Er hjernen skapt fordomsfull?

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
fordommeraleks-copy
Illustrasjon: Alexander Strandmyr.

Hvorfor er vi så redd for det ukjente? Kan dagens fremmedfrykt ha opphav i våre forfedres kamp om overlevelse?

Eleni Linnea Borgund
Skribent

Menneskets hjerne er spesialisert for å gi kjærlighet, omtanke og være god mot andre. Evolusjonspsykologer forklarer dette med at nære bånd var nødvendig for å leve lenge nok til å skape nye avkom i urtiden. Mennesker hadde behov for å hjelpe hverandre i kampen om overlevelse, hvor medlemmer i gruppen tok vare på hverandre og samarbeidet for at alle skulle få mat og unngå farlige situasjoner. Kan det være slik at «baksiden» av disse mekanismene også er grunnlaget til fordommer, fremmedfrykt og rasisme?

Det holdt nemlig ikke bare med sterk kjærlighet innad i gruppen for å overleve, det var også nødvendig å frykte det ukjente. Siden det var begrenset tilgang på ressurser, kunne ikke alle overleve. Da målet var å føre sine egne gener videre, var det lite hensiktsmessig å være åpen og positiv mot fremmede, eller å ha et ønske om å fordele ressurser med andre grupper. Man ville heller gjøre alt som stod i ens makt for å optimalisere forholdene for sine barn, ens partner, seg selv, og videre søsken, foreldre, andre slektninger og gruppemedlemmer. Dette kalte Darwin “kin selection” som han blant annet skildret i boken “The Origin of Species”.

Sagt på en annen måte er det sannsynlig at de som var skeptiske til ukjente mennesker hadde større sjanse for å ha ressursene for seg selv, og dermed hadde bedre muligheter til å leve lenge nok til å videreføre sine gener. På denne måten kan man gjerne si at vi mennesker som lever i dag etterkommere av skeptiske og fremmedfiendtlige stamfedre.

Siden evolusjonære forandringer i våre kropper går langsommere enn samfunnets utvikling, er ikke alle egenskaper hos mennesket lenger like nødvendige. Kroppshår, lagring av overflødig energi som fett, behov for regelmessig aktivitet og edderkoppfobi er ulike eksempler på mekanismer som før i tiden var helt essensielle, men som i dag ikke alltid er like viktige i samme grad som for tidligere generasjoner. Fremmedfrykt kan forstås på samme måte: En gang var det helt essensielt, mens i dag er det snarere et problem på globalt nivå.

Kan man ikke bare tenke seg om en ekstra gang?

En utfordring med fremmedrykt, er at fordomsfulle tanker oppstår automatisk og ofte ubevisst. Det er i dag få som ønsker å være fremmedfiendtlige, eller som sier høyt at de er det. Undersøkelser viser at det er færre som sier de er fordomsfulle i dag sammenlignet med for 50 år siden. Likevel har like mange ubevisste fordommer som tidligere. Bevisste fordommer er de vi er klar over at vi har, og som kan måles ved for eksempel et spørreskjema. Ubevisste fordommer må man finne ved hjelp av andre metoder, som å måle atferd mot en person fra eksempelvis en annen etnisk gruppe opp mot en fra samme etniske gruppe, bruke dataspill hvor en skal “skyte” farlige objekter, eller analysere og sammenligne hvordan arbeidsgiver opptrer mot mennesker fra egen gruppe i forhold til andre grupper i en jobbintervjusetting. Det er utført svært mange slike studier som viser at ubevisste fordommer er langt mer utbredt enn bevisste.

Betyr dette at vi er determinert til å være fremmedfiendtlige?

Nei. Selv om fremmedfrykt er en naturlig del av menneskets atferd, og noe alle vil oppleve i større eller mindre grad, er det både nødvendig og mulig å redusere fordommer. At fordommer ofte skjer automatisk betyr ikke at vi ikke kan finne måter å overvinne dem. Det er dokumentert at fordommer svekkes når man blir gjort oppmerksom på at en har automatiske fordommer, når en bevisst går inn for å bli kjent med mennesker fra en annen gruppe, eller når man oppfordrer seg selv og andre til å ta perspektivet til en fremmed.


Kilder:

Grwal, Daisy (2011). The Evolution of Prejudice. Scientists see the beginnings of racism in monkeys.

Hanson, Rick (2009). Buddha’s Brain: The Practical Neuroscience of Happiness, Love and Wisdom.

Myers David (2009). Exploring Social Psychology.

Okasha, Samir (2003). Biological Altruism. Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Dette innlegget er 6 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.