Store mangler i emneevalueringer

Foto: Fredrik Lian

Simen Bø

Styreleder og skribent

simenb@katarsisuib.no



Eirik Søderholm

Skribent og debattredaktør

eiriks@katarsisuib.no



Håvar Dobson Fjelde

Rekrutteringsansvarlig og skribent

haavar@katarsisuib.no



Som studenter skal vi kunne stole på fakultetets kvalitetssikring av utdanningen vår. Vi har sjekket kvaliteten på emneevalueringene ved Det psykologiske fakultet de siste årene og funnet betydelige mangler. Kvalitetssikringen er rett og slett ikke god nok, hvilket truer kvaliteten på alle utdanningene våre.

Mange av oss har opplevd problemer med et emne vi har tatt. Kanskje foreleserne avlyser forelesninger i siste liten, litteraturen ikke er god nok eller eksamensformen er kjip. Emneevalueringene skal gi oss mulighet til å si ifra, enten underveis eller mot slutten av semesteret, om at opplegget og gjennomføringen kan forbedres. Men hva hvis det vi sier ikke blir tatt seriøst? Hva hvis oppfølgingen ikke er tilstrekkelig?

Vi har gjennomgått alle emneevalueringene på fakultetet som har blitt offentliggjort siden 2010 frem til høsten 2017 (172 evalueringer totalt) (1). En emneevaluering regnes som en vurdering av et spesifikt emne, med vektlegging av hvordan emnet ble lagt opp og gjennomført (1). Vi har tatt utgangspunkt i minimumskriteriene i Kvalitetshåndboka (2), et dokument som fungerer som en veileder for kvalitetssikring på universitetet. Siden noen av kriteriene er mer åpne for tolkning enn andre, har vi også lagt ved tolkningene våre som fotnoter. Hvis det er sånn at disse kriteriene ikke oppfylles er ikke kvalitetssikringen god nok, og vi har et problem med måten evalueringene blir utført på.

 

Studentevalueringer og kontinuitet i disse

Figur 1: Oversikt over fordelingen i gjennomføring av studentevaluering og hvordan emneansvarlig har forholdt seg til tidligere evalueringer.

I 10% av tilfellene er ikke studentevaluering gjennomført.1 Det innebærer at evaluering av emnet har skjedd uten involvering av studentene selv og at at emneansvarlig i disse situasjonene kan ha gjort vurderinger og dratt konklusjoner om emnet uten innspill fra dem som mottar forelesninger og opplegg.

I hele 68% av tilfellene ble ikke arbeidet med tidligere evalueringer fulgt opp.2  Spørsmålet blir da om forelesere bruker sin egen tid og studentenes tid på ingenting i majoriteten av evalueringer, ettersom forarbeidet blir gjort mens oppfølgingsarbeidet uteblir. Siden det ikke nevnes om mangler og eventuelle tiltak har blitt sett nærmere på, er det vanskelig å se at tidligere tiltak har blitt fulgt opp.

Vi har også valgt å se på om det har blitt kopiert setninger fra tidligere år i evalueringen.3 Vi fant at dette var tilfelle i 12% av emneevalueringene. Som et eksempel, så har vi funnet at oppsummeringen av faglærers samlede vurderinger av emnet er kopiert i opp til tre emneevalueringer på rad. Dreier dette seg om latskap, eller kan det i verste fall vise manglende åpenhet for kritikk?

Til tross for at 70% av studentene hadde evaluert et emne, konkluderte emneansvarlig med at deltakelsen var for lav til å gjøre endringer basert på tilbakemeldingen. Ved PROPSY309 (Sosialpsykologi) gikk denne formuleringen igjen: “Emnet fungerer i hovedsak godt. Det vil være viktig å basere eventuelle endringer på evalueringer over flere semestre, i og med at antallet studenter som tar emnet og besvarer evalueringen er lavt.” Denne typen oppsummeringer og kopiering av evaluering, selv om det gjelder et fåtall av evalueringene, kan føre til at studentenes forslag til endringer blir neglisjert.

 

Kommentering og vurdering av emnet

Figur 2: Oversikt over fordeling av kriterier relatert til vurdering og kommentarer til emneevalueringene

Mens kriteriene vi har nevnt hittil har vært relativt enkle å kvantifisere, er det også noen kriterier som er vanskeligere å definere. Vi måtte dermed gjøre noen skjønnbaserte vurderinger, og disse vurderingene kan være både bedre og verre enn realiteten.

