Gjeld er ikke bare dumt for lommeboka, det er også dumt for din psykiske helse. Det kom frem under arrangementet «Gjeld og psykisk helse». Hvilke løsninger finnes det for mennesker som sliter økonomisk og psykisk?
«Gjeld og psykisk helse», ble arrangert i samarbeid mellom Reynd, en samfunnspsykologisk gruppe som engasjerer seg i sosialt ansvarlig drift av organisasjoner, og Bank2. Mens jeg som relativt fattig psykologistudent flottet meg med gratis croissant, fruktsalat, wraps, samt en flaske med Cola Zero, vrimlet det av bankansatte i stiv uniform. Der jeg satt virket finansverden ganske fjern fra psykisk helse – eller?
I det jeg kom inn i lokalet så jeg at de tre siste radene i salen har lapper hvor det sto “utsatte”. Jeg tenkte (påvirket av de siste pandemiårene) at dette sikkert var for å sikre immunsvekkede deltakere i salen. Psykologspesialist Ingvild S. Tisløy åpnet foredraget:
– Alle setene som har en utsatt-lapp på symboliserer dem som står i fare for å ikke klare å håndtere de nye rente- og prisøkningene. Hvem skal stå til ansvar for dette? Nav? Finansnæringen? Helsesektoren? Eller kanskje alle må ta tak?
Psykiske lidelse fører til økonomiske problemer
Psykiske lidelser koster Norge mellom 280 og 290 milliarder kroner i året (1)Helsedirektoratet. (2019). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker: helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnskostnader-ved-sykdom-og-ulykker. Det betyr at psykisk helse er et samfunnsøkonomisk problem politikerne burde bry seg om, men politikerne er ikke alltid helt på ballen i følge psykolog og professor Arne Holte. For å vise dette fremførte han et rollespill med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i hovedrollene.
– ’Ja, men psykiske lidelser koster oss altså dette hvert eneste år Erna’, sier Jonas
– ‘Å, fytti rakkern!’, sier Erna.
Hvorfor er psykiske lidelser så dyrt for Norge? Ja, psykologer tjener godt, men det er derimot de indirekte kostnadene av tapt inntekt fra psykisk syke som faller utenfor arbeidslivet som veier tyngst. Psykiske lidelser utgjør hele 70% av årsaken til at unge mellom 20-35 er uføretrygdet (2)Ellingsen, J. (2021). Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2016. NAV., og det spesielt lidelser som depresjon og angst er mest fremtredende (3)Øverland, S. N., Knudsen, A. K., Vollset, S. E., Kinge, J. M., Skirbekk, V. F. & Tollånes. M. C. (2018). Sykdomsbyrden i Norge i 2016. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016). Folkehelseinstituttet. http://hdl.handle.net/11250/2577798. Altså gjør psykiske lidelser både enkeltmennesker og Norge fattigere, men pilen går også den andre veien.
Økonomiske problemer fører til psykisk lidelse
– ‘Visste du at i vårt lille, lykkelige og rike land er økonomiske problemer en av de viktigste årsakene til svekket livskvalitet, psykiske helseproblemer og selvmord, Erna?’, fortsetter Holte.
Forskning viser at spesielt gjeld har stor innflytelse til utvikling av psykiske problemer som depresjon og selvmord (4)Jenkins, R., Bhugra, D., Bebbington, P., Brugha, T., Farrell, M., Coid, J., Fryers, T., Weich, S., Singleton, N. & Meltzer, H. (2008). Debt, income and mental disorder in the general population. Psychological Medicine, 38, 10, 1485-93. doi:10.1017/S0033291707002516., (5)Keese, M. & Schmitz, H. Broke, ill, and obese: The effect of household debt on health (January 14, 2011). SOEPpaper No. 350. http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.1750216., (6)Turunen, E. & Hiilamo, H. (2014). Health effects of indebtedness: a systematic review. BMC public health, 14, 489. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/14/489.. Særlig forbrukslån og renter fra kredittkortgjeld går utover psykisk helse. Det er også slik at psykiske problemer kan føre til manglende evne til å jobbe, og dermed resultere i at man tar opp usikre lån man egentlig ikke har råd til for at hverdagen skal gå rundt.
