Smiler for økt kjønnsbalanse

Visedekan Per-Einar Binder gleder seg over et mer kjønnsbalansert studie. Foto: Nora Skjerdingstad 

Det har lenge vært oppe til diskusjon om det bør innføres kjønnskvotering på profesjonsstudiet i psykologi. Nå har UiB vunnet frem hos regjeringen, og fra neste høst vil vi trolig se konturene av et mer kjønnsbalansert studie.

– At begge kjønn er representert i studentmassen og fagfeltet sender et signal om at dette er en helsetjeneste nettopp for begge kjønn, sier visedekan Per-Einar Binder om den nyinnførte ordningen.

Fra studieåret 2019/2020 kan UiB gi ett tilleggspoeng til mannlige søkere som ønsker å studere psykologi (1)
https://www.nrk.no/hordaland/regjeringa-snur_-gir-kjonnspoeng-til-menn-som-vil-studera-psykologi-1.14302443
.

Ønsker 30 prosent

Universitetet i Bergen har tidligere søkt om å teste ut kvotering av menn til profesjonsstudiene i psykologi. I sommer sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø nei, men nå ser det ut til at UiB og Binder får viljen sin likevel.

Hvorfor tror du regjeringen snur nå?

– Jeg tenker jo at vi har argumentert godt for oss. Vi har også hatt møter med kunnskapsministeren, slik at vi har kunnet forklare ting, sett på fordeler og ulemper med ulike typer ordninger og så videre, sier visedekan Binder.

– Hva forteller det om en helsetjeneste dersom det kun er kvinner som jobber der?

I utgangspunktet var ønsket fra UiB sin side å ha en kvote på 30 prosent. Prøveordningen som settes i verk nå skal gi ett tilleggspoeng til mannlige søkere som kommer rett fra videregående, og prosenten mannlige studenter til høsten er enda usikker.

– Det er jo klart at vi ikke har full kontroll når det er poengene som justeres, påpeker Binder. 

Nødvendig med mangfold

Psykologistudiet har lenge vært kvinnedominert. Binder legger vekt på at fordelingen av kjønn har vært ujevn over tid, og at den nye ordningen hvor man kommer inn med karakterer fra videregående, har forsterket denne skjevheten.

Nå skal den nye poengløsningen forsøke å jevne ut forskjellene.

Hvorfor er dette viktig?

– Det er flere grunner til at dette. Det er viktig å ha begge kjønn representert i helsetjenester generelt. En viktig presisering er imidlertid at det ikke er noen forskjell i effekt på om man går til en kvinnelig eller mannlig teraput. Det er ikke det vi er opptatt av.

Binder trekker frem at terskelen for å oppsøke hjelp er et argument for å ha et mer kjønnsbalansert utvalg av praktiserende psykologer:

– I en del psykiske helsetjenester er menn antakelig underforburkere, og man ser at menn gjerne oppsøker hjelp senere når ting har blitt mer alvorlig.

Men er det slik at menn virkelig vil oppsøke psykologtjenester hyppigere dersom man har en jevnere kjønnsbalanse blant psykologer?

– Vi har jo ikke fått studert det systematisk nok enda. Og det er heller ikke nødvendigvis slik at alle menn har preferanse for å gå til mannlige behandlere. Det varierer veldig. Vi er mer opptatt av hvordan kjønnsbalansen sender signal om at psykisk helestjeneste skal være for begge kjønn. Hva forteller det om en helsetjeneste dersom det kun er kvinner som jobber der?, spør Binder.

For det faglige og det sosiale

– Jeg synes det er veldig bra at vi får sjansen til å få litt flere menn inn på studiet. Jeg vet ikke helt hvordan ting hadde vært annerledes, men det er noe med dynamikken. Gutter tenker kanskje litt annerledes, sier profesjonsstudent på andreåret Martin Greve.

Profesjonsstudent Martin Greve er positiv til den nye ordningen. Foto: Nora Skjerdingstad

Greve mener at kjønnsbalanse kan påvirke den faglige og sosiale dynamikken ved studiet på en positiv måte.

– Jeg er veldig for ordningen, konkluderer Greve.

Et steg i riktig retning

Om den nye kvoteringen vil føre til at gangene på Det psykologiske fakultet vil florere av mannlige studenter, er tvilsomt. Dette er et dytt i riktig retning, kanskje heller et signal om at «Hei, psykologi er for gutter også!».  

Det handler om å svekke noe av de selvforsterkende holdningene i samfunnet. Det handler om å rette søkelyset mot åpenhet om psykiske lidelser, også blant menn.

– Min magefølelse er at vi kommer til å lykkes med dette. Forhåpentligvis trenger vi ikke å fortsette så veldig lenge med denne ordningen, men satser på at det blir en naturlig avvikling etter tid, poengterer Binder.

Han legger til slutt til at han gjerne skulle sett at man også får vunnet frem en minoritetskvote for mennesker med immigrantbakgrunn:

– Det har vi ikke fått til enda, men nå er jo dette en dag hvor vi skal glede over det vi har fått til. Det er veldig gledelig at det gikk vår vei nå, avslutter han.

Referanseliste   [ + ]