Kontrollfreak

Skribent

Illustratør

Er du sliten? Går du rundt med en kronisk klump i magen? En klump som ikke ser ut til å gå noen vei, selv om du har mistet tellingen på antall dype innpust og solhilsener kroppen din har blitt utsatt for? Har du prøvd fjelltur og digital detox, men sitter fortsatt med en følelse av være eksistensielt mislykket? Får du angst av angsten og angster litt i samme slengen? Min kjære venn – er du en kontrollfreak?

Følelseslivet vårt er dynamisk. Akkurat som at livet er dynamisk. Mennesker kommer og går, kjæledyr dør i hytt og pine. En dag skinner sola, den neste angrer du bittert på at du valgte å bosette deg i Bergen. På mandag danser du til Abba mens du lager hjemmelaget sjokoladefondant, på tirsdag hører du på Leonard Cohen og angrer fortsatt bittert på at du valgte å bosette deg i Bergen. Ting endrer seg konstant, og hver minste lille ting kan gjøre at vi føler oss som nye utgaver av oss selv. Det er dette som er så vakkert med å føle – vi er alle på vår egen subjektive reise, med oppturer og nedturer, som både farger og svartmaler tilværelsen – og som til syvende og sist gjør oss alle til unike og interessante individer. I teorien.

Så, tilbake til denne klumpen som skamløst vokser videre. Kanskje sitter den i magen. Kanskje har den plassert seg pent i pannebrasken. Kanskje sitter den litt overalt og ingensteds. Det er i alle fall noe som ikke stemmer – og du kan ikke fatte og begripe hva du gjør galt. For det er nettopp det – du gjør jo ALT rett. Du trener som en gud. Du løper og løfter. Du spiser smoothiebowls og grønnkål til det tyter ut av øra på deg. For ikke å snakke om lesing. Du leser som en helt – pensum by day, Sapiens og Homo Deus by night. Du vanner plantene hver torsdag, de er jo tross alt det kjæreste du har. Likevel er det noe som skurrer. Du er sliten og nedfor, men skjønner ikke hvorfor. Du har jo alt under kontroll, så hvorfor føles det ikke sånn?

Husker du hva jeg sa om at følelseslivet er dynamisk? Jeg la bevisst inn en setning om døde kjæledyr for å fasilitere hukommelsen, men jeg forstår godt om det virket mot sin hensikt. La meg gjenta. Følelseslivet vårt er dynamisk – om vi tillater oss å kjenne på det. Følelser trenger plass, de kan jo tross alt være ganske store og kraftfulle. Det kan svinge voldsomt – fra topp til bunn til topp igjen, alt i løpet av kort tid. Det høres i grunn ganske slitsomt ut spør du meg. Likevel er det slik det funker. I teorien.

Saken fortsetter under annonsen

Så har vi deg da. Du som lever livet ditt innrammet av grønne shakes og stappfulle almanakker. Hobbymosjonisten med et treningsopplegg som en olympisk utøver, studenten som har bedre kontroll på økonomien enn sin 60 år gamle professor. En hverdag så rutinebasert at det blir en begivenhet av de sjeldne når smoothien plutselig blir rød og ikke rosa. Du har kontroll på utsiden, men det rakner fullstendig på innsiden.

Husker du hva jeg sa om at følelseslivet er dynamisk? Husker du neste setning? Ikke den om døde kjæledyr, men den om at livet også er dynamisk? Kanskje går de litt hånd i hånd – følelsene og livets svingninger. Kanskje legges det lokk på det ene når det legges lokk på det andre. Vi blir stadig påminnet om viktigheten av rutiner – kontroll på ditt og kontroll på datt. Sjokoladen er forbeholdt lørdag, og Gud forby om du dropper den planlagte treningsøkta til fordel for sofakos og lave skuldre. For kontroll – det skal man jo ha. Ikke tro du kan vike fra hverdagens rutiner uten at det vil få konsekvenser. Likevel kan det virke som at du i ditt desperate forsøk på å kontrollere tilværelsen, frarøver deg selv muligheten til å oppleve glede. Det er jo ikke rart du føler deg litt tom og mutt.

Har du tenkt på at kanskje klumpen slipper taket i det øyeblikket du slipper kontrollen? Kanskje er det rot på kjøkkenbenken som skal til for å rydde opp rotet i hodet? Jeg sier ikke at pendelen skal svinge fra én ekstrem til en annen, men at livet er til for å leves, ikke for å kontrolleres. Jeg sier ikke at oppskriften på lykke er å gi blaffen i plikter og ansvar, men at overveielse og konsekvenstenkning ved hver minste lille avgjørelse, kanskje ikke helt er veien å gå?

Katarsis Føler

«Katarsis legger ut en føler», er en spalte med mål om å vise den store variasjonen av følelser og hvordan de oppleves. Vil du bidra? Les mer her.
Annonse