Til tross for at vi alltid har omgitt oss med farger, så er det først de siste årene at fargepsykologien har fått mye oppmerksomhet. Vi vet nå mer om fargenes psykologiske effekt, blant annet hvordan de påvirker bedømmelser og beslutninger.
Det er lett å tro at fargenes effekt er intuitivt forståelig. Den gangen man lo av en vase med en heslig grønnfarge tenkte man kanskje på hvor malplassert fargen ville vært med fargen på resten av inventaret. For de av oss som prøvde å velge ut et slips til 17. mai dreide de intuitive tankene seg sikkert om hvordan slipset ville passe med fargen til skjorta og dressen. Forskning på hvordan psykologiske prosesser faktisk påvirkes av farger har blusset opp det siste tiåret, der blant annet effektene av rødfargen og grønnfargen har vært i fokus.
Rødt – Faresignal?
Rødfargen kan for mange vært nært forbundet med noe farlig, slik som en rød mann i et lyskryss eller fargen av blod. Forskning på rødfargen har vist at rød kan forsterke tapsaversjon, der potensielle tap veier tyngre i bedømmelser og beslutninger enn potensielle gevinster. I én studie (1)Gerend, M. A., & Sias, T. (2009). Message framing and color priming: How subtle threat cues affect persuasion. Journal of Experimental Social Psychology, 45(4), 999-1002. doi:10.1016/j.jesp.2009.04.002 undersøkte forskerne effekten av tapsaversjon på villighet til vaksinering. Deltakerne ble enten gitt informasjon som fremhevet fordeler eller informasjon som fremhevet ulemper, som ble innrammet med enten rødfarge eller gråfarge. Tapsaversjon forekom kun for deltakerne i de røde fargebetingelsene: Overbevisning i de grå fargebetingelsene var lik uavhengig av om deltakerne ble gitt tapsrettet eller fordelsrettet informasjon. Med andre ord, folk var kun mer sensitive til tap enn gevinst dersom beskjeden var knyttet til fargen rød.
For oss studenter vil en vanlig tapssituasjon kunne være stryk på eksamen eller kommentarer ført i rød penn, som ofte er forbundet med kritikk. Rød har blitt vektlagt som en farge med særlig sentral psykologisk innvirkning på skoleprestasjoner (2)Elliot, A. J., & Maier, M. A. (2012). Color-in-context theory. In P. Devine, & A. Plant (Red.), Advances in experimental social psychology: Volume 45 (1. utg) (s. 61-125). Cambridge, MA: Academic Press.. I én studie (3)Elliot, A. J., Maier, M. A., Moller, A. C., Friedman, R., & Meinhardt, J. (2007). Color and psychological functioning: The effect of red on performance attainment. Journal of Experimental Psychology: General, 136(1), 154-168. doi:10.1037/0096-3445.136.1.154 ble deltakerne delt inn i en rød, grønn eller svart betingelse, der forskerne så på effekten av farger på prestasjon i en anagramøvelse. Deltakerne i den røde betingelsen presterte dårligere enn deltakerne i både den grønne og den svarte betingelsen.
Hvorfor er det sånn? Hva er det med rødfargen som gjør dette? Det kan være både tillært og et produkt av biologiske faktorer. For eksempel kan det være en tillært sammenheng mellom rødfargen og bruk av rød penn, som kan forklare hvorfor folk presterer dårligere når de ser rødt: gjentatte assosiasjoner mellom fargen og negative kommentarer skaper en tillært fargeeffekt. Biologisk, så kan rødt være et medfødt faresignal, som gjør at vi er predisponert for å reagere negativt på fargen. Dette kan forklare hvorfor tapsaversjon kun er tilstede hvis det er rødfarge: rødfargen signaliserer fare, og gjør oss mer sensitive til det kan vi tape sammenlignet med det vi kan vinne.
