Skuffet over verden

KONFERANSE: Atle Dyregrov forteller om fremtidens krisepsykolgi.

Fotograf

 

Den 17. november ble den årlige konferansen i krisepsykologi avholdt i Universitetsaulaen ved UiB. En rekke foredragsholdere diskuterte psykososiale responser til pandemier, naturkatastrofer og klimakrisen.

Leder for senter for krisepsykologi Jarle Eid innledet konferansen med å stille det vanskelige spørsmålet: Hvordan skal vi håndtere pandemier, naturkatastrofer og klimaforandringer, og deres innvirkning på folks psykiske helse?

Psykisk psyke i risikogruppe for somatisk sykdom

Unnur Anna Valdimarsdotter, professor i epidemiologi ved Universitet på Island, var første foredragsholder ut. Sammen med forskere fra Skandinavia, Estland og Scotland har hun startet prosjektet Covidment  (1)https://covidment.is/#about, for å utvide kunnskap rundt psykisk helse under Covid-19 pandemien. De benytter seg av omfattende datafokuserte undersøkelser for å finne sammenhenger mellom fysisk og psykisk helse. Deres undersøkelser har vist at mennesker med underliggende psykiatriske diagnoser faktisk ble somatisk sykere enn andre av Covid-19.

Hun peker på at mennesker generelt er tilpasningsdyktige, og at angst, depresjon og søvnproblemer hos den generelle befolkningen lå på sitt høyeste i begynnelsen av pandemien, før det begynte å flate ut. Valdimarsdotter uttrykker likevel bekymring for barn og unge, da Covidments undersøkelser viser at denne gruppens psykiske helse ble hardere rammet enn andre grupper under pandemien.

Urolige barn skaper urolige voksne

Nestoren innenfor krisepsykologi, Atle Dyregrov knytter barn og unges fremtidspessimisme og bekymringer til dagsaktuelle problemer. Han påpeker at barn og unge er mer utsatt for altoverskuende uro, på grunn av at deres kognitive og emosjonelle utvikling ennå ikke er fullført.

Dyregrov understreker likevel at det er bra for samfunnet at barn og unge er urolige for fremtiden. Dette fordi det setter i gang en reaksjon og tankerekke hos voksne også. Han sier at voksne har lært seg å leve med, og undertrykke bekymringer for verden. Mange voksne orker ikke å ta stilling til viktige samfunnsproblemer. Dyregrov poengterer hvor viktig det er at ungdommen brenner for en sak, fordi de også kan påvirke foreldrene sine. Unge kan tvinge voksne til å ta et standpunkt, det er dette som skaper endring. Dette er spesielt viktig med tanke på klimakrisen.

Unge ytrer misnøye med klimahåndtering

Under paneldebatten senere på ettermiddagen får ungdommen selv mulighet til å diskutere klimakrisen med profilert fagfolk.

Elevene Sebastian Jarleng Redzic, Laurans Audun Hartvigsen Lem og Ann Kristin Hadsel fra Amalie Skram bekrefter at de bekymrer seg mye for fremtiden. Jarleng Redzic starter samtalen med å si at han er skuffet over politikerne, de voksne og verden.

Dyregrov påpeker at dersom menneskene skal kunne utvikle samfunnet så er vi nødt til å være bekymret nok til å ha lyst til å gjøre noe med det.

Hartvigsen Lem gir uttrykk for at de voksne må ta dem mer på alvor. De tre ungdommene i panelet er enige i at det føles som om de voksne har skjøvet klimakrisen over på dem, at de er fremtidshåpet og dermed må rydde opp.

Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Flesche Kleiven påpeker kontant at selv etter den 26. klimakonferansen har verden ikke ennå klart å oppdrive nok ansvarsfølelse. Samfunnet forstår ikke hvor alvorlig og pressende klimautfordringene er, sier Flesche Kleiven.

Redzic poengterer at vi har det så godt her i Norge, at vi glemmer hvordan det står til i resten av verden. Han sier at Norge har en plikt til å utnytte sitt privilegium og stå frem som et godt eksempel. Leder for pandemisenteret ved UiB, Esperanza Diaz sier seg enig i dette og forklarer at det alltid er de svakeste som rammes hardest i hver eneste krise verden står ovenfor. Diaz uttrykker at dersom vi skal få til en stor forandring så må det bedre transnasjonalt samarbeid til. Nøkkelen for å lykkes ligger i at mennesker fra alle disipliner må komme sammen.

Redzic opplever det hele som håpløst, men avslutter likevel med å si at optimismen ligger rett rundt hjørnet og lurer. Historien har vist oss at når menneskeheten er på sitt mørkeste, kommer vi likevel sammen, og det er da vi løser ting sier han.

Referanseliste[+]