– Vi vil ha fordypningspraksis med sterkere universitetsforankring

Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad. Redigering: Simen Bø.

Visedekan for utdanning, Per Einar Binder, og emneansvarlig for ekstern praksis, Kjersti Arefjord, svarer debattinnlegget som kritiserte Det psykologiske fakultet for manglende oppfølging av studenter i ekstern fordypningspraksis.

I sitt innlegg påpeker Eirik Søderholm viktige forbedringspunkt for emnet PROPSY 316 ekstern fordypningspraksis ved profesjonsstudiet i psykologi. Norsk psykologutdanning hviler på scientist-practitioner modellen, hvor en viktig målsetting er at teori og praksis skal være integrert. Som program sensor-rapporten fra 2017 beskriver, så er det en god integrasjon mellom teori og praktiske ferdigheter på PROPSY306 Klinisk nevropsykologi, PROPSY307 Skole og opplæringspsykologi, PROPSY314 Intern klinisk praksis og PROPSY315 Samfunnspsykologi.

Da Psykologisk Fakultetet i 2014 tilpasset praksisomfanget i studiet til Europsy-kravene, ble omfanget av ekstern fordypningspraksis utvidet fra 16 uker til 19 uker, fem dager per uke. Tidligere var praksisen fire dager per uke og en dag per uke var satt av til hovedoppgave. Siste studieår var det også lagt inn teorikurs og en avsluttende muntlig praktisk ferdighetseksamen.

Som påpekt i innlegget, så gir måten ekstern fordypningspraksis er organisert på mulighet for en relativt stor grad av fleksibilitet for studentene. For enkelte studenter dreier det seg om muligheten av å ha praksis nærmere hjemstedet, og for andre om muligheten til praksisområder som ellers er vanskelig å få innpass på. For noen dreier det seg om mulighet for praksis i Sør-Afrika og Ghana. Alt dette er muligheter som ville være vanskelig å realisere dersom det var omfattende krav til undervisning og tilstedeværelse på campus.

Dilemmaet med dagens ordning, er at integrasjonen med studiet for øvrig blir for svak. Vår bekymring er at det går læringspotensial tapt når det er slik. Og dette læringspotensialet oppnås ikke om vi skal gå for en dansk modell, med kortere utdannelse og lisensperiode i etterkant. De nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosial-utdanning (RETHOS), som også omfatter psykologi (1)https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse–og-sosialfagutdanningene/programgruppene/programgruppen-for-psykologutdanningen/id2589063, vil innebære mer standardisering av de norske psykolog-utdanningene, blant annet med felles praksiskrav og krav til integrering av teori og praksis.

I forbindelse med RETHOS, vil vi fra i høst gå i gang med en revisjon av profesjonsprogrammet i psykologi. I denne forbindelse vil vi også revidere emnet ekstern fordypningspraksis. Vi ønsker og håper å finne en løsning hvor vi både kan ivareta fleksibiliteten som dagens ordning gir, og styrke universitetsforankringen og den teoretisk og forskningsmessige integrasjonen. For å få godkjent fordypningspraksis må samtlige studenter på hvert kull evaluere praksisen. Ekstern fordypningspraksis er et emne med gjennomgående svært positive studentevalueringer hvor de beskriver godt læringsutbytte, så her dreier det seg om å gjøre et godt og lærerikt emne enda bedre.

 

Per-Einar Binder, visedekan for utdanning

Kjersti Arefjord, emneansvarlig for PROPSY316 ekstern fordypningspraksis

Referanseliste   [ + ]

Annonse