Personlighet og pseudovitenskap på profesjonsstudiet

På 8. semester på profesjonsstudiet får studentene opplæring i Jungiansk Typeindeks. Foruten en utdatert teori og et fraværende empirisk grunnlag skjer opplæringen i regi av en psykolog som selger autorisasjon i bruk av typeindeksen. 

I PROPSY311C (Psykologen som leiar) er målsettingen at studentene få en forståelse for hvordan psykologer kan fungere som ledere, gjennom å lære hvordan ledere og organisasjoner opererer ⁽¹⁾https://www.uib.no/emne/PROPSY311C. Tanken er at psykologer fra UiB har gode forutsetninger for å lede offentlige og private institusjoner, og at dette emnet forsterker de forutsetningene. På overflaten ser emnet ut til å være godt forankret i moderne ledelses- og organisasjonsteori, med fokus på transformasjonsledelse, autentisk ledelse og relasjonsledelse.  

Personlighetstypen til å være leder

Emnet har likevel innhold som bør få enhver med et snev av metodisk selvrespekt til å sperre opp øynene. Emnebeskrivelsen sier at studentene skal bruke Meyers-Briggs typeindikator (MBTI) til å identifisere og reflektere over “egen leiaråtferd”, og at denne testen skal brukes til å gi tilbakemelding til “medstudentar om forutsetninger i leiarrollen” ⁽²⁾https://www.uib.no/emne/PROPSY311C. To forelesninger blir holdt om Jungiansk Typeindeks (JTI), nært beslektet til MBTI. Disse blir holdt av Thor Ødegård, daglig leder i Optimas Organisasjonspsykologene AS, samme organisasjonen som også selger autorisasjon i bruk av typeindeksen. Dette virker som en åpenbar interessekonflikt.  

JTI er, i likhet med MBTI, basert på Jung sin typepsykologi, som tilsier at mennesker tilhører ulike personlighetstyper, som f. eks. at en person er enten ekstrovert eller introvert. Typologien er satt sammen av fire kategorier (E – Ekstroversjon, I – Introversjon); (S – Sansning, N – Intuisjon); (T – Tenkning, F – Følelse); (P – Opplevelse, J – Avgjørelse), der en personlighetstype avhenger av sammensetningen i disse fire kategoriene ⁽³⁾Hull, R. F. C., Baynes, H. G., & Read, H. (1990). The Collected Works of CG Jung: Psychological Types/a Revision by RFC Hull of the Translation by HG Baynes. Princeton University Press. JTI er utviklet av Ringstad og Ødegård, og boken som tilhører testen, skrevet av disse to, er også anbefalt litteratur på PROPSY311C ⁽⁴⁾Ringstad, H. E. & Ødegård, T. (2012). Typeforståelse: Jungs typepsykologi: en praktisk innføring. Bergen: Optimas. 

I sin beskrivelse av JTI vektlegger Ødegård nytteverdien for den enkeltes utvikling, forståelse av egen motivasjon, trivsel og valg av utdanning, yrke og karriere. Ødegård og Ringstad mener også at C. G. Jungs typeteori, og den tilhørende typeindeksen, kan være nyttig for organisasjonsutvikling, både i form av teamutvikling og teamkommunikasjon ⁽⁵⁾https://www.youtube.com/watch?v=uVWGnl2tZtg, ⁽⁶⁾Ringstad, H. E. & Ødegård, T. (2012). Typeforståelse: Jungs typepsykologi: en praktisk innføring. Bergen: Optimas.

Pseudovitenskapelig personlighetstesting

Her er det kritikkverdige: Teorien er utdatert, empirien ikke-eksisterende og interessekonfliktene åpenbare. Jung sin typepsykologi samsvarer ikke med hundre års forskning som viser at et flertall av personlighetsforskjeller er normalfordelte, og bør målest som grad av ulike trekk heller enn å bli klassifisert som typer ⁽⁷⁾Larsen, R., Buss, D., & Wismeijer, A. (2013). Personality Psychology: Domains of Knowledge about Human Nature. Maidenhead, Berkshire: McGraw-Hill.. Personlighetsteorier vurderes etter hvor godt de stemmer med kunnskap om personlighet, og her er konklusjonen tydelig: Typepsykologiens nytteverdi i det 21. århundre er dødfødt. Optimas sin påstand om at JTI er basert på en «grundig teori» faller dermed på sin egen urimelighet ⁽⁸⁾https://optimas.no/jti/.

MBTI og JTI er basert på samme teori, har samme utgangspunkt, og er av samme ulla: Manglende empirisk grunnlag. 

