Skal du jobbe mye natt i sommer?

Andrea Rørvik Marti. Rottene ble satt til skiftarbeid i automatisk roterende hjul. Foto: Louise Bjerrum
Andrea Rørvik Marti. Rottene ble satt til skiftarbeid i automatisk roterende hjul. Foto: Louise Bjerrum

Fire dager med nattskiftarbeid er nok til å fremkalle forstyrrelser i døgnrytme og metabolisme. Det viser resultatene fra et rotteeksperiment ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen.

Louise Bjerrum
Skribent

Andrea Rørvik Marti, tidligere masterstudent i atferd og nevrovitenskap ved UiB, har i sin masteroppgave Circadian and metabolic consequences of shift work – a rat model undersøkt hvordan skiftarbeid påvirker døgnrytme og metabolisme hos rotter. Sammenlignet med arbeid på dagtid, viser det seg at nattarbeid påvirker kroppen negativt, men hvor “alvorlig” er det, egentlig?

Skiftarbeid er assosiert med dårlig helse
Nattarbeid er en spesiell type skiftarbeid der man er våken når man egentlig skal sove og sover når man egentlig skulle vært våken. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (1) viser at 1 av 5 norske arbeidstakere jobber skift/turnus og at hele 47% av alle ansatte i helse- og sosialsektoren er i en slik skift-/turnusordning. Dersom du for eksempel jobber som assistent på en døgnpost, er, skal bli sykepleier eller lege, eller jobber innen transport- eller sikkerhetsektoren, er det ekstra viktig å være oppmerksom på hvordan denne type arbeid påvirker kroppen din og hva du kan gjøre for å redusere mulige negative effekter. Studier indikerer nemlig at skiftarbeid er assosiert med en rekke negative helsekonsekvenser, deriblant økt utskillelse av stresshormoner, metabolske forstyrrelser, hjerte- og karsykdommer, angst, depresjon, søvnvansker og forstyrret døgnrytme.

Døgnrytmen innstilles av tidsgivere i miljøet
Døgnrytmen vår er på ca. 24 timer og omtales derfor ofte som en circadian rytme, hentet fra latinske circa som betyr ‘omtrent’ og dies som betyr ‘dag’ (2). Døgnrytmen er egentlig nærmere 25 timer, men den innstilles automatisk til 24 timer av ulike tidsgivere i det eksterne miljøet (3). De viktigste tidsgiverene er lys og matinntak.

De som jobber nattskift befinner seg i en situasjon der det er en ‘mismatch’ mellom kroppens egne rytmer og tidsgiverne. Under skiftet eksponeres nattarbeidere for lys på tidspunkt der kroppen egentlig er naturlig innstilt på å sove, samt at de inntar mat på tidspunkt der kroppen ikke «forventer» det. Når de omsider går hjem fra skiftet om morgenen bidrar det sterke dagslyset til å aktivere «døgnrytmeklokken» i hjernen som sender signaler til kroppen om at det er tid for å våkne og bli aktivert, snarere enn å gå og legge seg. En slik mismatch omtales som ‘intern desynkronisering’.  

En rottemodell for skiftarbeid
Døgnrytmer kan observeres i mange ulike fysiologiske funksjoner; bl.a. i hvile/aktivitet-syklusen, hormonutskillelse og kroppstemperatur.

Gitt rotters hvile/aktivitet-syklus (rotter er aktive om natten og hviler om dagen), har Marti, under veiledning fra førsteamanuensis Janne Grønli og kollegaer, utviklet en rottemodell for skiftarbeid der rotter blir plassert i et hjul som roterer automatisk, åtte timer i døgnet.

–  Rottene i eksperimentet vårt ble tilfeldig valgt til å enten jobbe i sin aktive fase – for å etterligne menneskelig dagarbeid, eller i sin inaktive fase – for å etterligne menneskelig nattarbeid. Begge gruppene, som vi kalte henholdsvis «dagarbeidere» og «nattarbeidere», skulle utføre skiftarbeid i fire dager. Etter disse fire dagene fikk de hvile og hente seg inn igjen i åtte dager.

