Hoegaarden
Ville bare minne om
at vi står i en verden
som faller gjennom universet
i 4,4 millioner kilometer i timen
prøver å holde oss fast
prøver å skape mening
prøver å klamre noen fast
for sammen å få en mening
og alle vi som fant og mistet løper stotrende videre
med alt vi ikke tør kjenne på nakken
alt vi trodde vi hadde men som egentlig aldri fantes –
For vi løper
til vi plutselig
treffer hverandre
som kaosteori i praksis
klinkekuler ute av kontroll
uforutsigbart uhensiktsmessig hensynsløst
faller vi endelig sammen
som hauger av råttent kjøtt
mens vi krafser etter mening
i én eller annen seng
med én eller annen annen
ett eller annet sted
og gang på gang på gang
forsøker vi som tapte
å glemme tomheten i annen menneskets kropp
for hver gang å kjenne tyngden av at begge ønsker den andre som annen
For hver gang å erkjenne at fortiden ikke kunne løpes fra i dag heller
At bitterheten fremdeles puster oss i nakken
Og at vi egentlig er i seng med hverandres tapte mening
Og alt dette lyser av øyne
som forsøker å møte hverandre med lyst
mens enda en kropp
presser seg inn i min
enda en som tapte
presser meg ned i en skitten madrass
i en eller annen leilighet
Eller enda et nytt hus
en ny stue
med en annen sofa, annen lampe, andre bilder
En ny seng
nye kropper
ny pikk, fitte, eller hva faen som byr seg
Etter hvert ser alle leiligheter like ut.
Alle liv leves likt
Alle menneskene er egentlig det samme
Grensene hviskes ut
Og man er ikke lenger subjekt
Ikke lenger et avgrenset objekt engang
for alle disse kroppene som slynger seg mot hverandre
slynger seg rundt hverandre
i håp om en dag å finne noen som blir
I håp om at vi en dag finner det vi trenger.
At vi en dag blir det vi trenger.
Det er først
I det stille øyeblikket etterpå
mens illusjonen om intimitet knaser nedover lårene
vi husker det vi egentlig alltid vet:
at vi kan fylle hulrommene så mye vi bare vil
uten å fylle tomrommet
At du kan treffe bunnen i meg
men at jeg forblir bunnløs likevel.
Og uansett hvor hardt du skriker inn i skrittet mitt
er jeg fortsatt så jævlig mange skritt unna
å være noe noen av oss egentlig liker.
Men for nå
isoleres desperasjonen med lukten av sex og sure kropper
som dunker febrilsk mot en annen
i håp om å kunne vaske skam og ensomhet vekk
med andres kroppsvæsker.
Så kom igjen:
Tøm deg i meg og fyll meg med mening
Bruk tomheten som glidemiddel
fyll målebegeret mitt til randen med sperm
for her og nå måles verdien
i hvor mange som vil ha meg.