Familien mangler plass i terapirommet

Det vedvarende stressnivået hos familier av psykisk syke, kan skape dysfunksjonelle kommunikasjonsmønstre avgjørende for pasientens sykdomsforløp. Metoder for å hjelpe familiene viser god effekt på flere områder ⁽¹⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. Til tross for dette involveres familien i liten grad i de psykiske helsetjenestene ⁽²⁾Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman, A., Hilsen, M., Kallander, E. K., Kufås, E., Løvås, M., Peck, G. C., Skogerbø, Å., Skogøy, B. E., Stavnes, K., Thorsen, E. & Weimand, B., W. (2015). Barn som pårørende: En multisenterstudie. Helsedirektoratet. shorturl.at/gnAK3 , ⁽³⁾Reedtz, C. & Lauritzen, C. (2015). Barn med psykisk syke foreldre: Behov for nye rutiner og bedre implementeringsstrategier. Scandinavian Psychologist, 2, e10. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e10. 

Når en mor, en bror eller en sønn blir alvorlig psykisk syk berøres ofte hele familien. Mange opplever å få nye roller, alt fra økonomisk verge til emosjonell støtte. Hele 400 000 barn av foreldre med psykiske lidelser, havner selv i risiko for å få psykiske lidelser som depresjon, atferdsvansker og spiseforstyrrelser ⁽⁴⁾Reedtz, C. & Lauritzen, C. (2015). Barn med psykisk syke foreldre: Behov for nye rutiner og bedre implementeringsstrategier. Scandinavian Psychologist, 2, e10. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e10. Nettopp av den grunn er det lovfestet at barn som er pårørende har rett til adekvat oppfølging fra de psykiske helsetjenestene for voksne ⁽⁵⁾Helsepersonelloven. (2009) Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). https://www.regjeringen.no/contentassets/c6e80f44f6114a0a91a637c8060796ff/nn-no/pdfs/otp200820090084000dddpdfs.pdf. Helsemyndighetene fastslår i sine nasjonale faglige retningslinjer for behandling av alvorlige psykiske lidelser, at familien bør involveres i behandlingen ⁽⁶⁾Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. ISBN-nr. 978-82-8081-242-1., ⁽⁷⁾Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med Bipolare lidelser. ISBN-nr. 978-82-8081-235-3, ⁽⁸⁾Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP lidelser. ISBN-nr. 978-82-8081-246-9. Dette er i strid med tidligere normer innenfor det voksne psykiske helsevesenet, hvor barns problem ikke blir fokusert på før de selv blir henvist til behandling ⁽⁹⁾Reedtz, C. & Lauritzen, C. (2015). Barn med psykisk syke foreldre: Behov for nye rutiner og bedre implementeringsstrategier. Scandinavian Psychologist, 2, e10. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e10. En måte å styrke både familien, den syke og deres dynamikk, er å iverksette familiepsykoedukasjon, en velrenommert behandlingstilnærming ⁽¹⁰⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. 

Familien inn i terapi

Som et supplement til annen behandling kan familien inkluderes i behandling gjennom familiepsykoedukasjon (FPE). I behandlingen utstyres familien med kunnskap om den aktuelle lidelsen. For at behandlingen skal ha effekt, må flere elementer være til stede. Det legges vekt på mestringsstrategier, problemløsning- og kommunikasjonstrening ⁽¹¹⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. 

Sammen med en terapeut identifiserer familien et repertoar med effektive mestringsstrategier, også basert på deres egne erfaringer. Dette gjøres ved å anerkjenne  stressfaktoren ved å leve sammen med personer med alvorlige psykiske lidelser. Disse utfordringene kan lede til vedvarende, destruktive kommunikasjonsmønstre, som igjen kan ha stor innvirkning på tilstandsbildet over tid. For at familien skal kunne ivareta egen helse og livskvalitet må de utstyres med mestringsstrategier for den bestemte lidelsen ⁽¹²⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. 

Familiepsykoedukasjon gir færre tilbakefall på tvers av lidelser

Det er postulert at FPE har en positiv effekt på nivået av Expressed Emotion (EE) i familien. EE er en indeks som reflekterer familiens kritiske, fiendtlige eller emosjonelt overinvolverte holdninger overfor den syke. En metaanalyse har vist at høyt nivå av EE predikerer dårlig utfall på tvers av tilstander. Eksempelvis er det en signifikant sammenheng mellom høyt nivå av EE og tilbakefall ved schizofreni, bipolar lidelse og spiseforstyrrelse ⁽¹³⁾Butzlaff, R. L. & Hooley, J. M. (1998). Expressed emotion and psychiatric relapse. Archive og General Psychiatry. 55. s. 547-552. 

