I kjelleren på Ila fengsel og forvaringsanstalt sitter alvorlig psykisk syke mennesker isolert fra andre fanger og verden rundt. I flere år har det hastet med å få på plass et tilbud til dem. Et tilbud som fortsatt uteblir.
Kriminalomsorgen har i dag ansvaret for svært psykisk syke mennesker. Dette er mennesker som er så syke at de kanskje aldri skulle vært i et fengsel i utgangspunktet. Mangelen på ressurser og uegnede forhold fører til at psykisk syke innsatte holdes isolert på cellen. På grunnlag av dette har Norge fått kritikk av FNs torturkomité om bruken av isolasjon i fengsel (1)Justis-og beredskapsdepartementet (2018). FNs torturkomité med rapport om Norge. (Meld. St. 35 (2018-2019). https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fns-torturkomite-med-rapport-om-norge/id2601783/.
Kan ikke sone med andre
Randi Rosenqvist er spesialist i psykiatri og har arbeidet med rettspsykiatri i mer enn 30 år. De siste ti årene har hun jobbet som psykiater ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Rosenqvist forteller at omkring fem prosent av soningsfangene har pågående psykoselidelser. I tillegg finnes det en gruppe innsatte hvor diagnosen ikke er helt sikker.
– De har en funksjonssvikt som gjør dem alvorlig sinnslidende. Det kan være en kombinasjon av hjerneskade, utviklingsforstyrrelser og marginalt fungerende intellekt, sier Rosenqvist.
Mange av dem er urolige, truende og utgjør en fare, hvilket betyr at de ikke kan være på ordinære fengselsavdelinger sammen med andre innsatte. Dette er kompliserte tilfeller, likevel er én ting sikkert; mange av dem er underbehandlet og burde kanskje aldri vært i fengsel i utgangspunktet.
– Men det finnes ikke et annet sted for dem, sier Rosenqvist.
Et paradoks
Fordi de psykisk syke soningsfangene utgjør en sikkerhetsrisiko, blir de satt på «eneromscelle» og isolert. Symptomtrykket blir høyere når de knapt får bekreftelse fra andre mennesker, og atferden blir naturlig nok også dårligere.
– Dette er mennesker som er usikre i egen realitetsoppfatning og som av den grunn trenger relasjoner til andre for å kunne identifisere seg selv og for å bli trygg i situasjoner. De bruker gjerne andre mennesker som «anker» når virkelighetsoppfatningen svikter, forteller Rosenqvist.
De psykisk syke soningsfangene blir sykere av å være isolert. Jo dårligere psykisk du fungerer, jo mer skadelig er det å sitte alene i isolasjon. Det er et paradoks fordi det er de sykeste som blir isolert. Rosenqvist uttrykker et behov for å få de alvorlige sinnslidende soningsfangene inn i psykiatrien og ber regjeringen skape mer rom for disse menneskene.
Hjelpen som aldri kommer
Praksisen er kritikkverdig, og i lang tid har det skjedd lite på området. Selv foreslår Rosenqvist flere mulige løsninger.
– Jeg har et håp om at man til slutt vil innse behovet for langtidsbehandling og miljøterapi både for psykisk syke soningsfanger, men også i psykiatrien generelt.
Rosenqvist forteller videre at hun vil ha flere sengeposter i det psykiske helsevernet. Hun mener det i dag er underdekning av senger i psykiatrien. Hun uttrykker også bekymring overfor budsjettutviklingen i kriminalomsorgen.
– Kriminalomsorgen må styrkes, men jeg er urolig for budsjettutviklingen. Til nå har vi måtte redusere på alt. Pengebruken til både støtte og rehabilitering har blitt kuttet, påpeker Rosenqvist.
De innsatte får mindre aktivisering fordi det ikke er nok bemanning til at det skal være sikkerhetsmessig forsvarlig. Hun vil trekke fram at de på Ila er flinke til å holde de innsatte i aktivitet.
– Disse arbeidsplassene er svært viktige, understreker Rosenqvist.
Det er i dag et stort behov for fritidsledere og folk som kan drive programarbeid og kognitive kurs, men det koster å holde aktivitetene i gang.
– Vi har blitt lovet en endring. Vi har fått løfter om en forsterket fellesskapsavdeling hvor de innsatte kan være i fellesskap med andre, men da med bedre og mer bemanning, sier Rosenqvist.
Saken har skapt stor debatt i mediene. Både justis- og helseministeren har blitt involvert. I statsbudsjettet 2019 besluttet regjeringen å bevilge 18,3 millioner til å bygge en forsterket fellesskapsavdeling for psykisk syke i Ila fengsel og forvaringsanstalt (2)Justis-og beredskapsdepartementet (2018). Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for alvorlig psykisk syke ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. (Meld. St. 83 (2018-2019) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonal-forsterket-fellesskapsavdeling-for-alvorlig-psykisk-syke-ved-ila-fengsel-og-forvaringsanstalt/id2614237/. En slik avdeling skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Den nye avdelingen vil gi et tilbud for opptil seks innsatte og vil ha en ekstra høy bemanning fra både kriminalomsorgen og helsevesenet.
Selv uttrykker Rosenqvist administrative og byråkratiske utfordringer med lovnaden om en forsterket fellesskapsavdeling.
– Nå er vi kommet til november, og jeg kan ikke forstå at dette skal være på plass i januar. Vi har ikke personale.
Sviktet i barndommen
Det finnes en sammenheng mellom tragiske skjebner i norske fengsler og behovet for tidlig innsats i barndommen. Rosenqvist forteller at det å høre noen av oppveksthistoriene til de psykisk syke innsatte får henne til å gråte. Hun er opptatt av å få fram at alt starter med begynnelsen og uttrykker et ønske om at barnepsykiatrien og barnevernet skal kunne gjøre mer for sårbare barn og unge.
– Vi ser at noen av de innsatte, de det er mest problemer med, har vært identifisert som problemkasus allerede i barnehagen, sier Rosenqvist.
Hun er bekymret over den manglende oppfølgingen og manglende strukturen på oppfølgingen. De innsatte har i barndommen gått fra barnevernstiltak til barnevernstiltak. For disse barna er gode relasjoner som er stabile over tid spesielt viktig, men dessverre fraværende.
– Ved å styrke barnevernet og barnepsykiatrien kunne vi kanskje ha forhindret noen av disse sørgelige skjebnene.
Referanseliste