36 % av emneevalueringene oppfylte ikke kriteriet om å vurdere samsvar mellom emnet og fastsatte mål. Når dette kriteriet ikke er oppfylt kan det tyde på at kursansvarlig ikke har et reflektert forhold til hvordan kurs og undervisning er organisert eller til emnenes målsetting. Som en konsekvens av dette kan gjennomføringen skje uten mål og retning noe som i verste fall kan medføre at undervisning som skulle være veiledende istedenfor blir villedende for studentenes læring.

Videre er det ikke gitt kommentarer til studentenes evaluering ved 14 % av tilfellene. Årsaken er ofte at studentevaluering ikke har blitt gjennomført i det hele tatt. Når studentevalueringen har blitt gjennomført uten å bli kommentert ligger det nærliggende å anta at resultatene fra studentevalueringen blir ignorert.

Forslag til tiltak for bedre samsvar mellom læringsutbytte og undervisning- og vurderingsformer5 er ikke oppfylt i 49% av tilfellene.  I praksis kan dette innebære at forelesere fortsetter å holde forelesninger eller arrangerer studentaktiviteter med et innhold som ikke er i tråd med læreplanmål, eller benytter en eksamensform (for eksempel multiple-choice) som ikke er egnet for å teste hva studentene er forventet å kunne av drøfting og refleksjon. Mulige konsekvenser av dette kan være manglende faglig utbytte og/eller tap av mulighet til å vise hva de har lært. Er viljen til endring og forbedring fraværende?

 

Hva må gjøres?

Det er tydelig at mange evalueringer ikke oppfyller minstekravene til hva de faktisk skal inneholde. Det første som må gjøres er å sørge for at minimumskriteriene faktisk blir oppfylt. Vi forventer at fakultetet tar en gjennomgang på hvordan evalueringene blir utført, og sikrer at emnene vurderes på en forsvarlig måte. Et forslag til tiltak kan være at tillitsvalgt og emneansvarlig samarbeider bedre om mulige endringer som kan forbedre kvaliteten på emnet.

Vi har også funnet emneevalueringer som utmerker seg som spesielt gode. Det gjelder blant annet MAPSYK301, PROPSY305, PED326 og PSYK208. Det er allikevel slik at når så mange emneevalueringene er utilstrekkelig gjennomført, så setter vi et spørsmål ved om kvalitetssikringen ved fakultetet er god nok.

Problemet med emneevalueringene reflekterer kanskje et generelt problem på fakultetet – kan vi virkelig stole på kvaliteten på utdanningen vår?

 

N. B.

Det presiseres at artikkelforfatterne uttaler seg som skribenter i Katarsis, uavhengig av andre verv de innehar. Dersom noen ønsker mer informasjon om arbeidet vi har gjort kan vi kontaktes på simenb@katarsisuib.no, havarf@katarsisuib.no eller eiriks@katarsisuib.no

 


Kriteriet ble ansett som oppfylt om evalueringen viste til en studentevaluering gjort digitalt eller muntlig, og presenterte resultater fra dette.

Kriteriet ble ansett som oppfylt om evalueringen beskrev endringer/vurderinger gjort på bakgrunn av tidligere erfaringer og kritikk mot emnet.

Vi inkluderte kun setninger som direkte angår kommentarer fra studenter og forslag til tiltak, og dermed ikke beskrivelser av emnet eller kompetansemål.

Kriteriet ble ansett som oppfylt dersom gjennomføringen av undervisning- og vurderingsformene og pensum er beskrevet i tillegg til at kursansvarlig reflekterer rundt hvordan det fungerte i henhold til en plan og eventuelt spesifiserer hva som bør endres.

Kriteriet ble ansett som oppfylt dersom emneevalueringen inneholder forslag til endring av undervisning og vurderingsformer, i tillegg til at det tydeliggjøres hvordan denne endringen kan bidra til at studenter når læremålene.

Referanser

1 – https://kvalitetsbasen.app.uib.no/

2 – http://www.uib.no/filearchive/kvalitetshandboka_2013.pdf