Den korte veien til mobbing

Skribent

Lilian Särnmo
Illustratør

Til tross for mye forebyggende arbeid siden 80-tallet, er mobbing fremdeles et problem i den norske skolen. ca 60 000 norske skoleelever (om lag 6%) melder at de blir mobbet. (1)https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2019-mobbing-og-arbeidsro/ (2)https://www.fhi.no/fp/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/ Sosial-kognitiv læringsteori kan forklare hvor barna plukker opp og lærer mobbende atferd og hvorfor de velger å mobbe.

Saken fortsetter under annonsen

I første del av denne artikkelserien tok vi for oss bruken av operant betinging i klasserommet. Operant betinging brukt på et eller flere individer i en gruppe fører til sosial læring for de andre i gruppa. Sosial læring går ut på at andre elever ser hvilke handlinger som lønner seg og hvilke handlinger som ikke lønner seg, og at de endrer handlingsmønster deretter. Dette er effektivt for å innføre gode rutiner og et godt læringsmiljø på skolen. Men hva skjer når alvorlige hendelser ikke blir slått ned på?

Mobbing som sosialt overtak

Når sosial læring ikke blir tilstrekkelig implementert kan det føre til at elevene lærer seg uheldige handlinger. I en perfekt verden vil mobbing føre til negative konsekvenser for utføreren, for å hindre gjentakelse av mobbingen. Likevel er det ikke alltid slik at en lærer vil få med seg at mobbing foregår, noe som betyr at andre elever observerer at mobbing ikke fører til negative konsekvenser. Kanskje vil det oppfattes som et statussymbol å mobbe, nettopp fordi mobberen får et slags sosialt overtak uten videre konsekvenser? (3)Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2015), Skolen som læringsarena. Oslo, Norge: Universitetsforlaget

Når andre observerer at mobbing ikke fører til sanksjoner, vil som oftest observatøren bli mer tilbøyelig til å utvise lignende oppførsel. Selv om det er nærliggende å tro at mobbing og dens konsekvenser best vil kunne forklares med begreper fra operant betinging, er det liten tvil om at mobbing som regel er målrettet oppførsel hvor utføreren allerede har tatt høyde for eventuelle negative konsekvenser. (4)Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2015), Skolen som læringsarena. Oslo, Norge: Universitetsforlaget Et barn som mobber en medelev, har kanskje en forventning om at dette skal gi status blant de andre elevene. Mobbing utføres altså med et mål om å oppnå noe. Dermed vil det kunne hevdes at mobbing er langt mer enn et mekanisk resultat av belønning og straff, og at mer avanserte kognitive prosesser er involvert.

Fra imitasjon til alvor

Ifølge Bandura sin sosialkognitive læringsteori lærer man oppførsel gjennom fire kognitive prosesser: Selvstyrt oppmerksomhet, hukommelse, evne til å imitere og motivasjon for å gjennomføre handlingen. (5)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education I Banduras klassiske eksperiment viser han hvordan barn tar til seg voksnes handlinger, og etterligner dem. En forskningsassistent slår og sparker en oppblåsbar dukke mens barna følger med. I den første testgruppa får den voksne ingen sanksjoner for å banke opp dukka. Senere, i testfasen, imiterer barna den voksne. De slår og sparker dukka. Noen truer til og med dukka med lekevåpen. 

Barn i den andre testgruppa observerer at den voksne får kjeft for å slå dukken. Barna i denne gruppa ignorerte stort sett Bobo-dukka. Bandura konkluderte med at barna i den andre gruppa har lært handlingen på lik linje som den første gruppa, men korrigerer egen oppførsel for å unngå kjeft. De ser at imitering av den voksne fører til negative sanksjoner, og motivasjonen deres for å gjennomføre handlingen senkes kraftig. (6)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education

Dermed er barn også svært tilgjengelige for å lære mobbing. Om barn ser foreldre, eldre søsken eller andre rollemodeller som idrettsstjerner eller tv-karakterer mobbe andre, er det kort vei til at barnet blir en mobber selv. Bandura tar opp ishockey-kamper, hvor det er vanlig at det blir slåsskamp mellom spillerne. Barna lærer at handlingene er uproblematiske, siden ingen av spillerne får konsekvenser som gir mening for barnet (som utvisning for resten av kampen eller i noen minutter). I Norge er det kanskje mer nærliggende å se på fotballbanene etter arenaer hvor barn lærer mobbende atferd, hvor både fotballstjernene på tv, foreldre, medspillere og motspillere hetser dommeren.  (7)https://www.vg.no/sport/fotball/i/72k04/noen-maa-stoppe-idiotiet-foer-det-oedelegger-dommeren-paa-15-16-aar (8)https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/frykter-dommerknapphet-i-fremtiden-grunnet-hets-av-unge-dommere-1.12971219 (9)https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/kjeftet-dommer-_12_-til-tarer-1.7152319 Skolegården skiller seg ikke fra idretten på dette området. Eldre barn, populære barn og eventuelt barn fra tv-serier fungerer som rollemodeller. Dersom disse rollemodellene mobber andre uten at det får konsekvenser, kommer mobbingen til å slå klørne i observatøren. En ond sirkel begynner, og arbeidet for å forhindre mobbing blir eksponentielt vanskeligere.  

Senskader for både mobberen og mobbeofferet

Gjennom sosial læring blir mobbing en positiv måte å skaffe seg status på. Når mobbing går ustraffet hen, fører det både til at mobberen fortsetter mobbeatferd, og imitering av mobbing for observatørene av mobbingen. Dette er ikke ukjent for skolene i Norge. Men selv om det er lite voldelig mobbing i Norge i dag, betyr ikke det at problemet er forsvunnet. Mobbing dukker opp i forskjellige former, som på nettet, og i ulike arenaer, som i barneidretten hvor barna ofte spiller med medelevene sine.

Det viktig at lærerne innfører regler og forventninger til skolebarna, og at skolene tildeler ressurser og innfører tiltak som vil gjøre det lettere for læreren og andre ansvarspersoner å oppdage uheldig og skadelig adferd hos barna. Mobbing gir alvorlige psykiske konsekvenser for både mobbeofferet og mobberen. Mobbing i barneskolen gir økt risiko for psykiske plager, som antisosial personlighet og angst, (10)https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/mobbing-gir-psykiske-problemer/ PTSD, depresjon, ensomhet, selvskading, atferdsproblemer og rusmiddelbruk. (11)https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/a-bli-utsatt-for-mobbing–en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak/ (12)https://www.fhi.no/fp/oppvekst/fakta-om-mobbing-blant-barn-og-unge/ Om lærerne og rektorene i skolesystemet ikke får kål på rollen sosial læring har i mobbing, bidrar de til å utvikle barn med antisosiale personlighetstrekk.

Referanseliste[+]