#Psyktnormalt på timeplanen

Et førstehjelpsskrin for psykisk helse? Illustrasjon: Kamilla Vattekar

Å innføre psykisk helse som et fag i timeplanen blir ofte foreslått som en løsning for ungdommers psykiske helseplager. Men hvordan vil psykisk helse som skolefag helt konkret se ut? Og er dette veien å gå for å bedre den psykiske helsen hos barn og unge?

Psykt normalt
Under fjorårets Modum Bad-konferanse presenterte Sverre Urnes Johnson og Ragnfrid Nordbø et undervisningsprogram for psykisk helse på ungdomstrinnet. Dette programmet kan gi innblikk i hvordan psykisk helse som skolefag kan se ut. Undervisningsprogrammet har fått navnet #psyktnormalt, og normalt er et nøkkelord i undervisningen.

– Hvis du prater med ungdom som sliter psykisk, vil de rapportere at det de føler på innsiden ikke er normalt, de vil nemlig motsatt føle seg alene, og ha tanker om at de er de eneste som sliter med nettopp dette, sier Johnson.

Undervisningsprogrammet er et samarbeid mellom kommunen (Modum kommune) og spesialisthelsetjenesten (Modum Bad). Helsepersonell er ansvarlige for undervisningen, og dette kan blant annet være helsesøster, psykolog eller sosialarbeider. #Psyktnormalt består av fire undervisningstimer for åttende trinn fordelt på fire påfølgende uker. I tillegg blir det satt opp en oppfølgingstime et halvt år etter som skal oppsummere de viktigste punktene fra undervisningen.

Skal hindre et “fall ut i fossen”
Johnson og Nordbø vektlegger at #psyktnormalt er et forebyggende program. Undervisningen skal gi elevene verktøy som hindrer et “fall ut i fossen”, eventuelt at fallet blir kortere. De færreste lever i et vakuum, så det at nøkkelpersonene i elevenes liv kan støtte opp om det som er god psykisk helse, er essensielt ifølge Johnson. Foresatte og lærere får derfor tilbud om samme undervisning.

Kontaktlærer er tilstede under hele undervisningen for å ha muligheten til oppfølging og for å kunne ta opp tema på et senere tidspunkt. Misjonen til undervisningsprogrammet er å opplyse om psykisk helse, belyse hvordan følelser og tanker henger sammen og skape innhold til begrepet livsmestring.

Et rikt følelsesregister = en god psykisk helse
Et stort fokusområde i undervisningen er følelser. Elevene skal bli mer oppmerksom på følelsene sine, lære å skille mellom følelser, bli mer bevisst på hvordan en vurderer ulike følelser og samtidig lære å regulere dem.

– Hvis man spør ungdom “hva føler du nå?” er det stor sannsynlighet for å få “vet ikke” som svar. Vi ønsker at de skal lære om tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Men dette må erfares selv, hevder Johnson.

Filmsnutter og praktiske øvelser skal tilrettelegge for at elevene kan erfare ulike følelser. Et ønskelig læringsmoment er at selv om en klasse blir presentert for samme stimuli, vil hver enkelt oppleve ulike følelser og reagere på forskjellige måter.

Nordbø understreker at god psykisk helse handler om at alle følelser er tilgjengelig i deg, og at du klarer å variere mellom dem.

– Følelser er noe som endrer seg, og det er dette som er #psyktnormalt.

Tanker, atferd og konsekvenser
Et annet fokusområde i undervisningen er tanker og atferd. Et siktemål knyttet til dette er å øke bevisstheten om at elevene faktisk har et valg. Johnson understreker viktigheten av å utsette seg for ubehagelige situasjoner. Muntlig presentasjon i engelsk blir brukt som eksempel på hvordan tanker, følelser, atferd og konsekvenser påvirker hverandre.

– Før en slik presentasjon vil det være helt normalt å få tanker som “hva om jeg dummer meg ut”, sier Johnson.

Disse tankene skaper følelser av ubehagelig art, og det kan være fristende å droppe presentasjonen slik at en unngår disse tankene og følelsene. Men på lang sikt vil denne unngåelsesatferden skape problemer. #Psyktnormalt ønsker å bevisstgjøre skillet mellom kortsiktige og langsiktige konsekvenser overfor elevene, samt belyse hvordan bekymring og grubling spiller en rolle i en slik situasjon.

Ansvar for egen psykisk helse?
#Psyktnormalt kan omtales som et slags førstehjelpsskrin for psykisk helse. Det kan diskuteres om undervisningsprogrammet er enda et aspekt ved dagens selvhjelpskultur, hvor en får en verktøykasse og deretter skal reparere og fikse problemene på egen hånd. Nordbø poengterer imidlertid at noen tema ikke skal holdes alene, og informerer om hvor en kan søke om hjelp hvis en eksempelvis er berørt av vold, overgrep eller rus.

Det utføres flere prosjekter vedrørende psykisk helse i skolen rundt om i landet (1, 2, 3), men det har til nå vært lite forskning på effekten et slikt fag vil ha. Dette er nødvendig for å kunne si noe om psykisk helse på timeplanen er veien å gå for å bedre den psykiske helsen hos dagens unge. Før den tid inviterer Nordbø oss til å ta et blikk tilbake i tid, og se for oss en dag på ungdomsskolen:

– Når du kommer på skolen er det noen som skal snakke om psykisk helse. Hva vil du at de skal fortelle deg?

Årlig inviterer Modum Bad til konferanse om psykologi og samfunn. #Psyktnormalt var temaet for årets Modum Bad-konferanse som ble avholdt i slutten av oktober. Tendenser i barne- og ungdomskulturen og unges psykiske helse var på agendaen. Vil du lese mer fra Modum Bad? Les om hvordan selvrealisering kan bli en tvangstrøye her.

Referanser:
1) https://www.napha.no/content/21608/Ungdomsskole-far-psykisk-helse-som-fag
2) http://www.mentalhelseungdom.no/aktuelt/item/516-seier-for-psykisk-helse-i-skolen
3) https://napha.no/content/22099/Ungdom-vil-ha-psykisk-helse-pa-timeplanen