Stigma gjør psykisk syke dårligere

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Dr. Stephen P. Hinshaw, a Professor of Psychology at UC Berkeley, poses for a portrait on campus in Berkeley, California, Thursday, December 19, 2013. Ramin Rahimian for The New York Times
Stephen Hinshaw oppstilt på Berkeley-campuset. Foto: Ramin Rahimian.

– Hvis psykiske lidelser blir gjemt bak institusjonsdørene, og man ikke har lov å snakke om dem, gir man næring til stigmaet, sier UC Berkeley-professor Stephen Hinshaw. Han mener psykisk syke må få fortelle sine egne historier.

Elisabeth Omdal
Skribent

Jeg vet ikke om jeg kan si dette helt sikkert, men jeg tror mange innenfor klinisk psykologi har vanskelige erfaringer de forsøker å jobbe seg gjennom, ved å hjelpe andre, sier Hinshaw.

Stephen Hinshaw forsker til daglig på klinisk utviklingspsykopatologi, men møter Katarsis for å snakke om et sideprosjekt, nemlig hans forskning på stigma ved psykisk lidelser. Han vokste selv opp med en far som over lengre perioder kunne være fraværende, uten at noen i familien snakket om dette. Etter psykiaterens råd ventet faren til Hinshaw var 18 år med å fortelle om sin alvorlige psykiske lidelse.

– Så hva skjer med et barn når en forelder forsvinner, eller oppfører seg uberegnelig, og ingen i familien snakker om det? Barnet internaliserer dette og legger skylden på seg selv, sier han.

For Hinshaw er det viktig at man kan snakke åpent om psykiske lidelser, noe som vanskeliggjøres av stigmaet psykisk syke møter.

Stigma kan innebære dehumanisering, diskriminering og eksklusjon på bakgrunn av at man er medlem i en nedvurdert gruppe i samfunnet. For psykiske lidelser involverer stigmaet assosiasjoner til å være farlig, verdiløs og svak. Hinshaw mener at distinksjonen mellom skjulte og åpenlyse stigma er viktig.

– Det at man kan holde psykiske lidelser hemmelig blir for mange en økt belastning. Med skjulte stigma er man redd for å bli avslørt, man er på vakt og kan oppfattes som engstelig. Da blir interaksjoner og samtaler mer anstrengt, noe som videre kan fremme stigma, utdyper Hinshaw.

En annen ond sirkel er selvstigmatisering, hvor personer med psykiske lidelser internaliserer stereotypier som verserer om dem. Da er det lett å føle seg uverdig og unngå å søke hjelp, noe Hinshaw mener kan forverre lidelsen.

– Er det den generelle merkelappen “psykisk lidelse” eller symptomene til lidelsen som skaper stigma?

– Det ser ut til å være en kombinasjon. Studier indikerer at den avvikende atferden assosiert med psykiske lidelser bidrar mest til stigma, men dersom atferden er tett knyttet til en “merkelapp” vil det øke ytterligere. Dermed er selv milde angsttilstander en kilde til stigma, gjennom tilknytning til merkelappen “psykiske lidelser”, opplyser Hinshaw.

Hinshaw mener stigma ovenfor psykisk syke og deres pårørende har endret seg med tiden, men at det fortsatt eksisterer. Noe av ansvaret må psykologien ta selv.

Med skiftet fra psykodynamisk perspektiv, hvor psykiske lidelser ble forklart av utilstrekkelige foreldre, til et mer biologisk fokus, oppstod det en idé om at stigma kunne reduseres hvis skylden for lidelsen ble lagt på genene.

– Men hva viser forskningen? Denne overforenklede årsaksaksforklaringen fører kanskje til mindre skyld, men også økt stigma. Vi tror nemlig at gener ikke kan kureres og dermed at individet aldri egentlig kan bli bedre.

Å skylde på genene ga dermed ingen reduksjon i stigmatisering. Det store spørsmålet blir dermed hvilke tiltak man har igjen for å få til reduksjonen.

Hinshaw mener det trengs endringer på politisk nivå – men også på et mellommenneskelig plan.

– Mennesker med psykiske lidelser må fremstilles mer menneskelig, med narrativer og livshistorier. Vi må ikke bare fokusere på genene eller foreldrene som årsak, men heller at personen har vanskelige symptomer, som kan overkommes med behandling, sier han, og fortsetter:

– Da må vi kreve at media fremstiller mentale lidelser på en mer riktig måte. I dag portreteres psykiske lidelser i sammenheng med vold og skyteepisoder. Man hører ingenting om de 99,9 prosentene med psykiske lidelser som ikke skyter noen, men bare lever et vanskelig liv.

Kunnskap om psykiske lidelser alene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Hinshaw viser til at undervisningsprogrammer i amerikanske skoler ofte fører til mer kunnskap, men også mer stigma. Kunnskapen kan føre til unyanserte koblinger, som at depresjon er det samme som selvmord og schizofreni er å høre stemmer.

Hinshaw mener en bedre måte å redusere stigma på er å la mennesker med psykiske lidelser selv fortelle om sine symptomer og hvordan de har kommet seg gjennom dem. Det er viktig med kontakt, ikke bare kunnskap.

Hinshaw avslutter med å påpeke en arena hvor vi alle kan være med å bekjempe stigmaet:

– Hvis du hører en vits om gale ustabile mennesker bør du utfordre den. “Det der er meg, min far, min kjæreste, du snakker om”. Hvis psykiske lidelser blir gjemt bak institusjonsdørene, og man ikke har lov å snakke om dem, gir man næring til stigmaet.

Kilder:
1. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166223602022099
2. Mark of Shame, Steven Hinshaw, Oxford University Press, 2007

 

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.