Plassmangel krymper internklinisk praksis

FOTO: UIB

Innsiktsredaktør og fotograf

Flyttingen til Alrek helseklynge medfører endringer av internklinisk praksis for profesjonsstudenter i psykologi ved UiB. Pasientkontakten vil kun vare i to semestre, og «pre-praktikum» blir innført. Dette er det delte meninger om på fakultetet. 

Roar Solholm er klinikkleder på Psykologisk poliklinikk ved Det psykologiske fakultet på UiB, samt emneansvarlig for PROPSY314, emnet som fungerer som «internklinisk praksis». Internklinisk praksis er når studentene skal prøve å behandle pasienter selv, med veiledning. Solholm har ledet utarbeidingsforslaget for endringene som vil skje vedrørende internklinisk praksis ved flyttingen til Alrek helseklynge

I den nåværende ordningen består studieemnet av tre semestre og 18 studiepoeng, der aktuelle tema er løpende integrert med pasientbehandlingen, med unntak av de første seks ukene som er satt av til aktuelle og nødvendige tema. Forslaget til løsning som skal tas opp i Kvalitetsutvalget for undervisning og evaluering vil bestå av pre-praktikum på 8. semester, mens behandling av pasienter vil bli konsentrert til 9. og 10 semester. 

– Pre-praktikum vil bestå av en samling nødvendige og praksisnære tema og øvelser som har til hensikt å sikre forsvarlig behandling og fremme terapiutvikling, forklarer Solholm. 

Annonse

Solholm presiserer at det nye forslaget for studieemnet fortsatt vil gå over tre semestre, og at det vil være på 18 studiepoeng som i dag. De temaene som tidligere er løpende integrert over tre semestre er samlet på 8. semester. 

– Kravene til pasientbehandling vil være det samme, altså samme antall pasienter og pasienttimer.

ROAR SOLHOLM: Plassmangelen kunne Solholm illustrere ved hjelp av plantegningene for Alrek helseklynge. FOTO: NANNA SKRAM

Uenigheter på fakultetet

Førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiB, Helge Holgersen, mener det er problematisk å kutte pasientkontakten ned til to semestre. 

– Pre-praktikum kan ikke regnes som praksis, fordi det ikke omfatter at studentene tar «rollen som psykolog» slik det defineres i Norge og EuroPsy, presiserer han. 

Selv om Solholm er klar på at emnet fremdeles vil bestå av 18 studiepoeng, mener Holgersen at det vil medføre kutt av praksis-studiepoeng. 

– Tap av studiepoeng kan føre til enda en granskning av studiet hos ELTE-advokatene, som får muligheten til å påpeke at profesjonsstudiet ikke overholder praksis-kravet om 60 studiepoeng (Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning sitt krav, red. anm.). 

Solholm på sin side forklarer at endringene er en del av et større puslespill som skal gå opp, og at studiepoeng ikke alltid vil reflektere det virkelige omfanget av et fag. 

– Til sammenligning med Oslo som har 25 studiepoeng på sin praktikum, har vi et veldig likt oppsett, sier han.

Fagutvalget for profesjonsstudiet i psykologi mener det er kritikkverdig at fakultetet gjør så betydelige endringer i en sentral del av studiet på bakgrunn av mangelfull planlegging heller enn av faglig funderte årsaker. 

– Dersom det i tillegg stemmer at det totale praksisomfanget på studiet nå blir for lite til å tilfredsstille nasjonale retningslinjer for psykologutdanningen, slik Holgersen hevder, er det selvsagt uakseptabelt, og vi forutsetter at dette vil bli adressert.

Holgersen mener den internkliniske praksisen, slik den er i dag, har vært en av kvalitetene ved profesjonsstudiet ved UiB. 

– Nå vil studenter i både Tromsø og Trondheim starte praksis henholdsvis et år og et halvt år før studentene i Bergen. 

Fagutvalget for profesjonsstudiet i psykologi mener det ikke er vanskelig å forestille seg mulige negative konsekvenser ved den nye ordningen. Utvikling av kliniske ferdigheter er en modningsprosess som krever tid, og den nye ordningen kan gå på bekostning av denne prosessen. 

– For noen kan det nok også gjøre profesjonsstudiet ved UiB mindre attraktivt enn tidligere, uttaler de. 

Holgersen mener at det nye forslaget ikke er begrunnet ut ifra mangler i dagens studieplan. 

– Etter min mening er det alltid et tidspunkt hvor man lærer mer av å gjøre ting, som å utføre praksis med virkelige pasienter, heller enn å snakke om å gjøre det. 

