Utenlandsstudentene mener kritikken er grunnløs

Ingrid Maria Sørensen og Tor-Arne Haugland, begge masterstudenter ved ELTE-universitetet i Budapest, mener argumentet om at de utgjør en fare for pasientsikkerheten er grunnløs. Foto: Moyan Brenn
Ingrid Maria Sørensen og Tor-Arne Haugland, begge masterstudenter ved ELTE-universitetet i Budapest, mener argumentet om at de utgjør en fare for pasientsikkerheten er grunnløs. Foto: Moyan Brenn

Bør en master ved ungarske ELTE være nok til å få lisens til å praktisere som psykolog i Norge? Ja, mener de norske studentene ved universitetet i Budapest.

Tekst av: Ingrid Maria Sørensen & Tor-Arne Haugland
Masterstudenter ved ELTE-universitetet i Budapest

Les: Er ELTE-studentene gode nok?

I etterkant av Helsedirektoratets praksisendring vedrørende lisens og autorisasjon til ELTE-studenter, er det forståelig at utdanningens innhold har havnet i søkelyset. Marius Stavang (psykologstudent ved UiB red.anm.) skrev nylig et innlegg der han uttrykket sine bekymringer rundt hvorvidt ELTE-utdanningen bør være nok for å få innvilget lisens. Vi som studerer her stiller oss kritiske til hvor grunnlaget for Stavangs bekymringer springer ut fra, da det ser ut til å være en uttalelse som nok en gang resirkulerer den feilinformasjonen Helsedirektoratet og Norsk Psykologforening så langt har støttet seg på. Samtidig har Stavangs innlegg gitt oss en ypperlig sjanse til å rette opp i denne feilinformasjonen og utfordre de fordommene som kan oppstå.

Klinisk-teoretisk forståelse

Retorikken i Stavangs og andre kritiske stemmer i ELTE-debatten gir uttrykk for at bachelor-/mastermodellen undergraver det kliniske fokuset. Er det fruktbart å spekulere i hvilken modell som bidrar til å utdanne den “beste” psykologen når det ikke er tilstrekkelig empiri for å underbygge dette? Et stødig fundament av både teoretisk og klinisk praktisk kunnskap er essensielt – både utenlandske modeller og det norske profesjonsstudiet inneholder uansett begge deler, men i ulik rekkefølge.

Den aktuelle mastergraden ved ELTE er en spesialisering i både klinisk psykologi og klinisk helsepsykologi, og er dermed skreddersydd for å utdanne helsepersonell.  Masteren bygger på studentenes teoretiske forståelse av psykologi med vinkling mot klinisk praktikk. Ved ELTE gjennomgår man kommunikasjonstrening hvor man praktiserer ulike samtaleteknikker og terapiformer, som for eksempel personsentrert psykoterapi. En stor andel av fagene i mastergraden gir en innføring i klinisk psykodiagnostikk og ferdighetstrening i komplekse kasusformuleringer og deres analyse. Disse fagene inkluderer alle viktige elementer i den diagnostiske prosessen, som for eksempel opplæring i forskjellige intervjuteknikker, behandlingsformer, de mest etablerte instrumentene for klinisk testing, diagnostisering etter internasjonale diagnosesystemer, formulering av utredningsplan og behandlingsplan. I tillegg til dette gir masteren ved ELTE høy kompetanse innenfor klinisk helsepsykologi. Gjennom dette fokuset vektlegges helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid for barn og voksne med ulike psykosomatiske lidelser, noe som bidrar til å takle helseutfordringer på både befolknings- og individnivå.

Klinisk modning

Hele utdanningsforløpet ved ELTE byr også på en faglig, etisk og empatisk modningsprosess. Majoriteten av de praktiske fagene gjennomføres i seminarmoduler ledet av psykologspesialister og psykiatere. Under deres veiledning, opparbeider man kliniske ferdigheter ved å gjennomføre intervjuer, terapeutiske samtaler og psykologisk utredning på medstudenter, faglærere og pasienter. I tillegg får studentene opplæring i viktige elementer som for eksempel hvordan kasuser rapporteres og kommuniseres med annet helsepersonell. Et stort fokus i samtlige av disse fagene ligger på å kartlegge egen utvikling gjennom både muntlige og skriftlige refleksjons- og selvrefleksjonsoppgaver underveis i semestrene, samt å få profesjonell tilbakemelding på denne utviklingen.

Det er riktig at studentene ved ELTE har kortere praksis enn i Norge, men det er en feilslutning at studiet ikke har integrert praksis. Under den integrerte praksisen ved ELTE får studentene mulighet til å skaffe seg klinisk erfaring, hvor det forventes at studentene skal kunne kartlegge, diagnostisere og behandle pasienter under veiledning av psykologspesialister. Modningen til psykologstudenten skjer både før, under og etter utdannelse og praksis. Klinisk modning er en kontinuerlig prosess uten et endepunkt, med en stadig utvikling gjennom utdannelse og særlig yrkesutøvelse. For å bruke Christian Zimmermanns pilotanalogi(Forhandlingssjef i psykologforeningen red.anm.), så slutter ikke utviklingen som pilot etter at sertifikatet er tatt.

Kulturmangfold i norsk helsevesen

Kultur er et dynamisk konsept. Psykiske lidelser, samfunnsutvikling og praktisering av psykologyrket må forholde seg deretter. I dag består for eksempel 16% av Norges befolkning av innvandrere. Som psykologstudent i utlandet er man privilegert med muligheten til å utvikle en forståelse av mangfoldige kulturer, og samtidig observere sin norske kultur i en globalisert kontekst. Dette bidrar til økt profesjonell kompetanse i møtet med mennesker med ulik sosiokulturell bakgrunn, og på denne måten en økt psykokulturell sensitivitet. Her vil vi tørre å påstå at studentene ved ELTE stiller meget sterkt.

Det internasjonale programmet ved ELTE har fokus på generelle aspekter og prosedyrer i forskjellige helsevesen og sammenligninger nasjoners spesifikke organisering. Gjennom etikkfag oppnår man bevissthet og kjennskap til internasjonale etiske retningslinjer, samt en innføring i de etiske prinsipper for nordiske psykologer. I de praktiske fagene tar studentene med seg tidligere arbeidserfaring fra det norske helsevesenet og utveksler,  diskuterer og reflekterer over disse erfaringene i plenum med studenter fra andre nasjoner. Dette legger til rette for  sammenligning av styrker og svakheter, og bidrar i stor grad til et mer nyansert bilde når man kommer tilbake til hjemlandet.

Vi er selvfølgelig enige i at pasientsikkerheten alltid skal være i førersetet, og vi har sett oss lei av å få servert dette argumentet uten at det finnes belegg for å hevde at vi utfordrer den på noen som helst måte. Skal denne debatten komme frem til en konstruktiv løsning, er alle parter bedre tjent med at den baseres på kunnskap og tilstrekkelig informasjon om gjeldende studium.