Med andre ord, gjeld kan føre til psykiske problemer, psykiske problemer kan føre til gjeld, og slik dannes en ond spiral som det er vanskelig å komme seg ut av uten hjelp. Men hva er det med gjeld som gjør at risikoen for å utvikle en psykisk lidelse øker så voldsomt? Jo, alles favorittfølelse, SKAM!
Shame on you
De som sliter med gjeld møter ofte negative fordommer og lite forståelse fra andre. Mange blir sett på som uansvarlige, og blir fortalt at de kun har seg selv å takke.
Under pandemien var det lettere å få utsettelser og ekstra hjelp til betalinger når årsaken kunne tilskrives en ytre årsak. Skam er en sosial følelse, og studier har for eksempel vist at hvis man bor i et område med høy belastning av gjeldsproblemer, påvirker din egen gjeld deg mindre psykologisk (7)Gathergood, J. (2012) Debt and depression: causal links and social norm effects. The Economic Journal, 122, 563, 1094-114. https://doi.org/10.1111/j.1468-0297.2012.02519.x. . Med andre ord har miljøet rundt personen med gjeld noe å si for skammen man kjenner. Føler man seg alene og uten støtte har gjelden flere negative psykologiske konsekvenser.
Arman Vestad, som var en av foredragsholderne, fikk hjelp til å komme seg ut av stor gjeld. Han forteller at gjeldsproblemer ikke oppstår i et vakuum, men at det er samspillet mellom ytre omstendigheter som menneskene rundt, kulturen, kritiske livshendelser, manglende kunnskap og krevende faste utgifter som kan føre til gjeld. Vestad brukte mer enn han hadde, og ble redd for å åpne postkassen fylt av ubetalte regninger.
– Jeg gikk ofte rundt med hjertebank og klump i magen, forteller Vestad.
Gjeldsproblemene var drevet frem av et sosialt press i ungdomsårene, og på det verste førte appetitten for penger han ut i kriminalitet og rusproblemer.
Hvordan kan man best hjelpe folk som Arman som lider på grunn av gjeld, og hva er standard i Norge i dag?
Når hjelpen ikke hjelper
Forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslo Met, Christer Poppe, trekker frem at skammen gjør at man ber om hjelp for sent, og at hjelpen man får heller ikke alltid strekker til. Mange saker hos NAV står uten løsning og mange får ikke gjeldsordninger før de har det skikkelig ille. I en kvalitativ studie gjort av Poppe sier den ene deltakeren:
– «Jeg prøvde å få hjelp av kommunen til å få noen til å sitte med meg for å få betalt regninger … så kom to damer fra kommunen hjem til meg og jeg prøvde å forklare hva jeg trengte hjelp til og sånne ting … det tok lang tid, men til slutt fikk jeg bare en dame som var pensjonist som kunne gå tur med meg».
Administrerende direktør i Bank2, Frode Ekeli, mener det er viktig at rådgiverne i banken skal være trent i å oppdage tegn på at kunder sliter og hvordan de skal forholde seg til dem. De tilbyr tett oppfølging av kundene sine ved at de kan ringe til kundene sine og spørre om hvordan det går med økonomien deres. De vektlegger også å ivareta de kundene som får avslag på lån, ved at avslagsbrevet er utviklet i samarbeid med psykologer og gir informasjon om alternativer til videre hjelp.
Finnes det en løsning?
Hovedpoenget i foredraget er at psykologi og finansverden er ikke fjerne verdener. Når det kommer til gjeld er det heller to sider av samme sak. Problemet at de ulike sidene av saken ikke snakker med hverandre. Banker kan ikke hente ut helseopplysninger som kunne avdekket sårbarhet hos sine kunder, og leger og psykologer kvier seg for å spørre om økonomien til pasientene sine. Når den økonomiske situasjonen til personer og psykisk velvære henger så tett sammen, kan en undre seg over hvorfor det ikke er samarbeid mellom disse instansene.
Referanseliste