Ubehagelige klassikere

En del klassisk litteratur i psykologi er preget av å være skrevet i en rasistisk og diskriminerende tid. Førsteamanuensis Hege Høivik Bye belyser hvordan, og hvorfor vi må forholde oss til det.

Jeg sukker tungt i det jeg lukker klassikeren Allport (1954) ⁽¹⁾Allport, Gordon W. (1954): The effect of contact (kp. 16). I: The nature of prejudice. Addison-Wesley, s. 261-282, som beskriver et sentralt tema i sosialpsykologi, nemlig kontakthypotesen. Kontakthypotesen tar for seg hvordan kontakt mellom ulike grupper kan redusere fordommer, gitt at noen vilkår imøtekommes.

Det snart 70 år gamle verket har vært svært innflytelsesrikt, og det refereres fremdeles i velrenommerte tidsskrifter. Klassikeren er tydelig preget av sin samtid, hvor mennesker med mørk hud systematisk ble diskriminert, og «n-ordet» flittig brukt.

Hvordan skal en forholde seg til klassikerne som er sentrale for å forstå psykologiske fenomener, men som i lys av samfunnsutviklingen, ikke tar seg så godt ut?

Hege Høivik Bye er førsteamanuensis ved institutt for samfunnspsykologi, samt emneansvarlig i sosialpsykologi (propsy309) på profesjonsstudiet. Bye påpeker at det er flere gode grunner til å ikke legge de eldre klassikerne på hylla.

– Valget om å inkludere Allport (1954) i litteraturen er basert på formålet om å imøtekomme de nasjonale retningslinjene for profesjonsstudiet.

Retningslinjene vektlegger at fremtidige psykologer ikke bare skal ha kjennskap til ståa i fagfeltet nå, men også den historiske utviklingen ⁽²⁾Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning. (2020). Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning (FOR-2020-01-03-16). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-01-03-16. Bye forteller videre at verket i seg selv ikke er rasistisk, men preget av at den ble skrevet i en dypt rasistisk tid.

– Opplevelsen av ubehag i møte forskning som bryter med samtidens normer, er ikke en rar reaksjon, forteller Bye.

Bye påpeker videre at reaksjonen i seg selv kan være nyttig.

– En kan reflektere over hvorfor en opplever et slikt ubehag, noe som gir innblikk i hvordan samfunnet har endret seg, sier Bye.

I tillegg forteller Bye at det finnes mye psykologisk litteratur som kan oppleves som ubehagelig, men som fortsatt er viktig.

– Temaer som seksuelle overgrep, partnervold og krig kan være ubehagelig å lese om, men kunnskap rundt disse temaene er likevel nødvendig.

Kan ikke begrense forskning

Til tross for at tidene har forandret seg, er det fortsatt temaer som er mer kontroversielle å forske på enn andre. Bye mener at ubehaget en opplever i navigeringen gjennom begreper og opplevelser ikke kan avgrense temaer en skal forske på. 

– Det er ikke slik at sosial ulikhet forsvinner dersom en slutter å forske på det, fastslår Bye. 

Det viktigste, ifølge Bye, er at en er sensitiv overfor gruppene en skal forske på. 

– En kommer langt med å ikke anta hvordan det oppleves for andre, sier hun. 

Takhøyde

Selv opplever Bye stor takhøyde i undervisning. Det er få temaer hun ville vegret seg for å adressere. Rammene en setter, anser Bye som avgjørende.

– Ambisjonen er å respektere alle, og unngå å støte noen. Det er ikke alltid enkelt å få til, men det betyr ikke at en kan la være å snakke om vanskelige tema. 

I undervisningen bruker Bye flere aktiviteter for at studentene i større grad skal få en dypere forståelse av sosialpsykologien. Det kan være alt fra å diskutere felles sosiale identiteter, til å vurdere hva folk flest synes om grupper. 

– Intensjonen er å oppdage de kategoriene vi er i, og hva det egentlig betyr for oss. Klasserommet skal være trygt, samtidig som en berører hva dette betyr for en selv. 

Med den historiske konteksten i margen

Så hvordan kan en navigere seg gjennom eldre litteratur? Bye har noen råd til undrende studenter. 

– Sett deg inn i når litteraturen kom ut, og bruk din historiske kunnskap til å forstå implikasjonene av den historiske konteksten. 

Bye påpeker også at studentene kan spørre emneansvarlig om å si noe om konteksten litteraturen er skrevet i. Selv fokuserer hun på å presentere rammene forskningen er publisert i, for å gi et helhetlig inntrykk. 

Å unngå å lese eldre litteratur kan være den enkle veien ut av ubehaget knyttet til disse verkene. Bye belyser derimot at det som psykolog er nødvendig. 

– Min jobb er ikke å beskytte studenter mot historien. Mange av poengene belyst i eldre litteratur er fortsatt relevante i dag. 

På spørsmål om hva vi vil gremme oss over å lese om om 60 år, humrer Bye. 

– En studerer strukturer som stadig er i forandring, og det vil garantert være noe som ikke ser like bra ut i fremtiden som nå. Men akkurat hva, det vet jeg ikke, smiler Bye.