Statusoppdatering om Alrek helseklynge

FOTO: UiB

I 2016 ble det klart at det skulle bygges et nytt helsecampus i Bergen. Grunnmuren er snart på plass, og åpningen nærmer seg med stormskritt. Men hvilke studenter skal egentlig flytte, og hva kan studentene oppnå med den nye tilværelsen?

Innsiktsredaktør

Katarsis skrev en artikkel i fjor om hvordan Alrek Helseklynge vil bli seendes ut, både utvendig og innvendig. Det kan du lese om her, eller se se den virtuelle illustrasjonen lenger nede i artikkelen.

Helseklyngen skal blant annet disponeres av medisin-, odontologi-, fysioterapi- og psykologistudenter. Det vil også være plass for sykepleier-, sosionom-, vernepleie-, radiograf-, tannpleie-, ernæring- og farmasistudenter.

Hvem som skal være der fra psykologisk fakultet er også kartlagt. Bente Wold, Dekan på psykologisk fakultet, forteller at det i alle fall blir for profesjonsstudenter når det gjelder internpraksis og nevropsykologisk utredning. Dette er kliniske praksisemner som inngår i de senere årene av studiet. I tillegg kommer studenter fra masterprogrammene barnevern, helsefremmende arbeid og Global Development, tilknyttet Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL).

Visedekan Per Einar Binder utdyper når det gjelder profesjonsstudentene.

– Hvilken hovedoppgave man velger å skrive kan også ha en innvirkning på hvor man kommer til å være. Resten av profesjonsundervisningen vil fortsette å være i Christies gate 12 (C12). Hvis det skal være noen på helseklyngen fra profesjon fra de tidligere årene, er dette noe som enda ikke er kartlagt.

Klinisk praksis kan bli komprimert

Førsteamanuensis og klinikkleder of Psykologisk poliklinikk for unge voksne, Kjersti Jorunn Arefjord, forteller at det kan være aktuelt at praksisen blir komprimert ned til to semestre når det gjelder profesjonsstudentene. Hun presiserer at det likevel vil være samme omfang, og at det ikke er snakk om at det skal bli mindre internklinisk praksis for studentene.

– Hvordan dette skal organiseres, og konsekvensene for studentene, er ikke drøftet eller bestemt, forklarer hun.

Arefjord har også inntrykk av at det vil være tilstrekkelig med teamkontorer for hver veiledningsgruppe, samt behandlingsrom.

– Dette er noe vi ved institutt for klinisk psykologi har jobbet hardt med for å få på plass, sier hun.

Ledelsen og studentene må satse for å få til tverrfaglig samarbeid

I utgangspunktet var Binder en av dem som var kritiske til å flytte Institutt for Klinisk Psykologi til Helseklyngen fordi han var redd det kunne splitte opp fakultetet. Katarsis har tidligere skrevet om hvordan han selv valgte å trekke seg som fakultetsrepresentant på bakgrunn av uenigheter.

Når det først er blitt vedtatt mener han imidlertid at det er viktig å se på hvilke muligheter en slik klynge kan gi for både forskning og undervisning. Han har hatt en løpende dialog med visedekan på medisinsk fakultet om nye mulige utdanningssynergier.

– Vi har lekt med tanken på å åpne opp for flere valgfag både på medisin og psykologi. Da er det muligheter for krysskoblinger hvor man tar emner på tvers av studieretningene, hevder han.

Studentrepresentant fra det Medisinske fakultet i den sentrale brukergruppen, Gard Aasmund Skulstad, sier seg enig i at helseklyngen blir et gyllent utgangspunkt til å bedre samhandlingen på tvers av helseutdanningene ved Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet. Han legger også til at dette krever stor grad av egeninnsats fra ledelsen ved de ulike utdanningene.

– Dette fordrer riktignok at studieledelsen ved de ulike utdanningene er villige til å satse litt, da dette ikke vil skje av seg selv, skriver han.

Studentrepresentant fra psykologisk fakultet, Thea Sveen, er også svært positiv. Hun mener Helseklyngen vil bli en unik arena for samarbeid, og at Bergen har mulighet til å bli fremtidens helsekraftsentrum. Én beskjed er likevel tydelig.

– Alt er lagt til rette for studentene for idémyldring og samarbeidsprosjekter, men det er opp til studentene å bære det frem sammen. Da har vi muligheten til å forme fremtidens helsevesen.

Christies gate 13 (C13) blir solgt

Binder illustrerer at selv om Det psykologiske fakultet sitt bygg i Vaskerelven blir solgt, vil det fremdeles være nok plass i Christies gate 12 (C12), som er tilholdssted for de fleste instituttene ved Det psykologiske fakultet i dag.

– Når C13 blir solgt er det i hovedsak pedagogikk-studentene som kommer til C12. Der vil det være nok av plass ettersom HEMIL-master-studentene også skal opp på helseklyngen, samt en gruppe profesjonsstudenter. Biblioteket faller bort og arealet vil dermed bli utnyttet på en annen måte, forklarer han.

Det blir fortalt at det også jobbes med å forhindre pendling så langt det lar seg gjøre for studentene. Det kan være spesielt relevant for profesjonsstudiene i intern klinisk praksis som skal oppholde seg på helseklyngen i to eller tre semestre. I det siste semesteret på intern klinisk praksis skal de imidlertid også ha samfunnspsykologisk praksis gruppevis, der noen grupper kanskje vil holde til på ekstern arbeidsplass.

– Noen ganger kan det likevel være aktuelt, spesielt på 10. Semester hvor man har noe samfunnspsykologi, sier Binder.

Til tross for at studentene blir delt opp mellom to campuser er Binder ikke bekymret for et splittet miljø blant studentene. 

– Da ser jeg heller på det slik at det er godt med et miljø av studentterapeuter som kan være på en annen arena enn de øvrige profesjonsstudentene i akkurat denne perioden. Dette kan gi fellesskap rundt det å fordype seg i klinisk psykologi og være i praksisopplæring, sier han.

– Et sted som gjør at man vil være der

Sveen fra kull 16 blir etter planen det første kullet som får prøve de nye lokalene. Sveen har besøkt Karolinska Institutt i Sverige, hvor mye av inspirasjonen er hentet fra. Nå gleder hun seg til å lese og jobbe på Alrek Helseklynge.

– Jeg er veldig imponert over hvor mye ressurser som blir lagt inn i det. Det blir et sted som gjør at man vil være der.

Annonse