For å sikre representasjon i undervisningsmaterialet har psykologstudenter bidratt til utvikling av en modul om kulturell ydmykhet i Elisabeth Schanches relasjonskurs på 8. semester.
For noen år siden, nevnte professor og psykologspesialist Elisabeth Schanche for studentene sine at hun var blitt mer bevisst på at språk og eksempler en trekker fram kan ha en ekskluderende effekt på andre som ikke er innenfor en gitt normgruppe. For eksempel deltakere med en annen kulturell bakgrunn. Studentene hennes repliserte med at hennes eget undervisningsmateriell ikke var særlig representativt.
– Vi savnet representasjon, spesielt når det gjelder kultur. Kasusene som ble representert var ofte et heterofilt par fra Norge. Det er ikke alle som kjenner seg igjen i det, forteller nå ferdigutdannede Nimrat Kaur Singh.
For bedre forståelse av pasienter med minoritetskulturell bakgrunn, hentet Schanche inn fem tidligere og nåværende psykologistudenter. Prosjektet tok form, med hjelp fra studenter som kjenner dette fra innsiden.
– De har erfaring med hvordan mennesker kan være forutinntatt og tro de vet noe om deg basert på hudfarge, skriver Schanche i en mail til Katarsis
Realistiske kasuistikker
To semestre senere er det produsert blant annet øvelser, filmklipp, podkast, og mer inkluderende kasus.
– Jeg har laget kasus som representerer litt flere, ikke bare norske, forteller Kaur Singh.
Sten Ravi Shaw og Kaaynat Afgun har erfart at de oppdaterte kasusene har falt i smak. Kasusene satte i gang flere gode refleksjoner.
– Det gjør en mer bevisst på holdninger og antagelser overfor andre. Vi blir utfordret til å reflektere over hva vi er komfortable med som psykologer, påpeker Afgun.
Selv om de fleste synes at kulturmodulen er aktuell, er det noen som ikke kjenner seg helt igjen i problematikken. Afgun bemerker at en kan benytte anledningen til å gå inn i seg selv og bli kjent med sitt eget ståsted i forhold til ulike kulturer. De håper at det vokser frem en nysgjerrighet blant studentene som resulterer i forskning, uavhengig av deres kulturelle bakgrunn.
Med utgangspunkt i personlige erfaringer
Modulen belyser ikke bare kultur, men også sosial tilhørighet og klasse. Også der er det stor forskjell mellom pasienter og psykologer på gruppenivå.
– Psykologer i Norge er jo en latterlig homogen gruppe. Modulen trekker frem problemstillinger som statistisk sett er sannsynlig å møte, men som en ikke har erfaring med selv, forteller Shaw.
Da Shaw tok til på profesjonsstudiet merket han selv et tydelig skille mellom vennene fra arbeiderklassebyen Porsgrunn og studievennene. For eksempel trekker han frem at 40% av psykologstudenter har foreldre med masterutdannelse, mens ⅔ av befolkningen ikke har høyere utdannelse.
– Det er vi som er rare, det er vi som skiller oss ut, påpeker Shaw.
Konsekvensene av å tilhøre ulike klasser gir kulturelle forskjeller. Psykologer og pasienter vil tendere til å tenke, leve, prate og verdsette ulikt.
Konsekvenser for kommunikasjon
Afgun forteller at det er typisk at psykologer antar at de og pasientene en har en felles forståelse av verden. Kaur Singh eksemplifiserer med at konseptet psykolog, ofte er ukjent for mennesker med annen kulturell tilhørighet.
– Mange har andre holdninger og erfaringer knyttet til helsevesenet. Kanskje kan de bekymre seg over at informasjonen de deler med psykologen vil brukes mot dem, fordi det har blitt gjort i landet de kommer fra. Skepsisen er derfor veldig forståelig, understreker Afgun.
Modulutviklerne mener at det mulig å tematisere at en har ulike kulturelle bakgrunner i terapi. Om man som psykolog er åpen og ydmyk med tanke på egne evner og kunnskaper, tror studentene at det vil være rom for både pasient og psykolog å si i fra om når noe ikke går som en ønsker.
De forteller at det er et gjennomgående problem at mennesker med minoritetsbakgrunn ikke kommer tilbake etter første time, og når dette skjer, vet en ikke hva som har gått galt.
– Er en bevisst på egen og andres kulturelle bakgrunn, så har en mulighet til å skape trygghet i terapirommet. Terapeuten kan erkjenne egne feil, og pasienten kan påpeke når potensielle brudd oppstår. Det muliggjør gjenopprettelse og reparasjon av allianse, slik at pasienten kommer tilbake til neste time, understreker Afgun.
Fornøyde med kunnskapsbank
Modulen er også forankret i forskning. De har blant annet tatt utgangspunkt i andre studenters hovedoppgaver.
– Vi har på en måte skapt en kunnskapsbank. Jeg tror det vil være nyttig å se tilbake på som ferdig psykolog når en opplever å komme til kort, poengterer Shaw.
Det er tydelig at modulutviklerne er fornøyde med resultatet så langt.
– Jeg ble nylig spurt om hva det største jeg har utrettet i livet. Svaret mitt var denne modulen, smiler Shaw fornøyd.
Også for den erfarne psykologen har modulen vært lærerik.
– Jeg har også tidvis kjent på skam over at jeg ikke har vært bevisst på dette før og har en rekke blindflekker. Det tror jeg har vært viktig. Dette er tema det er lett å ville unngå, nettopp fordi det er ubehagelig å se på seg selv og egne tendenser til å trekke slutninger basert på ting som hudfarge eller kultur.
Schanche påpeker at hun sitter hun igjen med mer ydmykhet overfor hvor lett det er å skape distanse, misforstå og ha et språk som sårer og lukker i møte med mennesker fra andre kulturer.
Inklusjonen av studenter har i dette prosjektet vært helt avgjørende mener Schanche. Erfaringene Schanche har tatt med seg fra samarbeidet, har gitt henne troen på å inkludere studenter i undervisnings utviklingen.
– De har gjort en solid jobb og jeg har lært så mye, konkluderer Schanche