Dette er endringene i ICD-11

Foto: Verdens helseorganisasjon (1)World Health Organization. (2018). ICD-11[Digitalt bilde]. Hentet fra https://icd.who.int
Diagnosemanualen ICD har ikke blitt endret siden 1990, da ICD-10 kom ut. Den 18. Juni 2018 ble et forslag til oppdatering i den nye ICD-11 lagt frem. Diagnoser er både lagt til, flyttet og fjernet.

Nanna Skram

Innsiktsredaktør og rekrutteringsansvarlig og skribent

nanna@katarsisuib.no




ICD (International Statistical Classification of Diseases) blir brukt av over 100 land og er laget av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Revisjonen til ICD-10, ICD-11, har derfor blitt publisert i god tid slik at landene kan forberede seg med hensyn til oversettelse og testing før den implementeres (2)World Health Organization. (2018, 18.6). ICD-11 is here!. Hentet fra https://www.who.int/classifications/icd/en/ . I starten av 2019 vil ICD-11 bli evaluert av WHA (World Health Assembly), det utøvende organet til WHO, og må motta støtte for å fortsette prosessen videre. Prosessen er lang, og vi kan dermed ikke forvente å ta i bruk ICD-11 før i Januar 2022 (3)World Health Organization. (2018). World Health Assembly. Hentet fra https://www.who.int/mediacentre/events/governance/wha/en/
.

Det er ikke lenger flere forskjellige personlighetsforstyrrelser, men kun én; personlighetsforstyrret

De største endringene omhandler avhengighetslidelser og skillet mellom ulike typer kompulsive lidelser. Andre diagnostiske kategorier som er i endring er traumerelaterte lidelser og personlighetsforstyrrelser. En lenge etterlengtet diagnose er også lagt til, nemlig ADHD. Den erstatter den eldre diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse (4)Helsedirektoratet. (2018). Sammenlikning av Hyperkinetiske forstyrrelse og AD/HD. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=sammenlikning-av-hyperkinetiske-forstyrrelse-1290. Noen av endringene er allerede kjent for mange. For eksempel har det lenge vært kjent at diagnosen Aspergers Syndrom er fjernet fra manualen,og blir erstattet av autismespekterforstyrrelser slik som i DSM-V. Andre mye omtalte endringer, eller ønsker om endringer, gjelder de mange personlighetsforstyrrelsene (5)World Health Organization. (2018, 18.6). 06 Mental, behavioural or neurodevelopmental disorders. Hentet fra https://icd.who.int/browse11/l-m/en#/http%3a%2f%2fid.who.int%2ficd%2fentity%2f334423054.

Kun én personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser i ICD-10 er som kjent delt inn i 3 hovedgrupper med tilhørende undergrupper. De tre hovedgruppene betegnes som “eksentriske”, “dramatiske” og “engstelige” (6)Ronald J. Comer., Jonathan S. Comer. (2018). Abnormal Psychology (10th edition) New York:Worth Publishers..  Kritikken mot denne kategoriske inndelingen har i størst grad handlet om at det er vanskelig å skille de forskjellige gruppene fra hverandre på grunn av overlapp i diagnostiske kriterier,  i tillegg til at det er svært mange som fyller noen kriterier for en personlighetsforstyrrelse (7)Geoffrey M. Reed. (2018). Progress in developing a classification of personality disorders for ICD-11. World Psychiatry, 17(2), 227-229. doi:10.1002/wps.20533

I ICD-11 er diagnosemetoden helt annerledes. Istedenfor at en pasient blir utredet i forhold til om han eller hun oppfyller diverse kriterier til flere forskjellige personlighetsforstyrrelser, vil det nå jobbes ut i fra forskjellige dimensjoner av personlighetstrekk. Med andre ord er det er ikke lenger flere forskjellige personlighetsforstyrrelser, men kun én; personlighetsforstyrret (8)World Health Organization. (2018, 18.6). 6D11 Prominent personality traits or patterns. Hentet fra https://icd.who.int/browse11/l-m/en?fbclid=IwAR2RT2GV2xjtgzpUnGwuUqvSm_ttTBM2m6CwtY_ZL9gmf6xDsR1pGa_f9II#/http%3a%2f%2fid.who.int%2ficd%2fentity%2f1128733473. De fem trekkene er negativ affekt, vansker med tilknytning, disinhibisjon, dyssosialitet, og tvangspreget personlighet (“Anankastic”) (9)Bo Bach, Martin Sellbom, Matthias Skjernov, Erik Simonsen., (2017). ICD-11 and DSM-5 personality trait domains capture categorical personality disorders: Finding a common ground. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 52(5), side 9..

