Det hele startet med at Helse Bergen fikk i oppdrag å minske antall tilkallingsvikarer. Ved kartlegging av disse, kom det frem at en stor prosentandel av dem var studenter, hovedsakelig fra psykologi-, medisin-, og sykepleierstudiet. Dette markerte starten på en nytenkning for Helse Bergen – og et helt nytt prosjekt.
1. mars i år startet Helse Bergen, som det første helseforetaket i Norge, en pilot. Denne inkluderte ti medisinstudenter som fikk en 22 % fast stilling, der det ble planlagt 10 helger i turnus i løpet av ett år, og resterende timer, omtrent 20 timer per måned, skulle arbeides fleksibelt, etter avtale sammen med avdelingsleder. Dette ga rom for at studentene kunne arbeide mindre i eksempelvis eksamensperioder, og mer i perioder der de hadde mulighet, i tillegg til at de var sikret vakter. Etter en rask evaluering, viste dette seg å være en suksess, både for avdelingene og studentene. Derfor økte de i høst antall studenter, og tok også inn profesjonsstudenter på psykologstudiet.
– Helse Norge har sagt at vi skal kvitte oss med tilkallingsvikarer, men det kan vi jo ikke, da avdelingene har et hjelpebehov. Derfor må vi tilby noe annet, så de kan få hjelp når det trengs. Studenter vil jo gjerne jobbe mye, men samtidig er de avhengig av fleksibilitet. Derfor satte vi oss ned, og arbeidet frem et forslag til studentene, forteller Catrine Lohne, gruppeleder og rådgiver i Personal- og organisasjonsseksjonen i Helse Bergen. I tillegg er hun også prosjektleder for denne nysatsningen.
Attraktiv stilling for profesjonsstudentene
For studentene har denne stillingstypen vært svært attraktiv. Av seks utlyste stillinger, meldte 56 profesjonsstudentene sin interesse, og mange av disse ble også kalt inn til intervju. Faktisk møtte det opp så mange gode kandidater, at Helse Bergen så seg nødt til å ansette hele 12 profesjonsstudenter.
To av disse er Øystein O. Nødtvedt og Johanne Teigar Jacobsen, som etter jul starter på henholdsvis sitt 6. og 7. av totalt 12 semestre av profesjonsutdanningen. Begge er enige i at jobben vil gjøre dem travlere, men at den også vil gi en svært god erfaring under studietiden.
– Man får innblikk i mange komplekse sykdomsbilder, noe som er veldig greit å ha med seg tidlig i studiet. I tillegg får man også applisert den teoretiske kunnskapen man får via utdannelsen til virkeligheten i større grad, og slik lærer man gjerne bedre, sier Nødtvedt.
Jacobsen forteller at en av årsakene til at denne stillingen var spesielt attraktiv sammenlignet med andre utlyste stillinger, var muligheten til å rotere rundt på de ulike avdelingene, og at den vil gi en bred erfaring med ulike avdelinger og brukergrupper. Dette er også Nødtvedt enig i.
– Denne roteringsordningen, der vi får med oss ulike sektorer av psykiatrien gjennom studieløpet, gir oss en breddeerfaring som jeg tenker kommer veldig godt med, sier han.
– I tillegg har vi vært heldige, og blitt fulgt relativt tett i forkant av, og under, oppstartsfasen, der Catrine Lohne har vært svært dyktig som prosjektleder. Det har også vært arrangert samlingsdager og foredrag for oss, opplyser Jacobsen fornøyd.
Fornøyde arbeidsgivere og fornøyde arbeidstakere
Studentstillingene er lagt opp etter en karrieremodell på 4 til 5 år, og vil da inneholde arbeid på ulike seksjoner innenfor Avdeling for rusmedisin, samt ved ulike enheter innenfor Psykiatrisk klinikk, Klinikk for sikkerhetspsykiatri, og Distriktspsykiatriske sentre. Rotasjonen er basert på 1,5-2 år på hver enhet, og planen er at studentene skal være innom 2-3 ulike enheter, avhengig av hvor lenge de innehar stillingen. De vil da jobbe som assistenter, og utføre diverse miljøarbeid, alt etter avdelingens behov og rutiner. Studentene kan også få ansvar for enkeltpasienter som de følger i løpet av vaktene.
Lohne er sikker i sin sak da hun mener begge parter vil kunne få noe ut av prosjektet. Mens Helse Bergen vil kunne dra nytte av det i form av et redusert antall tilkallingsvikarer, i tillegg til at avdelingene får en arbeidsstokk som de har kjennskap til, vil studentene på sin side få en bred erfaring, og også få et helt annet blikk på pasientene og apparatet rundt dem ved endt utdanning enn hva de ellers ville fått.
En foreløpig evaluering fra avdelingslederne bekrefter Lohne sine antagelser: De er svært fornøyde. Tilbakemeldingene fra dem lyder at studentene er flinke, motiverte, engasjerte, interesserte, og stiller opp når det trengs. I tillegg viser uformelle tilbakemeldinger fra studentene godt fornøyde arbeidstakere. Dette rapporterer også Nødtvedt og Jacobsen.
– Jeg trives i jobben på Regional sikkerhetsseksjon ved Klinikk for sikkerhetspsykiatri. Det er en hyggelig arbeidsplass, og de ansatte er veldig dyktige i sitt arbeid. Når det er sagt, er det mange vonde skjebner, men vi forsøker å legge til rette for så mange gode dager som mulig, sier Jacobsen.
– Regner med at vi kommer til å ha ny rekruttering til høsten
På tross av at prosjektet er såpass nytt, mener Lohne at det kan se ut til å bli et suksessprosjekt.
– Vil det opprettes flere slike stillinger?
– Ja, vi håper at vi vil ta inn nye til neste høst. Vi jobber med det, og har en løpende kontakt med ulike avdelinger om det, men vi regner altså med at vi kommer til å ha ny rekruttering til høsten, sier hun.
Ved spørsmål om dette også kan bli sett på som et prestisjeprosjekt, mener Lohne at det var mange dyktige kandidater, og at det ble plukket ut de beste av de som var søkt.
– De som har fått jobben, får mye ut av den. De får også ulik kompetanse ettersom ordningen er lagt opp med rotasjon mellom avdelingene. Men om de vil stille sterkere i en fremtidig ansettelsesrunde på tross av at de var en av få som fikk denne jobben, spørs naturligvis de andres erfaring. De var de beste vi tok inn nå, følte vi, men om de er de beste når de er ferdig utdannede psykologer, det vet vi jo ikke, vektlegger hun avslutningsvis.