Seksualitetsopplysningen er en ny organisasjon med visjon om å endre høyere utdanning. De mener det er på tide å sette sex, seksualitet og kjønn på dagsordenen.
Grunnleggerne har begge tydelige motivasjoner på hvorfor en slik organisasjon er nødvendig.
– I en undervisningssituasjon møtte jeg på flere negative holdninger til homofili. Det var kanskje naivt å tro at slike ting var over, og at dette var noe som hørte vår barndom til. At det fortsatt eksisterte var et sjokk.
Dette forteller Stina Hellesund, som har mastergrad i sosial- og kognitiv psykologi fra UiB.
– Det var da tanken om en psykologisk seksualitetsopplysning startet.
17. mai 2020 møter Hellesund tilfeldigvis Charlotte Sundstrøm som går profesjonsstudiet i psykologi, også ved UiB. De kjente til hverandre fra før via Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge. Ut over kvelden var idéen klar, og de bestemte seg for å starte Seksualitetsopplysningen.
2. februar 2021 er Seksualitetsopplysningen et faktum, med Sundstrøm som styreleder og Hellesund som nestleder. Til felles har de et brennende engasjement som kommer fra flere hold.
– Tidligere har jeg vært involvert i organisasjoner som jobber for en mer normkritisk formidling av disse temaene. Og så er det kanskje bare opplevelsen av å være «meg», å være kvinne, å utforske sin egen seksualitet, sitt eget kjønnsuttrykk og hvordan man blir møtt, sier Sundstrøm.
Styrelederen kan utdype at hun er vokst opp på et ganske lite sted. En gang kom hun hjem med kortklippet hår og det første folk spurte henne om på fest var om hun var blitt lesbisk.
– Det reflekterer jo forhåpentligvis ikke majoriteten sine holdninger, men enkelte holdninger der ute.
Hellesund på sin side skrev bacheloren sin i London om stereotypeaktivering og kjønnsuttrykk, og har tidligere vært programleder i Studentradioen sin podcast «Kvinneguiden».
– Jeg husker jeg sa jeg var feminist på ungdomskolen, og folk lurte på hva det var. Deretter gikk jeg rundt og var et leksikon for feminisme, sier hun.
Vil endre læreplanmål og undervise unge
Seksualitetsopplysningen har som mål å opplyse unge om sex, seksualitet og kjønn fra et normkritisk perspektiv. Visjonen deres er tredelt, med ulike grener i undervisning, sosialt samvær, samt et ønske om å endre læreplanmålene for folk som studerer psykologi i Norge.
– I første omgang skal vi bruke det engasjementet som finnes, og utvide vår egen referanseramme når det kommer til disse temaene. Og så kanskje når vi vokser, har vi større evne til å påvirke oppover og til å undervise unge, forklarer Sundstrøm.
Sundstrøm mener at sex, seksualitet og kjønn må bli anerkjent som viktig, men på en nyansert måte. Dette tror hun også at flere psykologistudenter kan ta med seg inn i fremtidige behandlingssituasjoner. Hun har erfaring med dette fra jobben sin i rusomsorg.
– Der jeg jobber har vi kjønnsdelt behandling fordi vi ser at de menneskene som er der har en kjønnet problematikk som for eksempel handler om overgrep.
Hellesund supplerer med et hverdagslig eksempel med begrepet «daddy issues», som blir brukt om kvinner i forskjellige kontekster. Hun mener det ikke skal mye til før man kan bli stemplet med dette.
– Vi stempler ikke «daddyene» i disse relasjonene. Hvorfor ikke det? Det synes jeg er veldig provoserende. Måten vi omtaler sex er avhengig av hvilket kjønn det er snakk om. Jeg vil bidra til å endre dette, sier hun.
Begge to har selv hatt lite undervisning på universitetet som omhandlet seksualitet, og de mener at måten man snakker om det innenfor fagfeltet er utdatert. Nå jobber de med å undersøke hvordan de selv kan gå frem for å bedre formidlingen.
– Det er viktig for oss at det vi bruker skal være evidensbasert. Nå har vi satt ned en fag- og pensum-gruppe som vi fortsatt rekrutterer til, som skal jobbe bredt med dette og orientere seg i fagfeltet som finnes, sier Sundstrøm.
«Ikke bli gravid og pass dere for klamydia»
De har foreløpig vært i samtaler med Medisinernes seksualopplysning i Bergen for å få et innblikk i hvilke temaer de ser at unge savner. Videre har de diskutert pedagogiske hensyn i møte med unge mennesker sammen med Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB.
Hellesund mener også at det bør bli et større fokus på at sex og seksualitet kan være en god ting, men også at det er store individuelle forskjeller.
– Hvor flott og godt det kan være, hvor sosialt og hvor mye det har å si for vårt velvære, føler jeg kan bli litt gjemt vekk i seksualundervisning i skolen. Per nå virker det som det er noe lærere må gjøre fordi det er viktig at barn og ungdom ikke blir gravide og får klamydia.
Samtidig som hun mener det er viktig å anerkjenne at sex har konsekvenser, tar Hellesund poenget om sexpositivitet videre, og forklarer at dette også kan være et godt utgangspunkt for å vite hvor de personlige grensene går. Sundstrøm sier seg enig:
– Tabuene du snakker om, skam og grensesetting, reflekterer også at det er underkommunisert i skolen, studier og i forskning. Man har ikke så lyst å ta i det, fordi det er et vanskelig tema.
Fargerike fremtidsutsikter
De beskriver dannelsen av organisasjonen som en snøballeffekt.
– Med en gang vi begynte å snakke om dette, ploppet det opp en gjeng med brilliante hoder som har vært med på å utforme idéen til mye mer enn det den var, sier Sundstrøm.
Hellesund kan fortelle at engasjementet har vært overveldende, og at de har fått mange gode tilbakemeldinger. Flere har sagt at de har tenkt på dette selv, og at det er så bra at et slikt konsept endelig er kommet på plass.
– Dette er en god mulighet for de som ikke har et etablert sosialt nettverk, å komme inn og skape en kultur sammen. Det er det som er så kult med å skape noe nytt, for her kan det være en helt annen type sjargong, kultur og humor enn det man har sett andre steder på fakultetet. Jeg håper at dette blir noe litt annerledes, fargerikt og spennende, avslutter hun.