De fem trekkene vil bli vurdert på en alvorlighetsgrad i tre dimensjoner; mild, moderat og alvorlig. Noen vil kanskje legge merke til at psykotisisme, som kjent fra “Big 5”, ikke er nevnt som et trekk. ICD-11 anser nå ikke lenger den første “eksentriske” gruppen som personlighetsforstyrrelser, og disse symptomene blir nå heller sett i sammenheng med lidelser på schizofrenispekteret. For øvrig er det også lagt større vekt på de tvangspregede lidelsene, som i høy grad er OCD-relatert (10)Geoffrey M. Reed. (2018). Progress in developing a classification of personality disorders for ICD-11. World Psychiatry, 17(2), 227-229. doi:10.1002/wps.20533Ved å fjerne de mange kategoriene av personlighetsforstyrrelser, har mange poengtert at det også motvirker stigmatiseringen av diagnosen (11)Jonathan D. Raskin. (2018, 25.juli). What’s New in the International Classification of Diseases?. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/gb/blog/making-meaning/201807/what-s-new-in-the-international-classification-diseases?fbclid=IwAR3cSb-9mkwZDU2JRzF7LKGHvlyBTnIooi6Qssy4KDPYjjf7xAcwbDsv8Kw.

Sex-avhengighet er ikke lenger en avhengighetslidelse

Andre diagnoser som har vært utsatt for stigmatisering er avhengighetslidelser og det man før kalte for “sex-avhengighet”. “Sex-avhengighet” blir i ICD-11 ikke lenger klassifisert som en avhengighetslidelse, men som en kompulsiv lidelse. Den nye diagnosen kalles for en kompulsiv-seksuell-adferdslidelse, og blir nå forklart som en handling man selv ikke har kontroll over, grunnet redusert impulskontroll. Det kan imidlertid ligne på en avhengighetslidelse ettersom det blir definert som en lidelse hvor man velger kortsiktig glede fremfor å tenke på mulige langsiktige konsekvenser (12)Jon E. Grant ,Murad Atmaca ,Naomi A. Fineberg ,Leonardo F. Fontenelle ,Hisato Matsunaga, Y.C. Janardhan Reddy ,Helen Blair Simpson ,Per Hove Thomsen ,Odile A. van den Heuvel ,David Veale, Douglas W. Woods, Dan J. Stein., (2014). Impulse control disorders and “behavioural addictions” in the ICD‐11. World Psychiatry, 13(2), 125-127. doi:10.1002/wps.20115.

En avhengighetslidelse som er lagt til manualen er en diagnose som har utviklet seg i takt med den teknologiske tiden vi lever i; gaming-lidelse. Det blir klassifisert som en lidelse dersom gaming får store konsekvenser for funksjon i hverdagen, samt at det har vært tilstede i minst et år (13)World Health Organization. (2018, September). Gaming disorder. Hentet fra https://www.who.int/features/qa/gaming-disorder/en/

Kritikken mot  disse diagnosene har imidlertid ikke latt vente på seg. Spørsmål som “er det en lidelse å ha mye sex?” eller “hvor mye kan man spille før man blir diagnostisert?” blir stilt sammen med anklager om stigmatisering og unødvendig patologisering (14)Jonathan D. Raskin. (2018, 25.juli). What’s New in the International Classification of Diseases?. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/gb/blog/making-meaning/201807/what-s-new-in-the-international-classification-diseases?fbclid=IwAR3cSb-9mkwZDU2JRzF7LKGHvlyBTnIooi6Qssy4KDPYjjf7xAcwbDsv8Kw (15)Tim Scott. (2018, 18.juni). World Health Organisation – Gaming Disorder FAQ. Ukie. Hentet fra https://ukie.org.uk/article/2018/06/world-health-organisation-gaming-disorder-faq.  

En diagnose som er fjernet på bakgrunn av unødvendig stigmatisering og utvidet forskning, er den tidligere diagnosen “transseksualisme”. Nå blir denne tilstanden omtalt som “kjønns-inkongruens” og er ikke lenger en psykisk lidelse, men en tilstand som omhandler seksualhelse. Med denne endringen er håpet å gi økt forståelse for at dette er et medisinsk og ikke et psykisk problem (16)Jonathan D. Raskin. (2018, 25.juli). What’s New in the International Classification of Diseases?. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/gb/blog/making-meaning/201807/what-s-new-in-the-international-classification-diseases?fbclid=IwAR3cSb-9mkwZDU2JRzF7LKGHvlyBTnIooi6Qssy4KDPYjjf7xAcwbDsv8Kw.

