I 2013 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant universitetets studenter med hensikt å kartlegge utviklingsbehov i organisasjonen. Undersøkelsen viste at studentene ved Det psykologiske fakultet er de som trives dårligst på universitetet.
Undersøkelsen ble foretatt av studentadministrativ avdeling ved Universitetet i Bergen (UiB), og publisert på UiBs studentkvalitetsbase. Resultatene viser at det generelt sett er god trivsel på universitetet, men at Det psykologiske fakultet (DPF) har den største utfordringen med å få studentene sine til å trives. DPF skåret lavest på trivsel, der spesielt bachelor- og årsenheten i psykologi trekker snittet ned.
Spesielt utfordrende
Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, sier at det er utfordrende at både den faglige og den sosiale tilhørigheten er lav hos års- og bachelorstudentene ved DPF.
– Problemstillingen er gjennomgående ved de fleste fakultetene for laveregradsstudenter, men stor studentmasse gjør det spesielt utfordrende ved Det psykologiske fakultet, mener hun.
Langvarig problem
I tillegg til studentundersøkelsen som ble foretatt i 2013, er det også tidligere gjort undersøkelser som har indikert samme problematikk, sier seksjonssjef for studieseksjonen ved DPF, Frode Randal.
– Helt siden jeg begynte i stillingen min i 2008 har det vært ansett som en kjempeutfordring for oss i fakultetsledelsen at en stor andel av studentene mistrives, og at en tredjedel blir på fakultetet i kun ett år. I 2010 ble det også foretatt en undersøkelse, som indikerte at fakultetet har en utfordring på dette området, og da spesielt i forhold til bachelor- og årsenheten i psykologi, forteller han.
Miljø den store synderen
Leder for studentutvalget ved fakultetet, Ann Kristin Meberg, sier at studentundersøkelsen ikke har blitt lagt frem for PSU, men at de likevel har satt seg inn i resultatene.
– Mitt inntrykk er at det gikk ganske hardt utover de sidene ved psykologisk fakultet som vi allerede er klar over er ganske kjipe hos oss. Miljø er den store synderen i mine øyne. Vi har ikke plass til folk, og vi har en studiehverdag som gjør at studentene ikke føler seg hjemme, mener Meberg.
Tøff konkurranse om profesjonsplassene
Det foreligger per dags dato ingen klare indikatorer på hvorfor trivselen er så lav. Fakultetet har derfor engasjert firmaet «Studentkonsulenten», bestående av studenter fra Arbeids-og organisasjonspsykologi, for å få en grundigere forståelse av dette.
– Studentkonsulenten skal se på hva vi kan gjøre for at årsstudentene skal få økt tilhørighet til fakultetet. Studentkonsulenten arrangerer forelesninger med et lettere faglig innhold, og legger inn sosiale møtepunkt etter forelesningen. De undersøker studentenes trivsel og opplevelse av tilhørighet ved bruk av klikkere under forelesingene, sier Randal, men det er allerede mye som tyder på at konkurransen om å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi er en sentral faktor som spiller inn her.
– Lokale spørreundersøkelser viser at 75 til over 80 prosent av studentene i årsenheten i psykologi begynte på studiet for å komme inn på profesjonsstudiet. Det som står i fokus for disse studentene, er å få tre A-er. Dette påvirker hele miljøet for en stor gruppe studenter, hevder Randal.
«Opp på fakultetet og ned på skolen»
Resultater fra en internundersøkelse viser at 30-40 % av studentene er mindre fornøyd med de svarene man får ved henvendelser til informasjonssenteret ved fakultetet.
– Utfordringen er at informasjonssenteret ligger her oppe på Vektertorget. Vi hører studenter som sier at de skal «opp på fakultetet, og ned igjen på skolen». Den fysiske avstanden er et problem, og kommunikasjonen går derfor ofte over telefon og e-post, noe som setter særlige krav til staben på informasjonssenteret. Informasjonen til studentene kan i noen tilfeller bli mindre nyansert og utfyllende når vi kommuniserer på den måten, i tillegg er faren for misforståelser større. Dekningsgraden på studentplasser ved fakultetet er også alt for lav i forhold til studentmassen. Med ny utbygging våren 2015 vil vi få flere studentplasser og ikke minst, bedre samlokalisering i Christies gate 12 (C-12). Det vil ikke lenger være tvil om hvor fakultetet ligger, mener Randal.
Visedekan for utdanning, Kariane Therese Westrheim er enig i at det er et grunnleggende problem at det er for få kommunikasjonsplattformer der ledelsen og studentene møtes.
