Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Jeg tar på meg headsettet
Heldigvis fikk jeg et nytt til jul
Syntetisk skinn flasset av de gamle putene
Jeg trykker play
Støydempingen hysjer menneskene og trafikken i søvn
Stillheten varer ikke lenge
Mine sneglehus skal fylles med stemmer
De bittesmå hårene i ørene danser hemningsløst
Den indre monologen avvæpnes
Jeg lytter til tre menn snakke om rasisme
Tankene vandrer
Mitt indre narrativ er mindre skremmende nå
Rasismepraten mykgjør mine egne tanker
Det som tidligere føltes som et jernrør mot hodet
Er blitt en fløyelspute
Knuten i brystet løsner
«Battery low», sier en fabrikkert stemme i øret mitt
De tre mennene avslutter samtalen brått
Støydempingens dyssende effekt avtar
Igjen lytter jeg nakent til trafikken, menneskene og den indre monologen
Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.