Beskytter medisinering av barn med ADHD mot senere rusmisbruk?

Illustrasjon: Eirik Håheim

Medisinering av ADHD er blitt foreslått å kunne øke sannsynlighet for rusrelaterte problemer senere i livet. Forskning viser heller at medisinering kan ha en beskyttende effekt mot rusrelaterte problemer.

Antall barn og voksne som bruker medisiner mot ADHD har økt betydelig de siste årene. Tall fra reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet viser at det i perioden 2008 til 2017 var en 65 prosent økning i bruken av ADHD-medisiner. Seniorforsker Kari Furu ved Folkehelseinstituttet sier til NRK at hun likevel ikke bekymret for feilmedisinering (1)https://www.nrk.no/norge/sterk-okning-i-adhd-medisiner-1.13962748

Det er viktig å snakke om både fordeler og risikoer knyttet til behandling av ADHD. Ungdom og voksne med diagnosen er en spesielt utsatt gruppe for rusmiddelmisbruk. Noen studier finner at 20-40 prosent av voksne diagnostisert med ADHD rapporterer om rusmiddelmisbruk. Tall fra internasjonale undersøkelser viser også at ca 1/3 av rusmisbrukere oppfyller kriterier for ADHD diagnosen. (2)https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/seksjon?Tittel=rusmiddelmisbruk-og-adhd-hyperkinetisk-7060. Det er ingen tvil om at ADHD altså en risikofaktor for å utvikle senere rusavhengighet.

Hvordan sammenhengen mellom ADHD og rusavhengighet skal forstås, er det imidlertid ulike syn på. En hypotese er at ungdom og voksne med ADHD selvmedisinerer mot egne symptomer, noe det finnes noe støtte for (3)https://doi.org/10.1080/10550490601082742. Jørgen Bramness hevder i et intervju med gatemagasinet Erlik Oslo at medisinering av barn med ADHD reduserer senere rusmisbruk. Han mener at mens risikoen for å utvikle rusavhengighet blant ungdom og voksne vanskelig kan behandles bort, kan den i første omgang reduseres gjennom at barn unngår selvmedisinering ved at man i stedet får medisiner (4)http://www.erlik.no/heidi-ble-rusfri-da-hun-fikk-adhd-medisin/.

Hva sier forskningen?

Blant forskere har det vært diskutert om medisinering av ADHD øker eller minsker risikoen for rusmiddelrelaterte problemer senere i livet (5)https://www.additudemag.com/the-truth-about-adhd-and-addiction/, (6)https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2017.16060686. Argumentet er at bruken av metylfenidat, amfetamin eller dexamfetamin i behandlingen av ADHD kan gjøre individer mer sårbare overfor de fordelaktige effektene av narkotika, som fører til økt risiko for ruslidelser. Dette er så det langt ikke funnet noe særlig støtte for. Studier viser heller det motsatte: medisinering er assosiert med lavere forekomst av rusmiddelrelaterte problemer.

En svensk longitudinell studie fant at blant de med ADHD som hadde foreskrevne legemidler, slik som ritalin, var det 31% lavere forekomst av rusmiddelrelaterte hendelser, som vil si rusrelaterte hendelser knyttet til kriminalitet, overdoser og besøk til akuttmottak –  sammenlignet med de med ADHD som ikke hadde foreskrevne legemidler. De fant også at pågått lengde med medisinering var en faktor som reduserte sannsynligheten for rusmisbruk, slik at de som over lengre tid hadde fått medikamentell behandling hadde desto lavere sannsynlighet for å utvikle rusmisbruk (7)https://ajp.psychiatryonline.org/doi/full/10.1176/appi.ajp.2008.08020237. Forskerne anerkjenner også at det foreligger et potensiale for misbruk av medikamenter, selv om det generelt virker å ha en beskyttende effekt.

En amerikansk studie fant tilsvarende effekt av foreskrevne legemidler for ADHD. I studien fant de en betydelig nedgang i rusmiddelrelaterte hendelser i perioden med medisinering hos både menn (35% reduksjon) og kvinner (31% reduksjon) (8)http://doi.org/10.1111/jcpp.12164. I likhet med den svenske studien ble deltakerne her fulgt opp over tid, der det later til at pasientene som ble medisinert hadde lavere risiko også over tid.

I tillegg til disse studiene foreligger det også annen støtte for at medisinering kan ha forebyggende effekt mot senere utvikling av rusmisbruk. I en metaanalyse av seks studier fra 2003 basert på mindre, kliniske datautvalg fant forskere at medikamentbehandling av barn og ungdom med ADHD hadde en beskyttende effekt for utvikling av ruslidelser, når det gjelder såkalte substance-use-disorders (9)https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2017.16060686.

Forskning indikerer altså at medisinering av barn kan ha en beskyttende effekt som forhindrer utviklingen av senere rusmisbruk. Forskere er forsiktig med å komme med mulige forklaringer på korrelasjonene. En hypotese er imidlertid at medisinering kan redusere symptomene og andre funksjonssvekkelser knyttet til ADHD, som følgende reduserer incentiver for å selvmedisinere og søke rus generelt.

Det er naturlig å spørre om denne forskningen har implikasjoner for rusbehandling og rehabilitering. I 2017 fortalte Erlik Oslo om Heidi Hansen som ble rusfri først da hun fikk ADHD-medisin. Hun forteller at ADHD-medisiner av nødvendig for at hun ikke skulle droppe rusbehandling. Hun tror også at det kunne ha hjulpet andre rusavhengige om de fikk behandling for ADHD (10)http://www.erlik.no/heidi-ble-rusfri-da-hun-fikk-adhd-medisin/.

Hadde flere rusavhengige med ADHD fått rett medisin, ville flere ha klart seg. De ville blitt roligere og fått muligheten til å «finne seg selv», sier hun til Erlik Oslo.

Referanseliste   [ + ]