Klinikk for krisepsykologi markerte 30 år, og i den forbindelse holdt senteret konferanse. På veien videre ønsker de å få til det samme fokuset på sorg som de har opparbeidet på katastrofer.
Fra og med 2010 har det vært beredskapsplikt i alle kommuner, og etter 22. Juli har proaktiv planlegging blitt satt på agendaen. I 2017 mottok senteret 10 millioner i støtte.
– Etter 22. juli var det i Helsedirektoratet ingen tvil om hvor viktige vi var, og etterhvert skjønte mange politikere at senteret måtte tas vare på, forteller Dyregrov.
De forteller om all krisehjelpen som kom etter 22. juli, men at det ikke var gitt at de visste hvordan man skulle opptre selv om man var lege eller psykolog. For eksempel kan dype samtaler like etterpå forverre situasjonen, og konkrete metoder og praktisk hjelp er viktig. De to viktigste tingene som kan gjøres like etter er å roe ned, altså få ned aktiveringen ved hjelp av informasjon, i tillegg til fleksibilitet.
– En del av planene vi legger passer ikke til situasjonen, og da må vi tilpasse oss og la situasjonen styre. Man kan ikke ta kopi fra en situasjon til en annen, spesifiserer Dyregrov.
Støtten klinikken mottok av stortinget i fjor, var resultatet av et langvarig arbeid med å opplyse og påvirke politikere. Under foredraget forteller de om et godt samarbeid, og at Helsedirektoratet har gjort en kjempeinnsats for å løfte kompetansen. Nå håper duoen at det samme vil skje på sorgområdet.
– Det har vært lagt mest vekt på traumer, men dødsfall generelt og de verste dødsfallene gir både traumer og kompliserte sorgreaksjoner i mange tilfeller, utdyper Dyregrov.
En samfunnsøkonomisk god investering
Fordi sorg et blitt sett på som normalt og noe som hender alle, har det fått lite oppmerksomhet i helsevesenet. Forlenget sorgreaksjon er nå blitt en diagnose som rammer 10-15%. Dyregrov mener tallene er enda høyere.
– Jeg vil anslå at rundt 20% får en komplisert sorgreaksjon. Dette gjelder ulike typer komplikasjoner fra forlenget sorg til avstengt sorg. Hvis man regner på at 50 000 mennesker dør årlig i Norge og at hver av disse har 5-6 nære pårørende, ser man at behovet absolutt er der for god oppfølging.
I Tidsskrift for Den Norske Legeforening (1)Kristensen, P., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2017). Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? Tidsskrift for den norske legeforening, 137 (7-8), 538–539. definerer Dyregrov forlenget sorg som en umiddelbar sorgreaksjon som vedvarer over tid, i motsetning til normal sorg som får en svakere intensitet etter hvert. Dette medfører betydelig funksjonstap, og hverdagen blir vanskelig å komme tilbake til. Hovedkjennetegnene er en sterk lengsel eller overopptatthet av avdøde.
Artikkelen handler om hvordan diagnosen er forskjellig fra depresjon. En av hovedforskjellene er hvorvidt tankene fremdeles kun handler om avdøde, eller om de er blitt generelt negative. Allerede i 2006 skriver Dyregrov i Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2)Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. TIDSSKRIFT-NORSK PSYKOLOGFORENING, 43(8), 780-781.om diagnosen, og sammenligner det med PTSD på noen områder. Forskjellen fra PTSD er at tilbakeblikkene gjerne er positive og noe personen kanskje oppsøker med vilje fordi det er gode minner.
Andre aspekter ved diagnosen kan være benektelse for tapet, skyldfølelse og bebreidelse av andre, tanker om hvordan tapet kunne vært unngått, og vanskeligheter med å gå videre i livet. Diagnosen kan bli stilt etter allerede seks måneder. (3)Kristensen, P., Dyregrov, K., & Dyregrov, A. (2017). Hva skiller forlenget sorg-forstyrrelse fra depresjon? Tidsskrift for den norske legeforening, 137 (7-8), 538–539.
Videre forklarer han at det er mange helseproblemer knyttet til sorg. Alvorlige sykdommer, tidligere død og generelt dårligere immunsystem kan være konsekvenser. Han trekker frem en svensk studie av Wilcox som har vist at foreldre som mister barn plutselig har 10 ganger så mange sykemeldinger over 3 uker enn de som ikke har mistet. Er det forventet dødsfall er det 5 ganger så mange.
– Sett i dette perspektivet vil oppfølging også være en god samfunnsøkonomisk investering, argumenterer han.
I tillegg til å se til Sverige, peker Dyregrov mot Danmark. Der har de etablert et nasjonalt sorgsenter. Han mener vi bør følge etter dem på dette området. Der støttes de også opp av store nasjonale fond som Hansafondene, som setter i gang masse spennende.
– Nå er diagnosen «forlenget sorgreaksjon» kommet i ICD-11, noe jeg har vært tilhenger av lenge, fordi det gir fokus på sorg og klarner veien for bedre behandling for de som trenger det, sier han.
Nye verdier
Noen grupper er vanskelige å fange opp, og faller utenfor helseapparatet. På konferansen diskuterer Jan Inge Kristoffersen blant andre, påvirkningen av sosiale medier. Det er mange unge som lever mye gjennom sosiale medier, og flere har mer enn 500 venner på Facebook. Ungdommer har også ofte en «nær» tilgang til følelser. Ved for eksempel et selvmord vil det derfor være flere som føler seg berørt, og slik blir det en langt større tilskuergruppe enn før.
Et annet eksempel på tilskuergrupper er ofre av terror som nå har transnasjonale konsekvenser.
-Jeg har hatt pasienter som var rammet av terror i storbyer i utlandet. For eksempel anslår de en tilskuergruppe på 30 000 under terroren i Nice, og 5000 som var livredde inne i butikker og kafeer mens de ventet på «den store bomben» på La Rambla i Barcelona, sier Dyregrov.
På spørsmål om hvem som passer til jobben deres taler Dyregrov tydelig.
– Det er en kombinasjon av erfaring, å bygge opp kunnskap og å tåle å høre slike forferdelige historier. Man kan ikke ha for stor sårbarhet i seg selv.
Han forklarer videre at det gode arbeidsmiljøet og feedback er viktig for arbeidet. Dyregrov mener tilbakemeldingene de får ofte balanserer belastningen fra første møte til senere hvor de har fått det bedre.
– På andre områder der psykologer arbeider er dette kanskje noe som oftere uteblir og man føler seg kanskje ikke like mye verdsatt.
Det er likevel klart at man endrer synet på verden og verdiene sine. Ting som at barna og barnebarna til Dyregrov er friske og sunne er noe han aldri kan ta som selvsagt eller for gitt.
– Jeg går aldri en dag uten å være kjempetakknemlig, sier han.
Referanseliste