Som student i en travel hverdag er det vanskelig å følge med på alt som rører seg på Det psykologiske fakultet. Nå er det derimot på tide at vi som studenter løfter blikket litt opp fra eksamensboka, og engasjerer oss i debatten om fakultetets fremtid.
Skrevet av: Ellen Tvedt Solberg
De siste månedene har det pågått en debatt på Det psykologiske fakultet rundt det planlagte Helsecampus Årstadvollen. Helsecampus er UiB sin planlagte kunnskapsklynge for helseforskningsmiljøet, hvor første byggetrinn er planlagt ferdig innen 2020. Visjonen er at man her skal kunne ”mingle” med andre fagområder og styrke den faglige kommunikasjonen mellom profesjonsstudiene. Det kan derimot virke som om noen, deriblant oss studenter, er blitt ført bak lyset, og at man har gått bort fra nyere og bedre tider studenter og ansatte ble lovet.
Den 7. desember skal Fakultetsstyret stemme over om man skal gjennomføre planen for fakultetet om å bli en del av helsecampus. For Det psykologiske fakultet er planen at Institutt for klinisk psykologi flyttes opp til helseklyngen, med både sin praksis og sine emner, sammen med blant annet HEMIL-senteret. Institutt for klinisk psykologi er imot forslaget, og har selv kommet med et alternativt forslag om å heller flytte andre deler av fakultetet. Det argumenteres for at de vil miste viktig samarbeid på fakultetet i Christies gate, i tillegg til å miste areal.
Til Katarsis kommenterte dekanatet tidligere i høst at helseklyngen skal være mye mer enn bare funksjonelle bygninger: Den skal speile fremtidens helsevesen, være et kraftsentrum for tverrfaglig forskning, samt løfte frem folkehelseperspektivet. Dette er fine ord, men hva betyr det egentlig for oss studenter?
I planarbeidet er mye av det studenter og ansatte har blitt lovet, redusert på grunn av plassmangel. Flere kilder på fakultetet sier til Katarsis at de ansattes kontorer blir mindre (8 kvm), og flere må sitte i kontorlandskap. Studenter og professorer må dele på behandlingsrom, og studentkontorene fjernes helt. Studentene må også innstille seg på å bevege seg mellom sentrum, helsecampus, odontologen og BB-bygget. De ansatte på Institutt for klinisk psykologi har også uttrykt bekymring for taushetsplikten dersom studentene ikke har teamkontor å arbeide på, slik det er nå på studentklinikkene. I tillegg virker det som de sosiale arealene som studentene ble lovet, sløyfes bort. Det later til å være plassmangel på det planlagte helsecampus, og dette ser ut til at vil gå utover både studentene og de ansatte.
Jeg lurer på hva vi som studenter vinner på dette? Visjonene om en “helseklynge” lyder flott, og tanken er kanskje god, men i prosessen kan det virke som om noe har blitt råttent. Vi studenter trenger konkrete svar på hva vi vinner og taper, ikke store ord om tverrfaglighet og tettere samarbeid. Hva betyr helsecampus i praksis for oss, og hvem er det egentlig som tjener på dette?
Det er for mange spørsmål og usikkerheter i luften. Dagens planer virker til å involvere splittelse av studenter og ansatte, i bytte mot mindre plass. Jeg lurer derfor på hvorfor dekanatet er så positive? Vi som studenter fortjener et klart svar!