«Psykmelding» mot sin hensikt?

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
LOGO & ILLUSTRASJON: Norsk Psykologforening. FOTO: Nicolas Tourrenc / Diakonhjemmet sykehus
Skribent

Psykiske lidelser utgjør 21% av sykefraværet i norsk arbeidsliv, og medfører store personlige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Jobbfokusert terapi var et av tiltakene som ble løftet frem på Psykologikongressen 2022.

Tema for Psykologikongressen 2022 var «Alt om arbeidslivet», og ble sparket i gang av artist Frida Ånnevik som blant annet fremførte «Hvis verden faller sammen». Etterpå tok NAV direktør Hans Christian Holte scenen, som i sommer skrev et debattinnlegg i Aftenposten og påpekte at «Vi er jo alle navere».

For det er jo nemlig slik, at hvis verden faller sammen, så skal NAV være der for å hjelpe oss, og de fleste vil en gang i løpet av livet måtte benytte seg av ordningen. Men er en sykmelding alltid riktig vei å gå?

Torkil Berge, psykologspesialist og fagutviklingsrådgiver ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo, holdt foredrag om jobbrettet psykologisk behandling ved vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon. Sammen med kolleger har han skrevet en veileder for temaet som er tilgjengelig på nett (1)Berge, T., Heier, E. B., Wright, D., Hannisdal, M. & Gjengedal, R.G.H. (2019). Jobbfokusert terapi ved depresjon og angstlidelser – en behandlingsveileder. Diakonhjemmet Sykehus.

Arbeid som identitet 

Mennesker med psykiske lidelser utgjør en stor del av de som står utenfor arbeidslivet eller er i fare for å falle ut. Ifølge Berge er depresjon en av de lidelsene som rammer arbeidsfunksjonen mest, blant annet ved at man får problemer med konsentrasjon og hukommelse, samt svekket energi og selvfølelse.

Men mange med depresjon kan likevel være i jobb, og jobben er en viktig arena for rehabilitering, påpeker han.

Arbeid er med på å holde hjernen i gang, og det å ha en yrkesrolle bygger opp rundt et menneskes identitet og opplevelse av kompetanse.

En rekke studier har slått fast at arbeid er helsefremmende for de aller fleste, sier Berge.

Å være i jobb sikrer økonomi og er en kilde til selvrespekt, fellesskap, mening og struktur i hverdagen, mens langvarig sykefravær bidrar til å forverre psykiske helseproblemer. Samtidig kan en arbeidsplass preget av mistrivsel og konflikter, forårsake betydelig stress. Dette gjelder også når arbeidspresset er urimelig høyt med liten kontroll over egen arbeidssituasjon.

Risiko for å falle utenfor samfunnet

Berge viser til at langvarige sykemeldinger i mange tilfeller kan forverre problemene. 

– Jo lenger man har vært vekke, jo vanskeligere er det å komme tilbake. 

Sykemelding bygger på idéen om at fravær og hvile hjelper ved sykdom, men ved depresjon og angst er nærvær, aktivitet og struktur viktig. Hvordan kan mennesker vanlige psykiske lidelser nyte godt av de positive sidene av arbeidsdeltakelse, og minimere de negative? 

Ifølge Berge er gradert sykemelding en løsning, og innebærer tilpassede arbeidstider og tilrettelagte arbeidsoppgaver. 

Han siterer også Marrone og Golowka (2000):  

– «Hvis man tror arbeid er dårlig for mennesker med psykiske lidelser, prøv fattigdom, arbeidsledighet og sosial isolasjon» (2)Marrone, J., & Golowka, E. (1999). If work makes people with mental illness sick, what do unemployment, poverty, and social isolation cause?. Psychiatric Rehabilitation Journal, 23(2), 187..

Jobbfokusert terapi

Tilnærmingen Berge viser til, handler om å ta arbeidslivet inn i terapirommet, og å finne ut hvordan tilrettelagt arbeid og arbeidstider kan være en mulighet.

Mange vegrer seg for eksempel for å snakke med lederen sin om vanskene og behovene sine, men dette finnes det flere løsninger på.

Berge viser her til en veileder skrevet for ledere, tillitsvalgte og verneombud, med konkrete tips om hvordan en slik tilrettelegging kan skje (3)Berge, T. & Martinussen, A.-G. (2016). Psykiske plager på arbeidsplassen. En veileder for arbeidsgivere, tillitsvalgte og ledere. www.idebanken.org/temahefter.

Det er viktig å snakke med den enkelte om hva de tror de kan mestre, hva de ser på som normalt. For eksempel er antakelser om at man ikke kan være i arbeid med mindre man yter maksimalt, vanlig.

– Spør i starten av terapien om pasienten har tro på muligheten for tilbakevending til jobb i løpet av noen uker. Troen på jobbmestring, altså at man kan fungere i arbeidet, også når man har psykiske plager, er ofte mer avgjørende for tilbakevending til jobb enn alvorlighetsgraden av selve symptomene.

 Videre kan man bruke jobbsituasjoner terapeutisk, samt hjemmeoppgaver rettet mot barrierer for retur.

Mange psykologer snakker ikke om jobb i terapirommet, og her må det skje en vaneendring, avslutter Berge.

Dette innlegget er 2 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]