Traumerelaterte lidelser

Katarsis har tidligere skrevet om den nye diagnosen forlenget-sorg-reaksjon i forbindelse med Senter for Krisepsykologi sitt 30-års jubileum. Psykologiprofessor Atle Dyregrov meddelte da at han hadde vært tilhenger av innføringen for denne diagnosen lenge. Det kan du lese om her.

Forlenget sorgreaksjon er forskjellig fra en normal sorgreaksjon fordi intensiteten på sorgen vedvarer over tid, nærmere bestemt mer enn seks måneder. Hovedkjennetegnene er funksjonstap i hverdagen, sterk lengsel eller overopptatthet av avdøde. Andre aspekter kan være benektelse for tapet, skyldfølelse, bebreidelse av andre og tanker om hvordan tapet kunne vært unngått. Måten diagnosen skiller seg fra depresjon avhenger blant annet om hvorvidt tankene kun handler om avdøde, eller om de er utviklet seg til å bli generelt negative (17)Kristensen, P., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2017). Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? Tidsskrift for den norske legeforening, 137 (7-8), 538–539.. Forskjellen fra PTSD er i hovedsak at  tilbakeblikkene på den avdøde gjerne er positive og noe personen oppsøker med vilje (18)Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. TIDSSKRIFT-NORSK PSYKOLOGFORENING, 43(8), 780-781.. Noe av kritikken mot denne diagnosen omhandler spørsmålet om det finnes en korrekt sorgreaksjon og sørgetid.

Mens én traumerelatert lidelse er lagt til, er en annen blitt fjernet; akutt stresslidelse. Denne diagnosen blir ikke lenger sett på som en lidelse, men simpelthen en reaksjon på traumer, og noe som kan påvirke den psykiske helsen. Det er også gjort endringer når det gjelder diagnosen PTSD, en diagnose som nå har fått en smalere definisjon. Dette er fordi en ny diagnose har inntatt feltet; kompleks PTSD (19)Jonathan D. Raskin. (2018, 25.juli). What’s New in the International Classification of Diseases?. Psychology Today. Hentet fra https://www.psychologytoday.com/gb/blog/making-meaning/201807/what-s-new-in-the-international-classification-diseases?fbclid=IwAR3cSb-9mkwZDU2JRzF7LKGHvlyBTnIooi6Qssy4KDPYjjf7xAcwbDsv8Kw.

PTSD blir nå karakterisert av de tre hovedtrekkene gjenopplevelser, unngåelsesadferd og en økt opplevelse av trusler og redsel. Kompleks PTSD skiller seg fra dette ved at det i tillegg er vansker med følelsesregulering, selvkritikk og interpersonlig og relasjonell inkongruens. Målet med skillet er å fange opp individer som har problemer utover selve traumet (20)Thanos Karatzias, Marylene Cloitre, Andreas Maercker, Evaldas Kazlauskas, Mark Shevlin, Philip Hyland,Jonathan I. Bisson, Neil P. Roberts, Chris R. Brewin.,(2017). PTSD and Complex PTSD: ICD-11 updates on concept and measurement in the UK, USA, Germany and Lithuania. European Journal of Pshychotraumatology, 8(7), 1418103. doi:10.1080/20008198.2017.1418103. Dette kan være spesielt viktig med tanke på valg av behandling samt prognose.

Veien videre

Hvordan endringene vil bli tatt i mot når det blir gjennomført i praksis gjenstår å se. At nye versjoner av diagnosemanualer kan endre statistikken, er sett eksempler på tidligere. For eksempel ble ADHD diagnostisert hyppigere i USA enn i Norge etter at det ble innført som diagnose i det amerikanske diagnosemanualen DSM-V, mens Norge har holdt seg til hyperkinetisk forstyrrelse. ADHD er en diagnose som viser mindre abnormalitet enn hyperkinetisk forstyrrelse, og kan favne om flere individer, grunnet flere mulige kriterier. Trenden blir derfor antatt å øke i form av at flere blir diagnostisert med ADHD (21)Helsedirektoratet. (2018). Sammenlikning av Hyperkinetiske forstyrrelse og AD/HD. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=sammenlikning-av-hyperkinetiske-forstyrrelse-1290.

Notis: Artikkelforfatter har ikke tatt for seg alle endringene, men noen av hovedpunktene.

Referanseliste   [ + ]

Annonse