Psykologikongressen 2019 – Hva er basal eksponeringsterapi?

Innsiktsredaktør

Illustratør

Som psykolog vil man oppleve at noen terapiformer ikke passer til enkelte pasientgrupper. Noen pasienter blir også omtalt som «behandlingsresistente». Basal eksponeringsterapi utfordrer pasienter som har lang behandlingshistorie i psykiske helsevern.

Psykologspesialist og grunnlegger av basal eksponeringsterapi (BET), Didrik Heggdal, har gjennom sine 20 år ved BET-seksjonen (Avdeling Blakstad i Vestre Viken HF) utviklet en terapiform for pasienter med ekstreme indre fobier. Fobien gjør at de kan oppleve at selve eksistensen er truet, og i BET snakker man om eksponering for eksistensiell katastrofeangst. På Psykologikongressen 2019 fikk vi ved rollespill demonstrert hvordan behandlingen kunne foregå. 

Alvorlig psykisk lidende pasientgruppe

Eksistensiell katastrofeangst oppleves som en påtrengende frykt for å gå i oppløsning, falle fra hverandre, bli oppslukt av tomhet eller sittende fast i evig smerte. 

For BET-pasienter er døden en løsning, og selvmordet blir den ultimate unngåelsesadferden, forklarer Heggdal. 

Pasienter utøver unngåelsesadferd for å redusere angsten. I rollespillet på kongressen kom det fram at eksempelvis mobilspill kunne fungere som en unngåelse, og når dette ikke var nok tydde pasienten til mer ekstreme og destruktive strategier. Unngåelsesadferd automatiseres og utøves dermed ubevisst, og pasientene vikler seg mer og mer inn i sine problemer. 

BET-pasientene er preget av alvorlige og sammensatte psykiske lidelser og forstyrrelser, og et kriterium for døgnbehandling ved BET-seksjonen ved Blakstad er at det har gått minst to år siden deres første innleggelse i psykisk helsevern. Andre kjennetegn er omfattende selvskading og forsøk på å ta sitt eget liv, stor psykososial funksjonssvikt og høyt bruk av psykofarmaka. 

Før BET har disse menneskene mottatt omfattende, kostnadssensitiv behandling over lang tid uten at dette har hjulpet dem til å fungere bedre, forteller Heggdal. 

En god dag er «en dag uten følelser» 

Pasienter med eksistensiell katastrofeangst klarer ikke å skille mellom ulike affektive opplevelser. Når de føler noe, kjenner de det gjerne som en negativ fysisk opplevelse inne i kroppen, og de utvikler derfor en frykt for aktivering i seg selv. En bra dag for BET-pasientene vil derfor være «en dag uten følelser». 

I BET blir pasientene invitert til å velge å eksponere seg for sine indre opplevelser. I en av demonstrasjonene på seminaret fortalte pasienten at han hadde en vond klump i brystet. Han trodde denne ville eksplodere og etterlate ham i fillebiter på gulvet dersom han ikke satt krøket og med armene i kors.  

ROLLESPILL: BET-terapien ble forklart gjennom demonstrasjoner av behandling. FOTO: NANNA SKRAM

Det handler om å erfare frykten 

Eksistensiell katastrofeangst er nærmest en psykotisk forestilling, ettersom det ikke er mulig å sprenges på den måten pasienten beskrev og forventet. Lidelsestrykket er ekstremt, og behandling forutsetter at den terapeutiske relasjonen fungerer som en sikker base for pasienten. Det systematiske eksponeringsarbeidet kan ikke begynne før pasienten intellektuelt sett innser at tanker og følelser aldri kan være farlige. 

Selv etter at pasienten er klar over at frykten ikke er reell, må BET-terapeuten fortløpende jobbe med å holde på pasientens oppmerksomhet for å holde pasienten tilstede og i relasjon, utdyper Heggdal. 

I behandlingen utforskes først pasientens fobi, og så må det etableres en arbeidsallianse der pasienten verbalt og i praksis viser villighet til å samarbeide om eksponeringsterapi. Det er gjerne dette som er den mest utfordrende delen av BET, og som tar lengst tid.

– I utforskningen «inviterer» vi pasienten opp i et fugleperspektiv, slik at frykten er på avstand mens vi er «her og nå». 

I den psykoterapeutiske prosessen brukes funksjonell avledning for å «dosere» utfordringene og gradere eksponeringen. I demonstrasjonen ble det vist hvordan pasienten på et tidspunkt flyttet fokuset over på hunden sin. Ved å velge å snakke om hunden kunne pasienten selv «bremse» prosessen. Dette er et eksempel på hvordan man kan arbeide med gradert eksponering, før man eventuelt går over til «flooding». 

Det er også alltid viktig å fortelle pasienten at han/hun er trygg, sier Heggdal. 

Ansvar for egen suksess 

Eksponeringen handler om «brudd på forventningene», altså at pasienten opplever at det ikke var så ille som man skulle trodd. Prosessen i BET kan minne om Vygotsky sin «nære utviklingssone», hvor man hjelper den enkelte der de står fast (1)Berk, L. (2013). Child development (9th ed.). Boston: Pearson.

Når pasienten begynner å klare seg selv til tross for sin indre smerte, er det et tegn på at de har lært å utøve «selveksponering», og at de dermed ikke lenger bruker unngåelse som primær mestringsstrategi. 

BET-terapi prøves nå ut i flere døgnavdelinger og poliklinikker rundt om i landet. Heggdal forteller at det er viktig med et felles eierskap til pasientene, og psykologer som anvender BET jobber alltid nært sammen med leger, sykepleiere og annet helsepersonell. 

– Vi har gjennom de siste 10 årene gått fra en gjennomsnittlig behandlingstid fra 11 til fire måneder.

 

Referanseliste   [ + ]

Annonse