Den samme metaanalysen konkluderer med at det er mulig å endre nivået av EE ⁽¹⁴⁾Butzlaff, R. L. & Hooley, J. M. (1998). Expressed emotion and psychiatric relapse. Archive og General Psychiatry. 55. s. 547-552. En litteraturreview viser store forskjeller i tilbakefall blant schizofrene som får familieintervensjon, sammenlignet med de som bare får vanlig farmakologisk behandling. Nær 64% av de som får vanlig farmakologisk behandling får tilbakefall. Blant de som får FPE i tillegg er det under 28% av pasientene som får tilbakefall ⁽¹⁵⁾Taylor, T. L., Killaspy, H., Wright, C., Turton, P., White, S., Kallert, T. W. et al. (2009). A systematic review of the international published literature relating to quality of institutional care for people with longer term mental health problems. BMC Psychiatry, 9, 55. https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/1471-244X-9-55. Lignende resultater har vært vist på tvers av land som Pakistan, Kina og Italia ⁽¹⁶⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. 

Ringvirkningene er store

I tillegg er det andre positive effekter av FPE. Familiemedlemmer rapporterer bedre livstilfredshet, mindre bruk av helsetjenester og opplever færre fysiske symptomer. I tillegg deltar pasienten i større grad i arbeidslivet, enten gjennom arbeidstrening eller fast arbeid. Pasienten rapporterer også om et mildere symptomtrykk og fungerer bedre sosialt ⁽¹⁷⁾McFarlane, W.R. (2016). Famility interventions for schizophrenia and the psychoses: A review. Family Process. 55(3). s.460-482. https://doi-org.pva.uib.no/10.1111/famp.12235. Det er mye som tyder på at FPE gir et bedre liv for hele familien. 

Mangelfull oppfølgning av familier i Norge

Som nevnt er lovene og behandlingsretningslinjer endret for at familier og barn i større grad skal inkluderes i behandling. En multisenterstudie fra 2015 viser at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ikke på langt nær imøtekommer loven eller behandlingsretningslinjene. Dette er også i strid med familienes ønsker, hvor det er forespørsel om en mer helhetlig tilnærming til familien som mellom annet kan ta ansvar for hele familiens behov ⁽¹⁸⁾Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman, A., Hilsen, M., Kallander, E. K., Kufås, E., Løvås, M., Peck, G. C., Skogerbø, Å., Skogøy, B. E., Stavnes, K., Thorsen, E. & Weimand, B., W. (2015). Barn som pårørende: En multisenterstudie. Helsedirektoratet. shorturl.at/gnAK3 .  

Årsakene til at helsevesenet ikke strekker til er blant annet mangelfull identifisering og kartlegging ⁽¹⁹⁾Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman, A., Hilsen, M., Kallander, E. K., Kufås, E., Løvås, M., Peck, G. C., Skogerbø, Å., Skogøy, B. E., Stavnes, K., Thorsen, E. & Weimand, B., W. (2015). Barn som pårørende: En multisenterstudie. Helsedirektoratet. shorturl.at/gnAK3 . Videre har ikke spesialisthelsetjenestene ressurser eller kompetanse til å iverksette familiefokusert praksis. En evalueringsstudie av pårørende barns tilbud vektlegger at implementering av et helhetlig familieperspektiv ikke er en enkelthendelse, men en prosess. En slik prosess krever holdningsendringer gjennom hele organisasjonen, ressurser og tid til å implementere nye rutiner ⁽²⁰⁾Reedtz, C. & Lauritzen, C. (2015). Barn med psykisk syke foreldre: Behov for nye rutiner og bedre implementeringsstrategier. Scandinavian Psychologist, 2, e10. https://doi.org/10.15714/scandpsychol.2.e10. 

Videre kartlegging av familieperspektivet og utbredelsen i Norge må undersøkes kontinuerlig. Diskrepansen mellom lovverket og praksis viser at det er på tide at barns rolle som pårørende tas på alvor. Forskningen har vist at implementering av FPE kan hjelpe hele familien. Kanskje kan det hindre at dagens pårørende blir morgendagens pasienter.