Nyttårsforsett kan hindre deg i å nå målene dine

Innsiktsredaktør

Illustratør

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at nyttårsforsettene dine kommer til å gå i oppfyllelse. Statistisk sett, vil det være en løgn. 

Vi drømmer vel alle om en bedre kropp eller et mer velbalansert sinn. Gir tanken om endring faktiske endringer? Og hva skjer når “30-days-training-body-soul”-programmet ikke går som planlagt?

Saken fortsetter under annonsen

Noen nyttårsforsetter er bedre enn andre

Andelen som setter seg nyttårsforsetter varierer fra land til land. Over 40% i USA setter seg nyttårsforsetter, mens rundt 15% i Sverige gjør det samme (1)Oscarsson, M. (2020) A large-scale experiment on New Year’s resolution: Approach-oriented goals are more successful than avoidance-oriented goals. Plos One, 15(12), s. 1-13. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0234097. Hvor mange av disse som lykkes er usikkert. En longitudinell studie viste at bare 40% av personene som hadde satt seg nyttårsforsetter holdt dem seks måneder etter, og bare 19% to år etter (2)Norcross, J.C & Vangarelli, D.J. (1989) The resolution solution: Longitudinal examination of New Year’s change attempts. Journal of substance abuse, 1(2), s. 127-134, https://doi.org/10.1016/S0899-3289(88)80016-6. 

En nyere, svensk studie har undersøkt hvilke forsetter en faktisk lykkes med (3)Oscarsson, M. (2020) A large-scale experiment on New Year’s resolution: Approach-oriented goals are more successful than avoidance-oriented goals. Plos One, 15(12), s. 1-13. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0234097. Å forbedre fysisk helse var det vanligste målet å sette seg. Resultatene viste at personer med mål motivert av å oppnå resultater og motta positiv bekreftelse av andre, hadde signifikant større suksessrate enn personer som hadde mål motivert av unngåelse av nederlag. For eksempel vil et mål om å være best på ski i familien, ha større suksessrate enn mål om å ikke være dårligst på ski i familien.

Hva var målet nå igjen?

Personer i den svenske studien var delt inn i tre grupper hvor mengden støtte og veiledning til å sette mål, skilte gruppene. Gruppen som fikk mest veiledning opplevde ikke større suksess. Forskerne hevder at årsaken til dette var at denne gruppen satte mål som var mer spesifikke, målbare og tidsavgrenset. Deltakerne kunne derfor ha mer oversikt over hvorvidt de nådde målene sine. Et mål som “å komme i bedre fysisk aktivitet”, vil være mindre målbart enn “å trene to ganger i uken over fire måneder”. Ens egen vurdering vil derfor være mer nøyaktig, noe som igjen kan lede til flere nederlag (4)Oscarsson, M. (2020) A large-scale experiment on New Year’s resolution: Approach-oriented goals are more successful than avoidance-oriented goals. Plos One, 15(12), s. 1-13. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0234097. Hvordan håndterer en disse nederlagene?

Learning by doing, eller?

Taylor og Wilson viser at håndteringen av nederlag er avhengig av evne til å bruke reguleringsstrategien “cognitive appraisal” (5)Taylor, J. & Wilson, J. C. (2016), Failing time after time: time perspective, procratination, and cognitive reappraisal in goal failure. Journal of applied social psychology, 46(10), s. 557-564, https://doi.org/10.1111/jasp.12383. Ved hjelp av denne reguleringsstrategien tilegner man nye meninger til en hendelse. Dette endrer også de emosjonelle reaksjonene en har til hendelsen. 

Personer som evner å sette realistiske og kortsiktige mål, bruker “cognitive reappraisal” i stor grad. Dette gjør at de endrer synet på å ikke nå målet fra å være et nederlag, til å være en læringsmulighet. Dette skaper grunnlag for å forsøke å nå målet sitt på nye og bedre måter. 

Personer som setter langsiktige mål uten en klar strategi, vil i mindre grad tilegne ny mening til nederlaget. Dermed vil det ikke bli en læringsprosess, noe som gjør at en vil dvele lenger ved de utløste negative emosjonene. De gamle vanene reetableres og en forsøker ikke å nå målene på nytt (6)Taylor, J. & Wilson, J. C. (2016), Failing time after time: time perspective, procratination, and cognitive reappraisal in goal failure. Journal of applied social psychology, 46(10), s. 557-564, https://doi.org/10.1111/jasp.12383. Nyttårsforsetter som ikke oppfylles, kan resultere i at en slutter å arbeide mot målene en har satt seg. 

Med det skribler jeg ned mål om gode karakterer uten å lage en plan for det, slik jeg pleier å gjøre. Jeg dropper de andre nyttårsforsettene og satser på en bedre utgave av meg selv i Metaverse eller Omniverse.

Referanseliste[+]