Det psykologiske fakultet vil endre navn til Det psykologiske og utdanningsvitenskapelige fakultet. Tre dekaner tar til motmæle.
– Jeg er selvsagt ikke generelt imot at Det psykologiske fakultet endrer navn, men jeg er kritisk til at de kaller seg «utdanningsvitenskapelig fakultet».
Dette forteller Jørgen Magnus Sejersted, dekan ved Det humanistiske fakultet (HF). Han skrev et brev til universitetsstyret for å markere motstand mot navneendringen sammen med Helge Dahle, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) og Jan Erik Askildsen, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).
Stridens kjerne er bruken av begrepet utdanningsvitenskap. Institutt for pedagogikk foreslo navnet for å tydeligere markere at fakultetet består av både mye psykologi og mye utdanningsvitenskap. Forslaget til navn gjenspeiler en økning i den utdanningsvitenskapelige virksomheten ved Det psykologiske fakultet.
Fakultetet har ingen særrett
De tre dekanene mener på sin side at utdanningsvitenskap ikke er forbeholdt Det psykologiske fakultet.
– Problemet her er at utdanningsvitenskap foregår ved flere fakulteter. Ved SV har vi flere som underviser i PPU (praktisk-pedagogisk utdanning, red.anm.), og vi skal sette i gang et nytt lektorprogram i sosiologi, forklarer Askildsen.
Sejersted og Dahle vektlegger også PPU og lektorutdanningen. Lektorutdanningene ved UiB er spredt rundt på de ulike fakultetene, inklusivt HF, MN og SV. Dette er også de didaktiske emnene. Didaktikk innebærer å lære om hvordan man underviser i enkeltfag, slik som matematikk eller samfunnsfag.
– Et utdanningsvitenskapelig fakultet har man etter mitt syn bare dersom didaktikken og lektorutdanningsprogrammet ligger der. Uten en slik faglig organisering er det ganske enkelt feil å snakke om et utdanningsvitenskapelig fakultet, hevder Sejersted.
Dahle kobler også navneendringen til oppgavene de ulike fakultetene har.
– Lektorutdanningen er en viktig del av vår oppgave ved MN, og et eget fakultet for utdanningsvitenskap kan fort skape uklarheter om denne oppgaven, mener han.
Mistenksomme motiver
Utenom det rent faglige er de tre dekanene også særlig bekymret for de økonomiske konsekvensene av navneendringen.
– Det er vel et spørsmål om et navneskifte er rent symbolsk eller om det gir uttrykk for en satsing som vil kunne påvirke ressursfordelingen, sier Askildsen.
Sejersted går enda lenger i kritikken.
– Navneforslaget kan oppfattes som en strategisk manøver i diskusjonen om hvordan lektorutdanningen skal organiseres – og i mine øyne en nokså utidig manøver.
Dekanene hevder at navneendringen på Det psykologiske fakultet kan påvirke ressursflyten til de andre fakultetene negativt. De ber også om en bedre dialog i prosessen med navneendring.
Ubegrunnet kritikk
– Påstanden om at navneendringen vil ha uheldige konsekvenser for ressursflyt er ikke begrunnet.
Dette mener Bente Wold, dekan ved Det psykologiske fakultet. Som leder av fakultetet sitt styre har hun vært sentral i dialogen med universitetsstyret, og motgår flere av påstandene til de andre dekanene.
– De argumenterer for at de også holder på med «utdanningsvitenskap», men dette er jo langt ifra deres hovedaktivitet. At vi ikke skal kunne bruke utdanningsvitenskap er ikke bedre begrunnet enn at vi skulle protestere mot deres fakultetsnavn, fordi vi også holder på med samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fag.
Wold viser til at hovedtyngden av utdanningsvitenskap klart er til stede på Det psykologiske fakultet. Hun forteller at fakultetet har ansvar for pedagogikkdelen i lektorutdanningen, og tilbyr rundt 50 emner innen utdanningsvitenskap årlig.
Kunstige motsetninger
– Navneendringen er svært viktig for våre ansatte og for studentenes opplevelse av identitet og tilhørighet. Det nye navnet vil være mer dekkende for fakultetets virksomhet, poengterer Wold.
Til uttalelsene om ressursflyt stiller Wold seg uforstående. Hun mener at navneendringen vil styrke fagmiljøet for alle.
– At vi ønsker å endre navn betyr ikke at vi ikke er klar over at det foregår utdanningsvitenskap også ved de andre fakultetene. Vi mener at endringen vil være positiv for profilering og utvikling av det utdanningsvitenskapelige fagmiljøet ved universitetet generelt.
Vanskelig saksbehandling
Wold stiller seg også kritisk til hvordan saken behandles sentralt.
– Vi forventer at saken blir lagt frem i universitetsstyret med vårt vedtak. Et møte med de andre dekanene skjønner jeg ikke vitsen med, ettersom fakultetsstyrevedtaket er bindende for vår posisjon. Som dekan har jeg ikke myndighet til å overprøve fakultetsstyrets vedtak, og det har heller ikke rektor, sier Wold.
Etter at fakultetsstyret vedtok ønsket om navneendring i desember har det vært to møter i universitetsstyret uten at saken er blitt behandlet. Wold etterspør mer informasjon om hva som eventuelt mangler før saken legges frem for styret.
To skarpe fronter
– Vi håper at Det psykologiske fakultet forstår at dette ikke er et forsøk på å trenere eller være vanskelig. Overhodet ikke.
Dette sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, om at saken ennå ikke har blitt behandlet i universitetsstyret.
– Det er veldig vanskelig å forberede en sak hvor det er to skarpe fronter. Siden dette angår flere fakulteter, og det er uenighet, så må vi se på hvilket grunnlag det er for å lage en styresak, forteller Hagen.
På spørsmål om hvem som sitter med definisjonsmakten for begrepet utdanningsvitenskap mener hun at det ligger hos fellesskapet, og at man må prøve å komme til en enighet mellom de fire fakultetene.
Landes før sommeren
– Nå har vi kalt inn de fire dekanene til et møte. Vi må se om det er mulig å komme til en enighet, og hvis ikke, om det er mulig å legge frem en sak der man anbefaler enten det ene eller det andre alternativet, sier Hagen.
Hun poengterer at hennes rolle som rektor er å legge til rette for en god, opplyst og ryddig prosess, der man kommer frem til en løsning som partene syns er god. Saken skal ikke behandles i neste møte, men i junimøtet til universitetsstyret.
– Jeg har lovet meg selv at vi skal lande det før sommeren, avslutter Hagen.