Ordet “personlighetsforstyrrelse” høres dramatisk ut. Det er noe skummelt og vedvarende ved ordet: Personligheten din er liksom ødelagt. Sånn er det bare. Men, til tross for de dramatiske konnotasjonene ved ordet, er det mulig å bli frisk. Dette skal Sigmund Karterud snakke mer om på neste forum.
Torsdag 12. april kommer psykiater og professor Sigmund Karterud til Forum for praktisk psykologi. Karterud er tidligere avdelingsoverlege ved Seksjon for personlighetspsykiatri på Oslo Universitetssykehus, og en bauta i norsk (og internasjonal) personlighetspsykiatri.
Karterud har skrevet flere bøker om temaet, og er i dag administrativ og daglig leder for institutt for mentalisering.
Hva er institutt for mentalisering, lurer du kanskje nå? Jo, Instituttet ble stiftet av nettopp Sigmund Karterud, sammen med Finn Skårderud, i 2009. Instituttet jobber primært med opplæring, og ønsker å fremme utvikling og forståelse for hva mentalisering er, samt mentaliseringsbasert terapi (MBT). MBT er en terapiform som i hovedsak er beregnet som behandling ved personlighetsforstyrrelser, men har også vist seg lovende ved f.eks. spiseforstyrrelser og rusproblematikk ved samtidige personlighetsforstyrrelser.
I 2010 kom boken “Personlighetspsykiatri” ut, skrevet av Karterud med kolleger, med en revidert utgave i 2017. Forfatterne forteller i forordet til den nevnte boken om en “faglig overbevisning om at personlighetsfaktorer spiller en vesentlig rolle også for psykiske lidelser og problemstillinger som strengt tatt ikke kan rubrikeres under kategorien personlighetsforstyrrelser” (Karterud, Wilberg & Urnes, 2010). De drøfter også synet på personlighetsforstyrrelser som dimensjonale fenomener, i motsetning til kategoriske fenomener. Dette er noe av det Karterud kanskje vil snakke mer om 12. april.
Kan man altså behandle og bli frisk fra en personlighetsforstyrrelse? Ja, skal man tro Karterud. Vi tar utgangspunkt i diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, eller borderline personlighetsforstyrrelse, som et eksempel: Lenge var en diagnose som denne forbundet med motstand og skepsis i behandlingsapparatet. Borderline-pasienter ble såvidt tatt i med ildtang, og pasienter kunne bli møtt med moralisme og pessimisme forbundet med behandlingen. Kanskje er det slik noen steder fortsatt?
I nyere tid er det derimot utviklet gode behandlingsmetoder som er bedre tilpasset lidelser som borderline. MBT er en av disse. Her forstår man f.eks. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som vansker med følelsesregulering og manglende eller svak identitetsopplevelse. I tillegg jobber man mye med å øke bevissthet og forståelse for følelser og tanker hos andre – mentalisering. Dette er en av metodene som har vist seg virksom på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Med god behandling og oppfølging kan mange altså få vesentlig redusert sine plager, og også for noen bli kvitt diagnosen.
Så, som potensielt fremtidige behandlere av personlighetsforstyrrelser, kan vi med en oppdatert forståelse av lidelsene og gode verktøy til å arbeide med denne pasientgruppen forhåpentligvis bedre funksjon og livskvalitet. Dette er ihvertfall noe vi gjerne vil lære mer om fra Karterud torsdag 12. april.
Denne månedens forum avholdes på Kurerbar torsdag 12.april kl. 18.00. Dørene åpner 5 minutter før.
Referanser:
Karterud, S., Wilberg, T., & Urnes, Ø. (2010). Personlighetspsykiatri. Oslo: Gyldendal Akademisk.