I kinopresentasjonen er filmen Thelma omtalt som en ”romantisk, overnaturlig thriller”. Det er én måte å se den på. Jeg ser filmen som en naturlig thriller. En thriller om menneskets primitive fantasier, om løsrivelse,
og å bli seg selv.
En psykoanalytisk tolkning av Joachim Triers «Thelma», i lys av Sigmund Freud,
Melanie Klein og Donald W. Winnicotts tenkning.
Thelma flytter hjemmefra
Thelma er en del av en familie på tre: en far, en mor og henne selv. De er strengt praktiserende kristne, med faren som familiens førsteforkynner.
I filmens første scene ser vi Thelma som barn og faren på tur i et snødekt landskap. Plutselig får de øye på et rådyr. Faren tar frem en rifle som han sikter mot rådyret. Betatt av rådyret får ikke Thelma med seg at faren endrer retning på løpet, og sikter mot hodet hennes.
I løpet av filmen tegnes et bilde av faren som en varm, rettferdig og god far. Filmens scener avslører imidlertid et forhold mellom far og datter så nært at det blir problematisk. I løpet av filmen ser vi henne naken for ham både konkret og billedlig. Hun kles naken når hun har gjort noe “galt”, og tilsynelatende uten å ha noe valg ringer fra studiebyen hjem til faren for å bekjenne seg. Thelmas sinn er klamt omsluttet av farens.
Når Thelma flytter hjemmefra for å studere, har hun internalisert farens Gud, regler og moral. Han er overgripende til stede i Thelmas overjeg. Av dette kan man tenke seg at det blir en vanskelig oppgave for Thelma å trekke opp grenser mellom seg selv og faren. Hva er Thelmas ønsker for Thelma? Hva er farens ønsker for Thelma? Hva er Thelmas moral? Hva er farens? Ved siden av å finne sine grenser handler dette også om, i Winnicotts begreper, å skjelne det sanne selvet fra det falske; det første opptatt av å utrykke seg ærlig ovenfor seg selv og andre, det andre opptatt av å please.
Den tilsynelatende godheten faren utstråler må være forførende og forvirrende for Thelma. Faren er tro mot Gud og fremstår sterk og rettferdig. Skal Thelma tro at faren bærer sannheten om et godt og riktig liv for henne, eller skal hun tro på seg selv?
Fantasi i virkelighet
Bildene og fortellingene i Thelma kan sees som en stadig skiftning mellom hovedpersonens fantasier og oppfatninger av verden, og den faktiske verdenen. Noen steder blir én og samme scene et møtepunkt mellom Thelmas fantasier og verden der ute. Fantasiene er ofte ubevisste, og noen av dem har sin opprinnelse i barndommen.
For at barnet skal oppleve å ha kontroll og føle seg trygg i verden antar man i psykoanalysen at barnet er født med en følelse av omnipotens (allmakt eller gudemakt). Barnet tror det har kontroll over det gode og det onde. Det gode er melken fra brystet når barnet er sulten, det onde er smertene fra en sulten mage. Det gode er også trygghet, lyst, glede, oppmerksomhet og kjærlighet. Det onde er det avskyelige, det vonde, frustrasjon, det giftige, hat og det ødeleggende.
En følge av omnipotensen, sier Klein, er at barnet opplever at det skaper brystet når det vil ha melk. Når det kjenner metthetsfølelse og frustrasjon over brystvorten i munnen, biter barnet i brystet, eller spytter det ut. Barnet opplever da å ha utslettet brystet. Brystet skapes så på nytt når barnet trenger det. Når barnet utsletter det onde, slipper det unna angsten for å bli forfulgt eller utslettet av onde krefter. Fantasier om å bli utslettet eller forfulgt er noe vi kan kjenne igjen fra barnets redsel for monsteret under senga.
Thelma skaper og utsletter stadig de viktige menneskene hun har rundt seg. Tidlig i filmen møter hun Anja. Thelma og Anja blir venner. Raskt oppstår det søt musikk mellom dem. Denne kjærligheten er ikke bare lett for Thelma, styrt av farens ruvende tilstedeværelse uansett hvor hun går. Farens kristne moral gjør han dømmende ovenfor seksualitet, alkohol og homofili.
Denne scenen er fortettet. Halve filmen oppsummeres på tjue sekunder. Anja skapes og Anja er til stede. Thelmas gode følelser går i en umulig konflikt med fortrengte lyster, ønsker og begjær. Et begjær umulig å eie i farens åsyn. Anfallet kan sees som en mental kollaps. Thelma faller sammen under tyngden av fortrengte behov, farsfrykt, skam og gudsfrykt.
Heldigvis besitter Thelma fremdeles spedbarnets primitive forsvarsmekanismer, for da Anja på nytt blir en vanskelig tilstedeværelse utslettes hun.
Vi må spole videre mot slutten. Men først:
Farsdrapet
Tradisjonelt har man i psykoanalysen sett moren som et symbol for det omsorgsgivende, nærende og ubetinget aksepterende, faren et symbol for grenser, moral og tilpasning til den harde realitet; mor sier ja og far sier nei. Som voksent menneske er målet å fri seg fra sitt overjeg. Med andre ord: skal man bli fri, må man ta livet av far.
I en av filmens siste scener er Thelma hjemme hos foreldrene. Scenen kan vanskelig sees som noe annet enn en indre psykisk konflikt iscenesatt. Faren er redd for at Thelma er blitt gal, og vil holde henne inne på et rom bak en lukket dør.
Thelmas løsrivelseskonflikt er kommet til et kritisk punkt. Skal hun fortsette å leve i ufrihet under fars vinger og trange moral, eller skal hun stole på egen styrke, og tro på egen godhet og evne til å gjøre rette valg for seg selv?
På skjermen ser vi, i suksessive operasjoner: faren sitter i båten sin på et tjern. Thelma setter fyr på- og tar livet av far. Moren, funksjonsnedsatt, sittende i rullestol, gis krefter av Thelma til å reise seg opp og gå. Ikke lenger funksjonshemmet blir moren nå et bilde på en fungerende indre omsorgsgiver. Dette er en kraftanstrengelse: å gi slipp på far, å stole på seg selv, og å ville seg selv godt. Fra nå av får Thelmas følelser, ideer og behov muligheten til å blomstre, næret innenfra.
Like etter ser vi Thelmas telefon ringe. Det er Anja. Det er Thelma som skaper Anja. Heretter kan Anjas tilstedeværelse være konfliktfri og god for Thelma. Kjærligheten, ekstasen og ømheten kan leves ut, uten angst for fars forfølgelse.
En psykisk thriller
Ingenting av dette hendte i den ekte verden, men i Thelmas indre verden, i stadig mekling med den ytre. En psykisk thriller drevet av indre ubevisste krefter, med fortrenging, angst, psykogene anfall, hat og kjærlighet i hovedrollene.
Hvis vi nå tenker tilbake på den første scenen med Thelma, faren og rådyret, hvis vi ser på det som en av Thelmas ubevisste fantasier, hvorfor fantaserte hun at faren umerkelig var i ferd med å ta livet av henne? Thelma hadde tanker, følelser og begjær som trengte frihet og luft. Livet levd i tråd med farens ønsker trykket om henne fra alle kanter. Rommet ble trangere. Luften ble tyngre. Faren var umerkelig i ferd med å ta livet av henne.