Psykedelisk revolusjon

Dette innlegget er 1 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Illustratør

Psykedeliske substanser er fortsatt klassifisert som ulovlige rusmidler i Norge, men nyere forskning og kliniske studier viser at psykedelika i samspill med psykoterapi har stort potensiale i behandling av psykiske lidelser.

Jeg var bare jord. Jeg vokste sakte til et ungt tre, omtrent to meter høyt. Jeg opplevde de ulike årstidene. Jeg så meg selv – mitt menneskelige selv, min kone, min sønn, og min hund gå forbi. Som menneske strakk jeg ut hånden og tok ut en kvist fra meg selv som tre. Jeg lekte med den med barnet mitt. Da jeg lot dem gå forbi, gikk jeg fra å være tre til å være tilbake i min menneskekropp. Alt jeg hadde opplevd kom tilbake til meg. Jeg gjenopplevde min sønns fødsel, og min egen fødsel.

«Dette gir meg hele livet tilbake!», utbryter Ben emosjonelt fra sengen i behandlingsrommet.

Dette var sånn Ben fra netflix-serien “How To Change Your Mind” beskrev deler av sin psykedeliske opplevelse. I følge nyere forskning er det stort terapeutisk potensiale i hallusinogener. Den voldsomme graden av fremmedhet og endret selvoppfatning som utløses, kan forståelig nok gjøre mange skeptiske. For en god del er LSD fortsatt et symbol for den motkulturelle hippiebevegelsen på 60-tallet. Reaksjonene mot psykedelika sitt inntog i kulturen ble den gangen så sterk at all lovlig forskning ble brått stanset. De siste årene har forskningen blitt gjenopptatt, og den gjør store fremskritt.

Ben var deltaker i en av mange Johns Hopkins-studier på bruk av psilocybin, virkestoffet i fleinsopp og rundt 30 andre sopper, i terapi. I dag er han fri for tvangslidelse. De kliniske studiene som har blitt gjennomført de siste årene, har gitt så sterke resultater at både MDMA og psilocybin er på full fart gjennom de kliniske fasene for å bli offisielt godkjente legemidler i USA. Mye tyder på at andre klassiske psykedelika som LSD og DMT vil følge etter.

Også i Norge har flere faglige og kliniske miljøer fått øynene opp for det store potensialet som ligger i psykedelisk behandling. Sykehuset i Østfold har en pågående studie på MDMA-assistert psykoterapi, og nettverk som Psynapse og Norsk Psykedelisk Vitenskap jobber med å formidle den kunnskapen og forskningen som finnes på feltet.
Det kan se ut som starten på en psykedelisk revolusjon i norsk helsevesen. Hva betyr de lovende forskningsresultatene for måten vi vil behandle psykiske lidelser i fremtiden?

Antidepressiva er ingen mirakelmedisin

I dag er førstevalget for medikamentell behandling av depresjon og en rekke angstlidelser medikamenter som øker tilgjengeligheten av serotonin i hjernen. Men SSRI og andre antidepressiver er er ikke mirakelmedisiner. I tillegg til kjipe bivirkninger har en omfattende metaanalyse vist at de fleste med alvorlig depresjon bare blir marginalt bedre når de tar antidepressiver enn når de får placebo-piller (1)Cipriani, A., Furukawa, T. A., Salanti, G., Chaimani, A., Atkinson, L. Z., Ogawa, Y., Leucht, S., Ruhe, H. G., Turner, E. H., Higgins, J. P. T., Egger, M., Takeshima, N., Hayasaka, Y., Imai, H., Shinohara, K., Tajika, A., Ioannidis, J. P. A., & Geddes, J. R. (2018). Comparative efficacy and acceptability of 21 antidepressant drugs for the acute treatment of adults with major depressive disorder: a systematic review and network meta-analysis. The Lancet (British Edition), 391(10128), 1357–1366. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(17)32802-7.

Tradisjonelle antidepressiva er rettet mot demping og håndtering av symptomer, med en gang du slutter å ta dem er virkningen borte. Psykedelika ser ut til å virke på hjernen på en en helt annen måte.

En motorvei inn i psyken?
Mange av de store talspersonene for psykedelisk terapi legger vekt på at stoffer som psilocybin, MDMA og LSD kan gi mer direkte tilgang til det meningsfylte som ligger begravet dypt i skallen. Noen forskere beskriver det som en “motorvei inn i psyken”. Dette gir grunn til håp for mange som sliter. Og resultatene fra den kliniske utprøvingen er svært lovende. I følge direktør for psykedelisk forskning ved Johns Hopkins, Roland Griffiths, er studiene så oppsiktsvekkende at det er helt enestående i psykiatriens historie.

I en studie ved John Hopkins-universitetet i Baltimore ble kreftpasienter med klinisk depresjon og/eller en alvorlig angstlidelse, tildelt en høy dose med psilocybin i sitt behandlingsforløp. 6 måneder etter siste behandlingstime opplevde 80% av deltakerne fortsatt klinisk signifikante forbedringer, og 60% kvalifiserte ikke lenger til en depresjonsdiagnose. 83% av deltakerne rapporterte bedre velvære og livstilfredshet (2)Griffiths, R., Johnson, M. W., Carducci, M. A., Umbricht, A., Richards, W. A., Richards, B. D., Cosimano, M. P., & Klinedinst, M. A. (2016). Psilocybin produces substantial and sustained decreases in depression and anxiety in patients with life-threatening cancer: A randomized double-blind trial. Journal of Psychopharmacology (Oxford), 30(12), 1181–1197. https://doi.org/10.1177/0269881116675513.