– Jeg tror trivsel vil øke med en gang studentene får en relasjon til de som har ansvaret for faget og undervisningen. Det går for lang tid fram til vi møter nye studenter, og jeg tror det vil skape økt trivsel om vi gjør strukturelle og organistatoriske tiltak for å få bedre kontakt med studentene. «Studentfrokost» er allerede en etablert arena hvor tillitsvalgte studieprogrammene får anledning til å diskutere ulike problemstillinger med fakultetsledelsen, men det er fortsatt en jobb å gjøre for både studentene og fakultetet før kommunikasjonen er tilfredsstillende, forteller Westrheim.
– På «Studentfrokost» kan alle tillitsvalgte komme. Vi har ingen agenda, foruten at vi av og til informerer om ulike ting som er relevant for studentene, følger Randal opp med.
– Det er en verdifull arena hvor vi får et direkte inntrykk av hvordan studentene har det, men vi legger merke til at det primært er profesjonsstudentene i psykologi som møter. Studentene må også ta ansvaret for dette, men vi erkjenner at vi har et forbedringspotensiale. Vi må forsøke å lage et uformelt lavterskeltilbud der vi kan møte flere studenter – der folk kan stille spørsmål og diskutere aktuelle ting som man ønsker å snakke om. Vi må gjøre oss mer tilgjengelige, mener Westrheim.
Ex. phil senere i studieløpet
At bachelor- og årsstudiumsstudentene rapporterer at de har lav faglig og sosial tilhørighet og opplever fremmedgjøring er noe fakultetsledelsen tar svært alvorlig, og det er iverksatt en rekke tiltak for å snu utviklingen.
– Vi har i de siste årene kjørt egne undersøkelser på høstsemesteret. Resultatene har ført til ulike tiltak i forbindelse med studiestart. Nye studenter skal inn i innføringsgrupper (ex. phil. og ex. fac., journ.anm.) med andre som tilhører samme studieprogram. I tillegg vurderer vi å flytte ex. phil. til senere i studieløpet, slik at studentene får tilhørighet til faget sitt allerede fra første dag, forteller Randal.
Direkte opptak fra videregående skole
Fakultetsledelsen har også vedtatt at ordningen om opptak fra årsstudium til profesjonsstudiet skal endres til opptak direkte fra videregående skole, slik som det gjøres ved UiO og NTNU. Randal mener dette kan ha positive konsekvenser for den faglige, så vel som den sosiale tilhørigheten blant studentene ved fakultetet.
Les mer om den nye opptaksordningen her.
Ingen evaluering av tiltak
Fakultetet har foretatt en rekke tiltak for å endre problematikken som ble belyst i «Student 2013», men ledelsen innrømmer at de ennå ikke har etablert gode verktøy for å evaluere virkningen av disse tiltakene.
– Her har vi et forbedringspotensial, og vi jobber med dette, sier Westrheim.
«Et steg i riktig retning»
Meberg mener arbeidet som blir gjort på fakultetet henger i en tykk tråd.
– Jeg får ikke følelsen av at undersøkelsen er den som styrer arbeidet på psykologisk fakultet, men føler allikevel at arbeidet som blir gjort henger i en tykk tråd. Den nye strategiplanen er i mine øyne et steg i riktig retning. I denne planen blir studentene ivaretatt på en bedre måte. Det er fokus på kvalitet og helhetlig planlegging. Dette er kanskje noe jeg har savnet tidligere. Jeg tror også at arbeidet med å få penger og finansiell støtte fra universitetsstyret til ombyggingen viser hvordan både fakultetsstyret og administrasjon og PSU jobber sammen om de utfordringene som studentundersøkelsen viser til.
Viktig med kritiske studenter
Ledelsen ved DPF sier det er svært viktig å ha studenter som ønsker å bidra til økt trivsel på fakultetet, og at det har vært helt avgjørende med deltakende og engasjerte studenter i de avgjørelser som er blitt tatt på fakultetet.
– Studentene ved DPF er flinke til å si fra når ting går bra, men også når det går dårlig. Hvis vi ikke får korreksjoner av studentene våre, så blir vi «frakoblet». Den kraften som ligger i studentmassen er en helt nødvendig stemme inn mot oss. Når studentene sier tydelig i fra, og slår hardt i bordet, ja, så skjelver vi litt, forteller Westrheim med et smil.
– Studentene er våre kunder. Vi ønsker at de skal bli her og trives, og når ting ikke fungerer optimalt, så blir det veldig viktig at vi har et samarbeid som er basert på åpenhet, tillitt og en kritisk innstilling med et ønske om positive endringer. Det er helt nødvendig, avslutter hun.
Se studentundersøkelsen her.