Slakt av læringsprinsipper i klasserommet

Skribent

Illustratør

 

Saken fortsetter under annonsen

I klasserommet er bruken av operant betinging et naturlig utgangspunkt for å danne et godt læringsmiljø. Det er ikke alltid lærere klarer å bruke operant betinging hensiktsmessig. Kan kunnskap om spriket mellom teori og praksis føre til bedre læringsmiljø i klasserommet?

Assosiative læringsteorier hevder læring vil skje grunnet assosiasjoner, blant annet mellom en organismes atferd og atferdens miljømessige konsekvenser. I operant betinging vil konsekvensens natur føre til enten en nedgang eller en gjentakelse av individets atferd, ved henholdsvis straff eller forsterkning. Denne formen for betinging kalles operant, nettopp fordi individet selv “opererer” på omgivelsene. Mennesker er altså ikke organismer som kun passivt responderer på stimuli i omgivelsene, men delaktige operatører som lærer av konsekvensene av egen atferd.

Primærforsterkere fungerer dårlig rett etter lunsj!

I operant betinging skilles det mellom ulike typer forsterkere. Primærforsterkere er objekter eller hendelser som har en biologisk forsterkende effekt. Eksempler på primærforsterkere er mat, søvn og sosial kontakt. Sekundærforsterkere er ikke biologisk forankret, men resultat av læringshistorien til individet (1)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education

En klar fordel ved å bruke sekundærforsterkere i klasserommet er at individet ikke blir “mett” på disse. Det er vanskelig å lære bort atferd med mat som forsterker dersom individet ikke er sultent, som i timen etter lunsjpausen. I tillegg er det lettere å forsterke umiddelbart ved bruk av sekundærforsterkere. Det tar kortere tid å rose enn ved å gi en sjokolade som forsterker. En tredje fordel er at sekundærforsterkere ikke avbryter den ønskede atferden, i motsetning til primærforsterkere som ofte tar vekk fokuset fra ønsket atferd til selve belønningen. For en lærer vil det være effektivt å hovedsakelig bruke sekundærforsterkere når han har mange elever å forholde seg til på en gang. 

Operant betinging i klasserommet 

Ros og annen verbal anerkjennelse blir hyppig brukt som positive forsterkere i klasserommet, med formål om å øke eller opprettholde hensiktsmessig atferd. Forsterkning må imidlertid følge enkelte prinsipper for å være effektive. For det første må forsterkeren være kontingent på atferden (2)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education.. Det vil si at forsterkeren må følge atferden hver gang for å være effektiv, for eksempel ved å rose Timmy når han sitter stille ved pulten sin i starten av timen. I tillegg må forsterkeren være kontiguitiv (3)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education.. Med andre ord må forsterkeren komme umiddelbart etter atferden for å være effektiv. Kommer rosen 20 sekunder etter Timmy har falt til ro, gir det tid til at annen atferd skjer i mellomtiden. Timmy kan da misforstå hvilken atferd han faktisk får ros for, som dermed undergraver effektiviteten av forsterkeren. 

Lærere må være bevisst på hvordan man lærer ny atferd mest effektivt. Forskning viser at det er mest effektivt å begynne innlæringen med svært hyppige belønninger, og etter hvert strekke ratioen (4)Chance, P. (2013). Learning and Behavior. Toronto, Canada: Nelson Education.. Det vil si å kreve mer for samme belønning, for eksempel at etter hvert som Timmy blir bedre til å sette seg ned ved pulten i starten av timen, kan læreren strekke ratioen ved å rose han annenhver gang i stedet for hver gang. Dette fører til at atferden tar lengre tid å avlære.

Prinsippene synes å være åpenbare, men fremdeles får mange elever forsterkere lenge etter de har gjennomført atferden. Eksempler på disse er stjerne i boka for å ha gjort lekser etter at læreren har rettet leksene. Å rette lekser tar flere dager, og vil ifølge læringsprinsipper være en svak måte å forsterke lekseatferd på. Elevene bør få forsterkeren så raskt som mulig. For eksempel kan elevene gjøre lekser i timen, og få ros når de er ferdig. 

Sprik mellom teori og praksis

Det er intuitivt at det er vanskeligere å innføre læringsprinsipper fra operant betinging jo flere elever en skal veilede. Det vil være langt enklere for en kompetent lærer å innføre pedagogiske prinsipper og danne et godt læringsmiljø når klassene er mindre. I analysene som baserer seg på data om hva som foregår i selve læringssituasjonen, viser det seg at det er en sterk sammenheng mellom prestasjoner og læringsmiljø. «(…) de trekkene ved skolen som har mest effekt på elevenes læring, er miljøet i klasserommet, påvirkning fra venner og fra elever med forstyrrende adferd i klasserommet.» (5)https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/kunnskapsgrunnlag/publikasjoner/2017/larertetthet-og-klassestorrelse–en-kunnskapsoversikt/.

Forskning viser at effekten av mindre klassestørrelser er størst helt i begynnelsen i skolegangen, og gagner de svakeste elevene mest. Elever som har gått i mindre klasser tar med seg fordelene det innebærer inn i senere skolegang. Kanskje dette kan forklare frafall i skolen? Svake elever som går i store klasser og som får lite oppmerksomhet, henger etter fra begynnelsen av. Vi har kunnskap og forskning som støtter opp under dette, men det anvendes ikke i praksis. Det legges opp til store klasser og lav lærertetthet, en struktur som hindrer kompetente lærere fra å hjelpe de svakere elevene. 

Mindre klassestørrelser åpner for at kompetente lærere kan gi svake elever justerte krav, og dermed gi eleven mulighet til å lære god klasseatferd på linje med andre elever. Å lære elevene god klasseromsatferd gjennom operant betinging utløser en sommerfugleffekt (6)https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/kunnskapsgrunnlag/publikasjoner/2017/larertetthet-og-klassestorrelse–en-kunnskapsoversikt/. Det er frustrerende når tydelig forskning blir møtt med økonomiske innstramminger. Det er for mange elever som faller fra. Disse er som regel gutter, innvandrere eller barn av innvandrere og barn av lavt utdannede foreldre. Sommerfugleffekten kan redusere utdanningsgapet som eksisterer i Norge i dag, men da kreves det økonomisk prioritering og fremtidssatsing med læringspsykologi. 

Referanseliste[+]

Annonse