Mer psykisk uhelse blant transpersoner

FOTO: Runa Kongsvik. FOTOGRAF: Paulina Tamara. LOGO: Seksualitetsopplysningen

Ansvarlig redaktør

Nye tall fra SHOT-undersøkelsen er en indikator på at samfunnet fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder transpersoners rettigheter. Grunnleggende behov som aksept, støtte og følelse av trygghet er et sentralt sted å starte. 

Runa Kongsvik, psykolog ved Klinikk for krisepsykologi, holdt 28.april et digitalt foredrag om kjønnsmangfold i regi av Seksualitetsopplysningen. Hun åpner foredraget med å avklare hva kjønns- og identitetsnormene er i dagens samfunn, og hvordan transpersoner skiller seg fra disse normene. 

– Heteronormen er når samfunnet antar at det er vanlig å være i forhold med en av det motsatte kjønn. Videre er man gjerne i et monogamt forhold, samt i en form for familiekonstellasjon. Cis-normen handler om at det er vanlig å identifisere seg med det kjønnet man blir tildelt ved fødselen. 

Når man bryter med én eller begge av disse normene, blir krevende spørsmål om kjønn og legning vanlige. Mange transpersoner opplever det som kalles kjønnsinkongruens, hvor det ikke er et samsvar mellom hvilket kjønn man er født med og kjønnsidentiteten sin. Det er ikke nødvendigvis alle som føler tilhørighet til et spesifikt kjønn og er binær, og man kan med dette være ikke-binær. 

Saken fortsetter under annonsen

– Hvis man ikke har samsvar og opplever smerte eller ubehag med kjønnsinkongruens, kan det være behov for kjønnsbekreftende behandling, sier Kongsvik. 

Foredragsdeltakere spør Kongsvik hva hun tenker om at det den siste tiden har vært mye oppmerksomhet rundt de som vil bytte tilbake til sitt opprinnelige kjønn. Kirurgien som gjøres når en gjennomfører kjønnsbekreftende tiltak er svært inngripende. Kongsvik viser til at statistikken peker på tall under én prosent, og en undersøkelse om hvorfor noen angret på behandlingen viste at det i liten grad var transisjonen i seg selv de angret på.

– Noen angret på enkelte inngrep, mens andre følte på negative reaksjoner fra omgivelsene. 

Manglende trygghet og støtte av samfunnet

Det er flere kjønnsbekreftende tiltak samfunnet kan gjøre. Fysisk følelse av trygghet, som muligheten til å gå ut på gaten som seg selv uten å være redd for negativ oppmerksomhet eller vold, er en viktig grunnmur. I fjor kom hatkriminalitet mot transpersoner inn i straffeloven. Tidligere har ikke transpersoner hatt et eget rettslig vern mot hatkriminalitet. Når hatkriminalitet mot transpersoner ikke blir loggført, vil det ikke være noe grunnlag for å skape endring for deres samfunnsposisjon.

Før gikk det under hatkriminalitet mot homofile. Endringen er viktig fordi registrering av angrep i feil kategori påvirker statistikken. Det gir også integritet til gruppen og øker følelsen av trygghet, sier Kongsvik. 

Et inkluderende støttenettverk er også sentralt. Kongsvik viser til en studie fra 2018 (1)Russell, S. T., Pollitt, A. M., Li, G., & Grossman, A. H. (2018). Chosen name use is linked to reduced depressive symptoms, suicidal ideation, and suicidal behavior among transgender youth. Journal of Adolescent Health, 63(4), 503-505. som viste at når transungdom fikk bruke sitt ønskede navn og pronomen på skolen og med venner, gikk depresjonssymptomene ned med 71%, selvmordstanker ned med 34% og selvmordsatferd ned med 65%. 

– Det å bekrefte noen med sitt ønskede navn og pronomen er et lavterskel, reversibelt kjønnsbekreftende tiltak som har veldig god effekt på psykisk helse.

SHOT-undersøkelsen fra 2020 viser at studenter med transidentitet har høyere forekomst av psykisk uhelse. Kongsvik mener SHOT-undersøkelsen er god å se på fordi deltakerne er med i kraft av å være studenter. Ser man bare på klinisk utvalg, kan forekomsten av helseplager bli kunstig høy. 

– Dessverre viser tallene at selvskading, tanker på selvskading, selvmord og selvmordsforsøk er høy hos transpersoner.

Prisen for å være normbryter

Hvorfor er det slik? Det å være trans er ikke lengre ansett som en psykisk lidelse. Ifølge Kongsvik handler en del av de høye tallene om prisen transpersoner betaler for å være normbrytere. Hun viser videre til NRK-sakene hvor foreldre nektet barna sine å se teater om å være født i feil kropp, og saken hvor en mor tok barnet sitt ut av skolen fordi de underviste om pronomenet «hen»

Transpersoner opplever at deres eksistens blir diskutert med sterke ord. Det bidrar til hvordan man tenker om seg selv og i hvilken grad man opplever seg trygg. 

Kongsvik kaller videre denne effekten for minoritetsstress. Minoritetsstress handler om kjønnsrelatert diskriminering, avvisning, vold og mangel på bekreftelse, for å nevne noe. De ytre stressfaktorene har ofte en direkte påvirkning på psykisk og fysisk helse. De indre stressfaktorene spiller også en viktig rolle. 

Hva skjer med en når man hører mennesker som konstant snakker nedsettende om deg og din identitet? Dette kan føre til at man må distansere seg fra mennesker man opprinnelig har omgitt seg med, og man kan internalisere holdningene man hører rundt seg, reflekterer Kongsvik. 

Å holde sin identitet skjult er også en stor belastning. Dersom man har opplevd å bli trakassert, vil det bygge seg opp negative forventninger. Tilhørighet til et miljø hvor man kjenner andre som seg selv, kan være en beskyttende faktor. 

– Selv om man lever med høy grad av ytre og indre stressfaktorer, kan det å være i et miljø og være stolt av sin egen identitet være beskyttende, forklarer Kongsvik.

Behov for kunnskap 

Selv holder Kongsvik samtalegruppe for ungdommer som utforsker sin kjønnsidentitet. Hun uttrykker at det er et mangfold av kjønn, og mange måter å identifisere seg på. Dette er viktig kunnskap å ha med seg når man treffer nye mennesker, både som lekperson og i faglig sammenheng. 

– Det er ikke alltid lett å huske hvem som identifiserer seg med hva, og dette er en øvingssak. Det er rom for å gjøre litt feil også, og ofte handler det om å vise at man gjør en innsats. 

Foredraget om kjønnsmangfold hadde hele 312 interesserte og nærmere 70 endelige deltakere. Leder i Seksualitetsopplysningen, Charlotte Sundstrøm, mener dette reflekterer et behov som ikke er dekket tilstrekkelig. 

– Det vi ser gjennom tilbakemeldinger er et voldsomt engasjement, og det betyr jo at folk søker kunnskap om dette. Det er motiverende!

Referanseliste[+]