Før saken dukket opp var fagutvalget ikke kjent med at det var ytret et behov for pre-praktikum.

– I etterkant har vi imidlertid fått tilbakemeldinger om at en del studenter har ment at forberedelsene til praksis fremstår som utilstrekkelig. 

 Videre legger fagutvalget til at praksisforberedelser ikke må gå på bekostning av den faktiske praksistiden.

Solholm kan fortelle at studentene har vært fornøyd med emnet, men at de også har etterspurt «tydeligere emner». Pre-praktikum vil bli evaluert fortløpende, og andre kliniske fag vil bli revidert. 

– Målet er å få hele studieemnet opp til 25 studiepoeng. Hvordan det vil regnes i forhold til praksis er imidlertid litt uklart.

HELGE HOLGERSEN: Synes også ordet «pre-praktikum» er villedende. Han mener de teoretiske og forskningsmesige elementene i profesjonsstudiet selvsagt er pre-praksis, og når en ikke skal drive pasientbehandling er det ingen grunn til å skille dette fra ordinær undervisning. FOTO: NANNA SKRAM

Plassmangel som hovedårsak 

Plassproblemet handler i hovedsak om at gangene man oppholder seg i vil bli overfylt dersom det skal være tre kull på helseklyngen samtidig. Helseklyngen er bygget rundt konseptet om integrering og samhandling. Solholm mener dette ikke passer med helsetilbudet klinikken skal tilby. 

– Sikring av person- og helsedata og begrensning av innsyn er svært viktig å ivareta. Flyttingen utløser dermed behov for nødvendige endringer, og helselovgivning går foran studiene, sier Solholm.

Solholm forteller at problemene knyttet til plassmangel på helseklyngen har vært kjent lenge. 

– Under forrige fakultetsledelse satt jeg i en arbeidsgruppe der vi forsøkte å ta opp konsekvensene, men dette tok det daværende fakultetsstyret ikke hensyn til.

Holgersen mener det bør finnes en alternativ løsning på problemet. Han synes ikke at romsituasjonen på Alrek helseklynge bør bestemme studieplanen til studentene.

– Plassmangelen er årsaken til reduksjonen, men dette burde kunne ordnes ved hjelp av å finne alternative lokaler. Brakke-hus for internklinisk praksis hadde vært bedre enn å redusere praksisen.

Solholm er uenig med Holgersens forslag om å leie lokaler, og vil ikke være ansvarlig for en slik desentralisert klinikk. 

– Det blir, etter min oppfatning, for uoversiktlig og for lite kvalitetssikring. Det vil også kreve større ressurser. 

Solholm er imidlertid enig med Holgersen i at avgjørelsen om flyttingen var et forhastet vedtak hvor man ikke så konsekvensene klart. 

– Vi nådde ikke frem til den forrige ledelsen, og dagens ledelse har vært lojale til det eksisterende vedtaket i fakultetsstyret, sier Solholm.

FAGUTVALGET: Alle uttalelsene fra fagutvalget i denne artikkelen er utarbeidet gjennom fagutvalget som en helhet. FOTO: SANDER ROSØY

Kritisk til ledelsen 

Holgersen er kjent med at instituttet som helhet får mindre plass og dårligere forhold i nybygget, men at det ikke skulle være plass til dagens studieplan hadde han ikke trodd. Han mener at dersom fakultetsledelsen har vært involvert i både planlegging utforming og plassfordeling i Alrek helseklynge uten å melde inn plassmangel er dette svært beklagelig.

– Det er det jeg ville kalle en faglig fallitt, sier Holgersen.

 På spørsmål til fagutvalget om hvordan informasjonsflyten har vært, svarer de følgende:

– I denne saken ble vi informert om endringene etter de var bestemt, med beskjed om at det må bli slik fordi endringene er fremtvunget av plassmangel. I etterkant har vi, på forespørsel fra fakultetet, bidratt med fire studenter i en brukergruppe som har kommet med innspill til utforming av pre praktikum-emnet.

Holgersen er sikker på at endringen i praksisen kommer til å bli omtalt som kun «en liten justering». For han virker det som at fakultetsledelsen unngår alt som de tror vil bli opplevd som dårlige nyheter. 

– Nyhetsbrevene til ansatte forteller gjennomgående at det går strålende på veien til helseklyngen. At de må redusere sin praksis står det ingenting om, sier han. 

 Videre utdyper Holgersen at han har stor tro på universitetsledelsen.

– Jeg tror de ville gitt oss mer plass om dekanatet evnet å fremføre gode argumenter for det. Jeg har også tro på at studentene ser behovet for å verne om de kvaliteter som finnes ved studiet i dag. 

Annonse