En annen studie de gjennomførte ved Johns Hopkins var på langtidsrøykere, som gjentatte ganger hadde mislyktes med å bli kvitt røykevanen. Seks måneder etter nøye kontrollert og monitorert bruk av psiloscybin, var avholdenhetsraten på hele 80% (3)Nelson, L. (2014). Hallucinogen in ‘magic mushrooms’ helps longtime smokers quit in Hopkins trial, https://hub.jhu.edu/2014/09/11/magic-mushrooms-smoking/.

Men hva er det med de psykedeliske stoffene som ser ut til å kunne gi en markant og varig terapeutisk effekt, på tvers av pasientgrupper?

Oppgjør med egoet
«Psykedelisk» betyr «sinnsåpnende», og en kraftig psykedelisk opplevelse vil for de fleste oppleves som nettopp det. For mange lukter «sinnsåpnende» litt som Woodstock-festivalen, og virker fjernt fra seriøs forskning, men man kan faktisk nevrologisk beskrive hvordan et åpent sinn ser ut. Etter inntak av psilocybin og andre psykedeliske substanser har studier identifisert reduksjon i aktivitet i hjernens Default Mode Network (DMN), samt områder relatert til det. I DMN finner vi de automatiserte antakelsene om hvem vi er som mennesker, altså det identifiserer oss selv med og definerer oss selv som (4)Carhart-Harris, R. L., Muthukumaraswamy, S., Roseman, L., Kaelen, M., Droog, W., Murphy, K., Tagliazucchi, E., Schenberg, E. E., Nest, T., Orban, C., Leech, R., Williams, L. T., Williams, T. M., Bolstridge, M., Sessa, B., McGonigle, J., Sereno, M. I., Nichols, D., Hellyer, P. J., … Nutt, D. J. (2016). Neural correlates of the LSD experience revealed by multimodal neuroimaging. Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS, 113(17), 4853–4858. https://doi.org/10.1073/pnas.1518377113, (5)Carhart-Harris, R. L., Erritzoe, D., Williams, T., Stone, J. M., Reed, L. J., Colasanti, A., Tyacke, R. J., Leech, R., Malizia, A. L., Murphy, K., Hobden, P., Evans, J., Feilding, A., Wise, R. G., & Nutt, D. J. (2012). Neural correlates of the psychedelic state as determined by fMRI studies with psilocybin. Proceedings of the National Academy of Sciences – PNAS, 109(6), 2138–2143. https://doi.org/10.1073/pnas.1119598109. DMN er foreslått å være involvert i selvrefererende tanker og automatiserte antakelser om hvem vi er som mennesker (6)Goodman, Z. T., Bainter, S. A., Kornfeld, S., Chang, C., Nomi, J. S. & Uddin, L. Q. (2021). Whole-brain functional dynamics track depressive symptom severity. Cerebral Cortex, 31, 4867-4876, https://doi.org/10.1093/cercor/bhab047. På godt freudiansk kan man kalle det egoet.

Ut av inngrodde spor
En måte å forstå effekten av hallusinogener på, er at når DMN aktivitet reduseres, får man en endret bevissthetstilstand, der egoet skyves i bakgrunnen. Mange som har tatt høye doser med stoffer som psilocybin, LSD eller DMT, kan gjenfortelle at de har opplevd en såkalt «ego-død». Dette er en subjektiv opplevelse av tapt personlig identitet. Alt det du tidligere har brukt til å identifisere deg selv som person: historien din, prestasjonene dine, personligheten din, angsten din blir trivielt. Mange kan med en dyp oppriktighet beskrive en tilknytning til noe større enn seg selv, og at de er en del av universets helhet og enhet. Det er nærliggende å tro at dette spirituelle aspektet ved en kraftig psykedelisk opplevelse, kan ha hjulpet kreftpasientene med å forsone seg med døden.

De fleste pasientene som mottar psykedelika i terapi vil nok midlertidig ikke oppleve en full «Ego-død», men heller at de for første gang klarer å se seg selv og verden på en ny måte, lignende det nye perspektivet astronauter ofte får når de ser jorden utenfra for første gang. Underbevisst materiale som vi vanligvis fortrenger, kommer opp til overflaten. Det foreligger en mulighet til å bearbeide plager, fortrengte minner og negative sider ved oss selv. Dette kan gjøre opplevelsene krevende og ubehagelige, men til gjengjeld veldig nyttige.

Psykedelika ser på generell basis ut til å øke nevroplastisiteten, som i grove trekke innebærer potensialet man har for å endre hjerneforbindelser gjennom adferd, opplevelser og påvirkning fra miljøet. Med andre kan det hjelpe pasienten med å “rydde opp” og reorganisere litt inne i den aldri så komplekse hjernen vår (7)De Vos, C. M. H., Mason, N. L., & Kuypers, K. P. C. (2021). Psychedelics and Neuroplasticity: A Systematic Review Unraveling the Biological Underpinnings of Psychedelics. Frontiers in Psychiatry, 12, 724606–724606. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2021.724606.

“Psychedelics, used responsibly and with proper caution, would be for psychiatry what the microscope is for biology and medicine, or the telescope for astronomy.” – Dr. Stanislav Grof (8)Schreck, M. Stanislav and Christina Grof: Cartographers of the psyche. Maps bulletin, 21(3), 26-28. https://maps.org/news-letters/v21n3/v21n3-26_29.pdf.

For videre utforsking kan en undersøke maps.org og hopkinspsychedelic.org.

Dette innlegget er 1 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.

Referanseliste[+]