Jeg har bygget meg en borg

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Ansvarlig redaktør

Illustratør

Jeg åpner pakken som har ligget i gangen noen dager. Flunkende nye bøker. En bekjent tipset meg om dem, mens mennesker danset rundt oss. Det danser ingen rundt meg nå, og hvem den bekjente var, vet jeg ikke. Jeg sitter hvertfall med tre nye bøker i fanget. Jeg og den bekjente vekslet sikkert mellom krass kritikk av ‘makta’, og tips om vin eller bøker. Innimellom snakket vi sikkert om hver vår dysfunksjonelle familie og dyrket et midlertidig, men omsorgsfullt bånd. 

Selvsagt skal jeg lese de bøkene. De skal bare godgjøre seg litt på nattbordet mitt. Der står de pent sammen med de andre bøkene som jeg har kjøpt i tidligere alkoholrus. Det var sikkert en bekjent, eller til og med en venn som tipset meg om de også. Det samme gjelder vinflaskene som ligger i vinskapet mitt. Det begynner å bli fullt nå. Det er synd jeg liker best øl. 

Vel, nå har jeg hvertfall bøkene, vinflaskene og noen beduggede minner om brådype samtaler. Jeg er tilfreds med fangsten, fordi de passer fint inn i hjemmet jeg skaper. Jeg bygger meg nemlig en borg hvor den spontankjøpte vinen og bøkene utgjør en heftig grunnmur. Utydelige bilder av bekjente skal jeg bruke som gardiner, mens jeg vever kritikken av høyresida sammen med trekk av sigaretter. De blir fine tepper. Det blir nok et møblert hjem det her. 

Noen ganger blir jeg forstyrret i byggeprosessen. Det sies at det er viktig å stoppe opp for å få perspektiv. Kanskje oppdager jeg feil med plantegningen, eller må ha noen større rom. Kanskje trenger jeg plass til de mange barkrakkene jeg har stjålet med meg fra de fete og intellektuelle barene jeg har vært på. 

Nå får jeg faktisk noen stikk i siden av en venn, som antyder at borgen jeg bygger ikke stemmer over ens med det jeg fikk byggetillatelse til av kommunen. Kritikken kommer frem i en diskusjon om hegemonisk maskulinitet og mannlige studenter som leser Dostojevskij og røyker rullings. Vennen min har oppdaget at jeg holder på å bli en slik student. Vi ler sammen. På innsiden ler jeg derimot ikke.

Utenfor borgen foregår det nå et slag. Det kan ikke være bare en fasade? Jeg leser Kafka frivillig og går lange turer fordi jeg synes det er godt. Balaklavaen min bruker jeg notorisk, ikke fordi jeg synes den er kul, men fordi den er veldig praktisk. Jeg spiser også fredagstaco og ser på farmen kjendis. For et par helger siden var jeg til og med på Heidis.

Hvorfor vil jeg være bedre enn andre? Eller rettere sagt, bedre enn meg selv? Jeg kan pusse rustningen og kalle på hoffnarren inne i borgen, men både jeg, rustningen og hoffnarren vet at de ikke eksisterer. Det eneste jeg pusser, er tennene mine, og den eneste jeg kaller på er kjæresten min for å ta med et glass vann til meg, når jeg har krøpet under dynen.

«Sjarmerende og unikt oppussingsobjekt til salgs», står det i finnannonsen, i det jeg legger den halvferdige borgen min ut for salg. Tilstandsrapporten avslører nok at dreneringen er dårlig, og at badene er TG3. Det er faen meg skjeggkre og linselus der også. 

Jeg vandrer hjemløs langs gatene. Av og til vinker jeg opp til de som kjøpte borgen. «Det er jo helt grusomt å bo her», sier de. «Grunnmuren består av bøker!». Slapp av sier jeg, dere klarer det nok, men en dag vil nok dere også flytte. De hater meg virkelig. Men jeg går heller gatelangs uten tilhørighet, enn å høre til i et fremmed hjem med dårlig drenering.

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.