Under de åtte hviledagene ble «dagarbeidere» og «nattabeidere» fordelt i to ulike betingelser. Noen fikk hvile og hente seg inn igjen under normale lysforhold (skiftende mellom lys og mørke), mens andre fikk hvile i konstant mørke (lys som tidsgiver var fraværende).

Under hele skiftarbeid-protokollen ble det foretatt målinger av rottenes aktivitet og temperatur (som mål på døgnrytme), og matinntak, vannintak og kroppsvekt (som indirekte mål på metabolisme).

Fire dager med nattarbeid forstyrrer døgnrytme og metabolisme
I analyse av dataene ble målene på døgnrytme og metabolisme under skiftarbeidsperioden og gjenhentingsperioden sammenliknet med mål fra ‘baseline’, altså før skiftarbeidsperioden begynte. Marti forteller at de var interesserte i å se om det var noen signifikante forskjeller i døgnrytme og metabolisme mellom «dagarbeiderne» og «nattarbeiderne» og hvorvidt det var noen forskjeller i hvordan de to gruppene hentet seg inn igjen etter skiftarbeid.

– Det viser seg, i tråd med hypotesene våre, at dagarbeidernes døgnrytme og metabolisme ikke ble signifikant påvirket av skiftarbeid. For nattarbeiderne derimot, hadde skiftarbeid i den inaktive fasen en forstyrrende effekt på døgnrytme, matinntak og vekt. Noe oppsiktsvekkende var at nattarbeiderne gikk drastisk ned i vekt, til tross for at de spiste mer under nattskift og mellom nattskift. Under gjenhentingsperioden klarte ikke nattarbeiderne å stabilisere vekten, og de utviklet også en hypotermi (svært lav kroppstemperatur, journ. anm.), forteller Marti.

Det viser seg altså at kroppens døgnrytme og “forbrenningsmaskineri” kommer ut av sin naturlige balanse – som konsekvens av å jobbe på tidspunkt der kroppen er innstilt på å hvile.

I tillegg viser det seg også at lysets egenskap som tidsgiver er en viktig faktor når man skal “restituere” seg etter nattskift.

– Nattarbeiderne under normale lysforhold (vekslende mellom lys og mørke, journ. anm.) klarte å hente seg inn relativt raskt, altså var det slik at rytmene stabiliserte seg igjen, mens for nattarbeiderne under konstant mørke (lyset som tidsgiver var borte, journ. anm.) så det ut til at døgnrytmeforstyrelsene vedvarte, opplyser Marti.

Hvor går veien videre, og hva kan man gjøre?
Marti håper de kan utvide modellen ved å bruke repeterte nattskiftsperioder for å undersøke eventuelle “opphopende” effekter av nattskift over tid, og for videre å avdekke hvilke mekanismer som kan forklare hvorfor nattarbeid har de negative effektene det har.

– Dersom man finner ut mer om dette vil man også kunne få mer informasjon om hvordan redusere de negative effektene av nattarbeid. Til eksempel; våre data, sammen med data fra tidligere studier, tyder på at matinntak har mye å si for de metabolske forstyrrelsene, og matinntak er definitivt noe man kan gjøre noe med.

Som nattarbeidende assistent, sykepleier eller andre relevante yrker, er det altså visse aspekt man bør være oppmerksom på dersom man ønsker en så “smertefri” gjenhentingsprosess som mulig etter nattskift: det kan f.eks. være gunstig å unngå matinntak i løpet av nattskiftet, samt å være obs på lyseksponeringen under nattens arbeidstimer.

Referanser:
(1) Statistisk Sentralbyrå. (2015). Arbeidstidsordninger, arbeidskraftundersøkelsen, 2015. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akutidord/aar/2016-02-25

(2) Rosenzweig, M.R., Breedlove, S.M., & Watson, N.V. (2005). Biological psychology. An introduction to behavioral and cognitive neuroscience (4th ed.). Sunderland, MA: Sinauer Associates.

(3) Aschoff, J. (1965). Circadian Rhythms in Man – a Self-Sustained Oscillator with an Inherent Frequency Underlies Human 24-Hour Periodicity. Science, 148(3676), 1427-1432.

Annonse