Uenighet rundt dataspillavhengighet som diagnose

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Skribent

Illustratør

Fra januar neste år vil diagnosen være gjeldende som psykisk sykdom. Inklusjonen har imidlertid ikke forløpet seg uten uenigheter, ettersom diagnosen for dataspillavhengighet minner mye om diagnosen for stoffavhengighet.

Er dataspillavhengighet egentlig en konsekvens av underliggende psykiske utfordringer, eller fortjener den sin egen diagnose? Hvis man leser hver dag lider man da av «bokavhengighet»? Det er tydelige uenigheter i forskningen når en hobby blir en diagnose, på tross av en klar definisjon fra Verdens helseorganisasjon (1)Bean, A. M., Nielsen, R. K. L., van Rooij, A. J., & Ferguson, C. J. (2017). Video game addiction: The push to pathologize video games. Professional Psychology: Research and Practice, 48(5), 378–389. https://doi.org/10.1037/pro0000150.

Dataspillavhengighet defineres av Verdens helseorganisasjon som et avhengighetsmønster karakterisert av manglende kontroll over egen «dataspilltid». Det må videre foreligge et behov for spilling som går på bekostning av andre interesser og daglige aktiviteter, selv med de negative konsekvensene det medfører (2)World Health Organization. (2016, 14. september). Addictive behaviours: Gaming disorder.https://www.who.int/news-room/q-a-detail/addictive-behaviours-gaming-disorder.

En studie gjennomført av førsteamanuensis ved UiB, Rune Mentzoni anslo at bare 0,6% av nordmenn lider av dataspillavhengighet (3)Mentzoni, R.A., Brunborg, G.S., Molde, H., Myrseth, H., Skouverøe, K.J.M., Hetland, J. & Pallesen, S. (2011). Problematic Video Game Use: Estimated Prevalence and Associations with Mental and Physical Health. Cyberpsychology, Behavior, And Social Networking, 14(10). https://doi.org/10.1089/cyber.2010.0260.

Hvilke plager oppstår først?

Klassifikasjonen fra Verdens helseorganisasjon har ikke gått ubemerket hen, og har båret med seg sterk opposisjon fra flere forskere som mener definisjonen ikke er forskningsbasert nok (4)Wang, Q., Ren, H., Long, J., Liu, Y., Liu, T. (2019). Research progress and debates on gaming disorder. General Psychiatry, 32(e100071). http://dx.doi.org/10.1136/gpsych-2019-100071. Det stilles spørsmål ved i hvilken grad diagnosen tar stilling til eksisterende psykiske diagnoser (5)Bean, A. M., Nielsen, R. K. L., van Rooij, A. J., & Ferguson, C. J. (2017). Video game addiction: The push to pathologize video games. Professional Psychology: Research and Practice, 48(5), 378–389. https://doi.org/10.1037/pro0000150. Flere forskere har nemlig påstått at koblingen mellom dataspillavhengighet og psykiske problemer ikke er tydelig nok.

Eksempelvis har det blitt vist at underliggende psykologiske faktorer knyttet til dataspillavhengighet kan være stress og aggresjon. Studier har vist at dataspill har vært en måte, spesielt for unge, å håndtere stress på (6)Kuss, D.J. & Griffiths, M.D. (2011). Online gaming addiction in children and adolescents: A review of empirical research. Journal of Behavioral Addictions 1(1), pp. 3–22.https://doi.org/10.1556/jba.1.2012.1.1, og benyttes som respons på negative emosjoner følt hos den avhengige slik som frustrasjon eller ensomhet (7)Griffiths, M.D. & Meredith, A. (2009). Videogame Addiction and its Treatment. Journal of Contemporary Psychotherapy, 39,247–253. https://doi.org/10.1007/s10879-009-9118-4. Altså vil dataspill være en måte å dysse ned følelser på, i stedet for å ta hånd om dem i øyeblikket. Dette gjelder både interne og eksterne stressmomenter. Av denne grunn vil dataspillavhengige potensielt få en dårligere psykososial utvikling på lengre sikt (8)Kuss, D.J. & Griffiths, M.D. (2011). Online gaming addiction in children and adolescents: A review of empirical research. Journal of Behavioral Addictions 1(1), pp. 3–22.https://doi.org/10.1556/jba.1.2012.1.1.

Andre faktorer som er gjentagende hos de avhengige er symptomer på depresjon, angst, et høyt belønningsbehov og spenningssøking (9)Kuss, D.J. & Griffiths, M.D. (2011). Online gaming addiction in children and adolescents: A review of empirical research. Journal of Behavioral Addictions 1(1), pp. 3–22.https://doi.org/10.1556/jba.1.2012.1.1 (10)Griffiths, M.D. & Meredith, A. (2009). Videogame Addiction and its Treatment. Journal of Contemporary Psychotherapy, 39,247–253. https://doi.org/10.1007/s10879-009-9118-4. Også i Mentzonis studie er dette tydelige gjentagende trekk (11)Mentzoni, R.A., Brunborg, G.S., Molde, H., Myrseth, H., Skouverøe, K.J.M., Hetland, J. & Pallesen, S. (2011). Problematic Video Game Use: Estimated Prevalence and Associations with Mental and Physical Health. Cyberpsychology, Behavior, And Social Networking, 14(10). https://doi.org/10.1089/cyber.2010.0260. Slike karakterdrag er i tråd med stereotypiske antagelser om dataspillavhengige som at de er ensomme, har sosiale utfordringer og dårlig selvfølelse. Disse stereotypiene har i visse studier vist seg å også være utslagsgivende for å kunne forutsi dataspillavhengighet hos den enkelte (12)Mehwash, M. & Griffiths, M.D. (2010). Online Gaming Addiction: The Role of Sensation Seeking, Self-Control, Neuroticism, Aggression, State Anxiety, and Trait Anxiety. Cyberpsychology, Behavior, And Social Networking, 13(3). https://doi.org/10.1089/cyber.2009.0229.

