Skrevet av en pasient, nyeksaminert masterstudent og ansatt
Gratulerer! Du har vunnet i livets løp! Du har blitt psykolog!
Du var best i klassen på videregående, og hvis du ikke var det da, så var du jammen meg best på videregående i ettertid da du tok opp fag og kanskje ventet på at årene skulle gå, og poengene tikke inn mens du visste at det er det verdt – fordi målet er toppen av pyramiden. Så kom du inn på studiet, og der var du jammen meg på studiet som var best av alle de andre psykologi-relaterte studiene!
Du er i gruppen som faktisk er best på å forstå hvordan mennesket fungerer, både i møte med personer og i forskning, slik at bare du kan pryde deg med en tittel som impliserer at du har logien (kunnskapen) om psykens (de mentale funksjoners) fakulteter, og bare du!
Ikke de andre der som har dedikert tiden på å sette seg inn i hvordan handlinger og biologi kan henge sammen og påvirke hverandre. Heller ikke de der som har spesialisert seg på hvordan vår basale og individuelle persepsjon kan fungere i samspill med andre på en arbeidsplass, og verktøyene for hvordan man optimaliserer faktorene i samspillet eller løser oppståtte floker. Og hvert fall ikke de som spesialiserer seg på samspillet mellom samfunn og kognisjon! Det kan du hvert fall bare drite i.
De kunne like godt vært på SV eller HF og bare blitt der på biblioteket egentlig – der de hører hjemme med sine kritiske innspill til hvordan samfunnet med dets normer og roller påvirker den menneskelige forståelsen av oss selv helt fra fødsel av, og hvordan dette kan være blant de sterkeste bidragsyterne til å forme/utløse vår biologiske fontene og gi oss opplevelser av traumer og mentale lidelser, og hvordan psykologen muligens er med på å vedlikeholde dette ved å mene at kun deres vei er en verdig vei til å kunne bli forstått som noen som har utdanning i hvordan psyken oppstår, bygges, utvikles og skades. Samarbeide spør du? Tja, tjo, men det er vel likevel psykologen som vet best?
Gratulerer – dere er best! You are the champions! Så for guds skyld la psykologene få beholde tittelen i fred.
Psykologene argumenterer for at pasientene vil bli forvirra. Igjen er psykologene best, og pasientene er så dumme. Ikke minst legene som henviser pasientene kan være dumme, for man kan jo stå i fare for å ende opp i arbeidskonflikts-veiledning når man egentlig trenger å prosessere komplisert sorg eller hallusinasjoner hvis det åpnes for at flere utdanninger skal gi psykologtittel. At de greier det her med å skille de ulike psykologene fra seg i utlandet? Vel, det er typisk norsk å være best, så det driter vi i.
Ikke bare vet psykologene best i studier og er lite interessert i å åpne for muligheten til å dele pallen, men også i praksis. Når jeg er hos psykologen og spør om hva som finnes av tilbud, det gjelder også psykiater, blir jeg svart med spørsmål. Spørsmål jeg som med syv års utdanning i psykologi forstår at behøver kartlegging som søvn og ernæring – men mine spørsmål forblir ubesvart, da psykologen gjerne har sine ideer om hva som trengs – noe jeg er helt åpen for å høre og drøfte, mens mitt framstøt gjerne blir hengende i lufta.
Jeg undres over at jeg blir bedre møtt i banken enn i helsevesenet. I banken ville de svart meg på selv de mest fjollete spørsmål, eksempelvis «ja, jeg kan fortelle deg om mulighetene for forbrukslån til kjøp av 10 000 rosa sko med fjær på.» Det finnes flere alternativer og jeg kan innføre deg i disse. Men først ønsker jeg å stille deg noen spørsmål som kan være nødvendige å ha på plass først som vil gi videre pekepinn for hva som er mest passende slik at vi kan avgrense søket som inntekt, eiendom osv.» Men dette ble en ørliten digresjon. Vi skal ikke glemme hvorfor vi er samlet her i dag: En gratulasjon til psykologene om at de forblir i monopol!
Beste lykkeønskninger fra pasient, nyeksaminert masterstudent og ansatt.
P.S.: Mens du ligger og hviler velfortjent der på sjeselongen dekket av laurbær etter en lang dag med terapi og muligens samarbeid med andre lavere-vurderte psykologiutdannede, les denne: https://www.dagbladet.no/kultur/alle-fortjener-den-sjansen-jeg-fikk/72136331
Til opplysning: Det kan stilles spørsmålstegn ved at vi tillater anonyme debattinnlegg. Det er redaktørens vurdering at personer som av særskilte grunner ikke kan skrive under med eget navn på et innlegg også skal få ytre seg om forhold av allmenn interesse.