Grønt er skjønt
Mens rødt er knyttet til tap kan vi ofte tenke på grønt som noe utviklende, noe som vokser, noe som er fruktbart. En oppblomstring står som en tydelig motsetning til de negative effektene av rødfargen – hvis vi kobler grønt til noe som utvikler seg og vokser, er det vel nærliggende å tro at det vil kunne ha positive effekter?
Studier på rødfargen har gjerne vektlagt akademisk prestasjon og tiltrekning, der grønn har hatt liten effekt (4)Elliot, A. J., Maier, M. A., Moller, A. C., Friedman, R., & Meinhardt, J. (2007). Color and psychological functioning: The effect of red on performance attainment. Journal of Experimental Psychology: General, 136(1), 154-168. doi:10.1037/0096-3445.136.1.154. Studier på grønnfargen har blant annet har vektlagt kreativitet. Tankegangen bak slik forskning har vært at siden grønnfargen er assosiert med noe som utvikler seg, kan dette, i samspill med sosial læring, ha skapt assosiasjoner mellom grønnfargen og mestring eller kreativitet (5)Lichtenfeld, S., Elliot, A. J., Maier, M. A., & Pekrun, R. (2012). Fertile green: Green facilitates creative performance. Personality and Social Psychology Bulletin, 38(6), 784-797. doi:10.1177/0146167212436611. I én studie (6)Lichtenfeld, S., Elliot, A. J., Maier, M. A., & Pekrun, R. (2012). Fertile green: Green facilitates creative performance. Personality and Social Psychology Bulletin, 38(6), 784-797. doi:10.1177/0146167212436611 viste forskerne at deltakerne som ble eksponert for grønnfarge var gjennomgående mer kreative sammenlignet med deltakere som kun ble vist en hvitfarge.
Som med rødfargen har effektene av grønnfargen trolig en kompleks bakgrunn. Hvis grønt symboliserer noe fruktbart og næringsrikt, kan evolusjonære prosesser ha gjort oss predisponert for å oppfatte grønt som noe utviklende. Dette, i samspill med tilknytninger av grønnfargen til mestring og mer abstrakte former for menneskelig vekst kan forklare hvorfor vi ser en sånn effekt av grønn på våre psykologiske prosesser.
Hvis biologiske faktorer har en betydelig rolle vil man kanskje tro at dersom grønnfargen opptrer med mer naturlige objekter kan den ha en sterkere effekt enn med mer kunstig eksponering for grønn, som et grønt ark. I én annen studie (7)Studente, S., Seppala, N., & Sadowska, N. (2016). Facilitating creative thinking in the classroom: Investigating the effects of plants and the colour green on visual and verbal creativity. Thinking Skills and Creativity, 19, 1-8. doi:10.1016/j.tsc.2015.09.001 så undersøkte forskerne effekten av planter og grønnfarge på kreativitet, blant annet visuell kreativitet, knyttet til tegning, bildetaking og maling. Den visuelle kreativiteten ble bedømt som høyere for deltakere som ble eksponert for planter enn kontrollgrupper, men det var ingen forskjell mellom de som ble eksponert for planter og de som kun fikk et grønnfarget ark. Dette tyder på at det kan være fargen i seg selv, heller enn objektene den er tilknyttet, som er viktig for effekten.
Er farger egentlig viktige?
Det må påpekes at det ikke alltid vil være sånn at farger påvirker bedømmelser og beslutninger, og det finnes både publiserte (8)Hesslinger, V. M., Goldbach, L., & Carbon, C. C. (2015). Men in red: A reexamination of the red-attractiveness effect. Psychonomic Bulletin & Review, 22(4), 1142-1148. doi:10.3758/s13423-015-0866-8 og upubliserte (9)Olsen, J. (2010). The effect of color on conscious and unconscious cognition (Masteroppgave). Hentet fra http://repository.cmu.edu/hsshonors/72 studier med nullfunn. Så det er kanskje greit å ikke gå altfor drastisk til verks, som å male kontoret grønt eller kvitte seg med alle røde penner man eier. Likevel, så er det verdt å bemerke seg fargenes psykologiske effekt.
Referanseliste