Dataspillavhengighet som diagnose vil også innebære at det finnes en kausalitet med psykiske lidelser, men forskningen er uenig om dataspillavhengighet er en årsak eller en konsekvens. I tillegg bærer forskningen stort preg av selvrapportering og følgelig svært varierende resultater når det gjelder hvor stor andel av de undersøkte som lider av dataspillavhengighet, alt fra 0,6% til 46% (13)Mentzoni, R.A., Brunborg, G.S., Molde, H., Myrseth, H., Skouverøe, K.J.M., Hetland, J. & Pallesen, S. (2011). Problematic Video Game Use: Estimated Prevalence and Associations with Mental and Physical Health. Cyberpsychology, Behavior, And Social Networking, 14(10). https://doi.org/10.1089/cyber.2010.0260 (14)Bean, A. M., Nielsen, R. K. L., van Rooij, A. J., & Ferguson, C. J. (2017). Video game addiction: The push to pathologize video games. Professional Psychology: Research and Practice, 48(5), 378–389. https://doi.org/10.1037/pro0000150.

Diagnose med utgangspunkt i stoffavhengighet

En annen kritikk av diagnosen er at den tar utgangspunkt i stoffavhengighetsrelaterte diagnoser. Dette leder til at diagnosene for dataspillavhengighet og eksempelvis alkoholmisbruk nærmest sidestilles, og gjør at man kan erstatte ordet «alkohol» med «dataspill». Dermed gis et overdrevent fokus på å se normal atferd med patologiske øyne på en uteoretisk måte som vanskeliggjør falsifisering (15)Bean, A. M., Nielsen, R. K. L., van Rooij, A. J., & Ferguson, C. J. (2017). Video game addiction: The push to pathologize video games. Professional Psychology: Research and Practice, 48(5), 378–389. https://doi.org/10.1037/pro0000150.

Dataspillavhengighet er likevel ikke et resultat av dårlig impulskontroll så mye som det er en avhengighet mer lik stoffavhengighet, med flere studier som finner paralleller i underliggende psykiske faktorer og konsekvens av avhengigheten (16)Wang, Q., Ren, H., Long, J., Liu, Y., Liu, T. (2019). Research progress and debates on gaming disorder. General Psychiatry, 32(e100071). http://dx.doi.org/10.1136/gpsych-2019-100071. Det er imidlertid forskjeller mellom dataspillavhengighet og stoffavhengighet, slik som mangel på abstinenser og det faktum av at ingen stoffer inntas av den enkelte, men at spillingen i seg selv heller trigger de biokjemiske forandringene i kroppen som leder til avhengighet. (17)Kuss, D.J. & Griffiths, M.D. (2011). Online gaming addiction in children and adolescents: A review of empirical research. Journal of Behavioral Addictions 1(1), pp. 3–22.https://doi.org/10.1556/jba.1.2012.1.1 (18)Wang, Q., Ren, H., Long, J., Liu, Y., Liu, T. (2019). Research progress and debates on gaming disorder. General Psychiatry, 32(e100071). http://dx.doi.org/10.1136/gpsych-2019-100071

 Dataspillavhengighet som sosialt problem

En annen bemerkning er hvorvidt diagnosen var et resultat av et samfunnsmessig press og moralpanikk, altså at dataspill ses på som en trussel mot «dagens ungdom» i større grad enn det eksempelvis bøker gjør. I samtaler med teamet bak diagnosen fra Verdens helseorganisasjon ble det fortalt at politisk press var en medvirkende årsak til diagnosens utforming, hvilket kan medføre en utforming dannet «ovenfra og ned». (19)Bean, A. M., Nielsen, R. K. L., van Rooij, A. J., & Ferguson, C. J. (2017). Video game addiction: The push to pathologize video games. Professional Psychology: Research and Practice, 48(5), 378–389. https://doi.org/10.1037/pro0000150 Det vil si at i stedet for en mer typisk «nedenfra og opp»-tilnærming basert på etnografi og kliniske observasjoner, ble diagnoseforslaget delvis drevet av politiske og sosiale krefter.  

Diagnosen «dataspillavhengighet» var etterlengtet for blant forskere og psykologer som ønsket et formelt rammeverk å kunne anvende i terapi. Forskning peker på at dem diagnosen gjelder har flere fellestrekk, ikke bare med hverandre men også med andre psykiske diagnoser som stoffavhengighet og depresjon. Konsekvensene dataspillavhengighet i ung alder vil få på psykososial utvikling er enda ikke klart, men det diskuteres i visse studier at det vil lede til redusert stresshåndtering og større tilbøyelighet mot andre diagnoser på lengre sikt. Likevel er det uklart hvor mange som faktisk lider av denne avhengigheten og om dataspillavhengighet fortjener egen diagnose eller om den simpelthen er et resultat av andre underliggende årsaker. Ettersom diagnosen er såpass ny, lar den mer langsiktige forskningen vente på seg. 

Inntil da er det bare å fyre opp Fortnite med gutta, og hvis mamma klager på at du spiller for mye forteller du bare at forskningen ikke er entydig på dataspillavhengighet. Firkantede øyne er imidlertid alltid en risiko.

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]