Så til empirien: Optimas henviser ikke til noen konkrete studier på JTI sine psykometriske egenskaper, og det er ingen studier å oppdrive gjennom Google Scholar, Web of Science eller PsycINFO ⁽⁹⁾https://optimas.no/jti/, ⁽¹⁰⁾Ringstad, H. E. & Ødegård, T. (2012). Typeforståelse: Jungs typepsykologi: en praktisk innføring. Bergen: Optimas. Studier på MBTI, som er nært beslektet til JTI, viser at den har for lav test-retest reliabilitet: Hvis du tar testen én gang, er det for sannsynlig at du får et annet resultat neste gang du tar den. Den antatte strukturen til personlighetstyper lar seg heller ikke etterprøve. Det er heller ingen evidens som tilsier at MBTI er egnet til å predikere motivasjon, trivsel, prestasjon eller kommunikasjon på jobb ⁽¹¹⁾Pittenger, D. J. (2005). Cautionary comments regarding the Myers-Briggs type indicator. Consulting Psychology Journal: Practice and Research, 57(3), 210-221., ⁽¹²⁾McCarley, N. G., & Clarskadon, T. G. (1983). Test-retest reliabilites of the scales and subscales of the Myers-Briggs Type Indicator and of criteria for clinical interpretive hypotheses involving them. Research in Psychological Type, 6, 24-36., ⁽¹³⁾Larsen, R., Buss, D., & Wismeijer, A. (2013). Personality Psychology: Domains of Knowledge about Human Nature. Maidenhead, Berkshire: McGraw-Hill.. MBTI og JTI er basert på samme teori, har samme utgangspunkt, og er av samme ulla: Manglende empirisk grunnlag. 

Et motargument vil være at Optimas, i sin beskrivelse av teksten, vektlegger at den er «sertifisert» til personlig refleksjon, ikke at den kan brukes for å sammenligne mennesker eller predikere viktige utfall ⁽¹⁴⁾https://optimas.no/jti/, ⁽¹⁵⁾https://www.youtube.com/watch?v=uVWGnl2tZtg. Problemet er at de likevel mener at testen kan være nyttig for å si noe om individets trivsel, fungering, kommunikasjon og prestasjon, og tilskriver sånn sett testen prediktive verdier i tillegg. Sertifiseringen gir videre tilnærmet ingen informasjon om testens vitenskapelige verdi. Sertifiseringen som ligger til grunn er utført av Veritas, etter retningslinjer fastsatt av Norsk Psykologforening og European Federation of Psychologists’ Association (EFPA) ⁽¹⁶⁾EFPA Review Model for the Description and Evaluation of Psychological and Educational Tests, versjon 4.2.6. Hentet den 18. februar 2020 fra http://www.efpa.eu/download/650d0d4ecd407a51139ca44ee704fda4. Den sier bare at testen er egnet til «utvikling», som kun forutsetter at den kan brukes for å måle noe innad i enkeltindividet, altså at testen kan brukes for å si om en person er ISTJ (introvert og sansende med tenkning) eller ENFP (ekstrovert intuisjon med følelse). Ingenting om testen er reliabel over tid, og ingenting om den kan predikere det som Ødegård omtaler som individets trivsel, teamfungering og teamkommunikasjon ⁽¹⁷⁾https://www.youtube.com/watch?v=uVWGnl2tZtg.  

De får to forelesninger på et emne på profesjonsstudiet med rikelig mulighet til å selge inn testen sin til fremtidige psykologer, som også da er fremtidige kunder. 

Ansvar og ansvarsfraskrivelse

Om de faglige argumentene ikke er sterke nok, så er det også sånn at Optimas selger autorisasjon for, og kursing i, bruk av JTI. De kommer altså til vårt fakultet for å selge en test med utdatert teori og manglende ledelsesrelevant empiri. De har et økonomisk insentiv til å fremstille testen på best mulig måte og fremsetter påstander om prediktive verdier som moderne vitenskap og Veritas ikke gir holdepunkt for. De får to forelesninger på et emne på profesjonsstudiet med rikelig mulighet til å selge inn testen sin til fremtidige psykologer, som også da er fremtidige kunder. 

De som først og fremst bør holdes ansvarlige er Optimas Organisasjonspsykologene A/S: Hold typepsykologi og Jungiansk Typeindeks minst en armlengdes avstand unna den vitenskapelige psykologien og universitetet. Jeg mener også at emneansvarlig på PROPSY311C og programansvarlig på profesjonsstudiet burde ha vært mer aktsomme. Nå har de en viktig jobb å gjøre for å sørge for at kunnskapen profesjonsstudentene får om ledelse er basert på oppdatert teori og grundig empiri. At studiet er vitenskapelig er det minste vi burde forvente. 

Klikk her for å lese Thor Ødegård sitt svar på dette innlegget.