Helsedirektoratets håndtering av ELTE-studentene er en skandale. Er disse studentene egentlig mindre skikket til å bli psykologer? Og hva med psykologene som allerede har fått autorisasjon på samme grunnlag?
Katarsis skrev tidligere denne uken om at Helsedirektoratet for første gang har gitt avslag på studenters søknader om lisens og autorisasjon i Norge, etter fullført psykologutdanning i utlandet. Dette er hjemlet i Forvaltningsloven, hvor lisens og autorisasjon kan tilbakekalles dersom godkjenningen mister sin gyldighet. Teoretisk sett angår dermed ikke vedtaket bare studentene som ble uteksaminert i år, men også kandidater som har mottatt lisens og autorisasjon siden 2003. Må psykologer forberede seg på å miste jobben? Helsedirektoratet har enda ikke lyktes å gi et fullgodt svar på dette.
– Jeg synes dette er en utrolig sløsing med ressurser. I Norge er vi i den situasjonen at vi har en stor etterspørsel etter psykologer. For å fylle opp den kapasiteten vi trenger, er vi nødt til å ha psykologer som er utdannet i andre land. Dette uttaler Arne Holte, visepresident i Psykolgiforbundet, til NRK.
Samme feil i 10 år
ELTE-studenter får nå avslag på sine lisenssøknader. Tidligere studenter ved ELTE fikk søknadene innvilget. Hva har endret seg? Lovverket, utdannelsen, fagene og forutsetningene er identiske. Det som derimot har forandret seg, er Helsedirektoratets vedtak. Det betyr, som Anne Farseth i Helsedirektoratet innrømmer til NRK, at de har oversett den antatte problematikken i over 10 år. Dersom det er slik som Helsedirektoratet sier, at ELTE-studentenes kompetanse ikke er tilstrekkelig for å sikre pasientsikkerheten, hvorfor har utdannelsen da blitt godkjent tidligere?
Dette er en potensielt uetisk praksis som setter både studentene og feilaktig autoriserte psykologer i en uheldig posisjon. Pasientsikkerheten har i så tilfelle heller ikke blitt ivaretatt av Helsedirektoratet, noe som er svært urovekkende. Det er på tide at Helsedirektoratet tar ansvar for egne feilgrep. Her holder det ikke med en unnskyldning.
Kompetansen bør være førende
I følge Helsedirektoratet er hovedinnvendingen mot å gi lisens til ELTE-studentene at utdanningen ikke gir autorisasjon i Ungarn. Autorisasjon gis i Ungarn først etter en 5-årig praksisperiode som gjennomføres etter endt studie. Derfor kan den, ifølge EØS-regelverket, heller ikke gi autorisasjon i andre EØS-land, og dermed ikke i Norge. Vi mener derimot at det er kompetansen studentene oppnår som bør være førende for autorisasjon i Norge, ikke hva utdanningen gir i utlandet.
Etter sammenligning med psykologutdannelsen i Norge konkluderer også Helsedirektoratet med at utdannelsen ved ELTE ikke er jevngod med den norske når det gjelder praksis. Men studentene søker lisens nettopp for å kompensere for manglende praksis i utdannelsen. Derfor blir det paradoksalt at studentene nektes lisens på dette grunnlaget.
I denne saken er det forvirrende hva myndighetene egentlig mener. Er det utdanningen, og da fagene, hos ELTE som ikke er gode nok, eller er det det faktum at man ikke får autorisasjon før etter en 5-årig praksis, i Ungarn? ELTE har tilbudt seg å opprette de fagene Norge mener mangler, uten tilsynelatende respons.
En løsning burde ikke være så vanskelig å få til. Trolig vil kostnadene av å opprette ekstra fag og muliggjøre for praksis være mindre kostbart enn tiden og pengene brukt på utdanningen i Ungarn.
Helsedirektoratets ansvar
Helsedirektoratet har så langt fraskrevet seg alt ansvar for den situasjonen studentene nå befinner seg i, hvor holdningen er at studentene nærmest burde forventet avslag. Det har aldri vært en garanti for lisens og autorisasjon for utenlandsstudenter, men studentene bør heller ikke klandres for å ha tatt utgangspunkt i Helsedirektoratets mangeårige praksis. Derfor bør ansvaret ligge hos Helsedirektoratet for å finne en løsning som tilfredsstiller kravene om tillit, kvalitet og faglig kvalifisert helsepersonell.
– Det er kvaliteten og pasientsikkerheten som står sterkest når det kommer til godkjenning av autorisasjon, uttaler Bent Høie til NRK Nyhetsettermiddag den 4. oktober.
Vi kunne gjerne tenke oss å spørre Høie om ikke Helsedirektoratets manglende evne til å gjøre jobben sin, i 10 år, er en større fare for pasientene enn det studentene utgjør i etterkant av en lisensperiode.
Saken er skrevet og utarbeidet av Katarsis redaksjonen