På sin Instagramprofil, @psykolog.pappa, deler psykolog Vidar Kristiansen kunnskap og erfaringer relatert til psykisk helse. Det har både vært lærerikt og utfordrende.
Til daglig jobber Vidar Kristiansen innenfor rus- og avhengighetsfeltet. Da han derimot var i pappaperm høsten 2021 savnet han fagfeltet sitt. Forloveden hans tipset ham om å formidle psykologi i sosiale medier. Det resulterte i @psykolog.pappa, som ett år senere har nesten 15000 følgere.
Hvorfor profilen hans har blitt populær har trolig flere årsaker. Selv peker Kristiansen på at mange har behov for innsikt.
– Folk flest kommer ikke i kontakt med psykiske helsevern, men har fortsatt et ønske om å forstå seg selv.
Kristiansen understreker videre at instagramkontoen ikke er et substitutt for å få psykologisk hjelp, men heller gir mulighet for innblikk i sin egen psykiske helse. Han tror ikke alle vil kjenne seg igjen i hans beskrivelser av de vanligste psykiske lidelsene og typiske tegn ved disse, og understreker at han trekker frem noen eksempler.
Ønske om å gjøre psykologi mer tilgjengelig
Formidling til mennesker med ikke-faglig bakgrunn var en av hovedmotivasjonene bak Instagram-kontoen. Under studietiden i Oslo opplevde Kristiansen at psykologi ble presentert og formidlet gjennom et teoritungt fagspråk.
– Ved siden av studiene jobbet jeg på en døgnavdeling, og der slo meg hvordan språket en bruker potensielt kan bidra til at en allerede asymmetrisk relasjon mellom pasient og helsepersonell vedvarer.
Etter å ha utviklet fagstoff som er mer tilgjengelig for folk flest, opplever Kristiansen at han har utarbeidet gode måter å forklare ulike tematikker på som han kan benytte i terapi.
– Å formidle fag til andre gjør at en lærer det bedre selv.
Det er ikke bare privatpersoner som har satt pris på innleggene.
– Fagfolk innenfor ulike profesjoner, alt fra andre psykologer til lærere, har gitt tilbakemelding om at fremstillingene av psykologiske tematikker er hjelpsomme.
Lite folkeopplysning om utbrenthet
Kristiansen har delt innlegg om alt fra personlighetstrekk og tilknytning, til symptomer på ulike diagnoser. I senere tid har han forsøkt å rette mer fokus på menneskets ressurser og hvordan oppnå bedring. Innleggene Kristiansen har erfart engasjerer mest omhandler utbrenthet, angst og grensesetting
– Jeg tror mange blir sykmeldt grunnet at utbrenthet er ikke en del av diagnosemanualen ICD-10, og det blir ikke snakket så mye om. Derfor tror jeg mange synes det er fint å få et rammeverk for å forstå disse symptomene og opplevelsene ut fra. Mange kjenner seg igjen i postene om nettopp utbrenthet.
Behov for hjelp i innboksen
Generelt sett er psykologen blitt tatt godt imot i sosiale medier. Kristiansen bekjenner at god kontakt med følgerne er avgjørende for å produsere innhold som møter behovene deres. Samtidig opplever han at mange tar kontakt med behov for hjelp, selv om han opplyser om at han ikke kan gi helsehjelp på profilen.
– Det som er mest krevende er at jeg kommer i besittelse av sensitiv informasjon som jeg har fått i egenskap av å være psykolog, som det ikke alltid er like lett å vite hva jeg skal gjøre med.
Selv har ikke Kristiansen kapasitet til å hjelpe alle som tar kontakt, og anbefaler dem å ta kontakt med fastlege eller psykolog.
Internett som arena for behandling
I forbindelse med et forskningsprosjekt Kristiansen var involvert i, ble han interessert i utbyttet mennesker har av terapi ansikt til ansikt sammenlignet med over nett. For å forsøke å imøtegå behovet for hjelp han opplever er til stede gjennom sin Instagramkonto, utøver Kristiansen fortiden terapi over nett, såkalt e-terapi.
– Forskningen på effekten av e-terapi sammenlignet med tradisjonell terapi er spennende, og jeg tror e-terapi kan fungere godt for noen pasienter, avslutter Kristiansen.