Det pågående dekanvalget vil ha en innvirkning på fakultetshverdagen, men som bachelorstudent synes jeg det er vanskelig å bry meg om utfallet. Hvorfor skal vi som ikke er profesjonsstudenter egentlig bry oss?
Profesjonsstudentene ved Det psykologiske fakultet får i dag fortrinn hva gjelder både forskningsmuligheter, emneutvikling og kontakt med ansatte. At begge dekanatteamene som nå stiller til valg i tillegg ønsker å innsette en egen prodekan for profesjon, gjør meg totalt uinteressert. Hva med resten av studentmassen?
Profesjonsprioriteringen reflekteres eksempelvis i Studiebarometeret fra 2016. Her rapporteres det at både bachelor og master i psykologi hadde lavere helhetsvurderinger enn profesjonsstudiet. Et dårlig resultat på Studiebarometeret for profesjonsstudiet hadde trolig skapt stor urolighet og umiddelbare endringer. Men hva har egentlig skjedd etter kontinuerlige dårlige evalueringer på bachelor- og masterprogrammene?
Forskningsmulighetene på bachelor
Noe som lenge har blitt bagatallisert er bachelorstudentenes mangel på forskningsmuligheter ved fakultetet. Å bli tildelt studentstipend er en gylden mulighet til forskningserfaring for forskningsinteresserte studenter. En profesjonsstudent som har fullført sitt første år, med 5 avlagte studiepoeng i metode, kan søke. En bachelorstudent som har fullført sitt første år, med identisk metodegrunnlag, kan ikke søke. En bachelorstudent som har fullført to år, og har 20 avlagte studiepoeng i metode, kan heller ikke søke.
Problemet er ikke at denne skjevfordelingen har en tynn faglig begrunnelse. Problemet er at den ikke har en faglig begrunnelse i det hele tatt. Kompetanse og motivasjon er det viktigste vi har, uttrykte Wold-Sandal-Molde på valgmøtet den 25. april, mens Eid-Hammar-Eide formidlet at forskningsmuligheter skal være til for alle. Men hvor er egentlig dekanatet som kjemper for alle, og ikke bare de ettertraktede profesjonsstudentene?
Selv om en bachelorstudent faktisk kunne søkt studentstipend, er det liten vits uten kontakt med de vitenskapelig ansatte. På bachelor- og masternivå er denne kontakten mangelfull sammenlignet med profesjonsstudiet, der semesteroppgaver også bidrar til at profesjonsstudentene får en tettere tilknytning til forskerne. Uten mulighet til å bli rekruttert inn i forskningsmiljøene vil muligheten for forskning dermed uansett være begrenset.
Kvaliteten på bachelorprogrammene
Ressursfordelingen har også betydning for mulighetene til utvikling av valgemner på bachelornivå, noe som går utover kvaliteten på bachelorstudentene sin kompetanse. Profesjonsstudentene oppnår en helhetlig og samfunnsnyttig klinisk kompetanse, men er de samme mulighetene for nyttig kompetanseutvikling til stede på bachelornivå? På bachelorprogrammet i generell psykologi har man hovedsakelig valget mellom valgemner som for meg fremstår mer relevant for arbeids- og organisasjonspsykologi, som det allerede finnes en bachelor for, eller biologisk rettede fag. Jeg opplever iallefall ikke at tilbudet er tilstrekkelig for å få en bachelorgrad i generell psykologi av høy og god nok faglig kvalitet.
Manglende valgemneutvikling gjør at bachelorstudentene ikke har den samme muligheten til å utvikle samfunnsnyttig spesialiseringskompetanse. Å utdanne studenter med samme type kompetanse er ikke bare direkte unyttig for samfunnet, men også sløsing av ressurser. Dekanatteamene kan snakke om viktigheten av studiekvalitet og utnyttelse av ressursene så mye de vil, men når skjevfordelingen er så tydelig, betyr det lite.
Kvaliteten på masterprogrammene
Tilsvarende problemer gjelder også på masterprogrammene. Ta for eksempel retningen psykologisk vitenskap. Potensielle masterstudenter blir presentert med muligheten til å ta fire av syv eksisterende valgemner. Problemet er at det kun blir tilbudt fire emner hvert semester, og at valget dermed er en illusjon. For å løse misnøyen igangsatte fakultetet en “revidering”, der noen emner ble slått sammen, og andre ble flyttet og tatt ut. Til tross for dette fremstår masterprogrammet mer eller mindre identisk. Når administrasjonen sier at de har satset på “studieomlegginger”, og dette er resultatet av satsningen, viser dette, etter min mening, en neglisjering av bachelor- og masterprogrammene til fordel for profesjonsstudiet.
Neglisjeringen reflekteres også i masterstudentene sin mangel på arbeidsplasser. For profesjonsstudenter som skriver hovedoppgave og masterstudenter på andre fakultet er reserverte arbeidsplasser en selvfølge. Masterstudenter på Det psykologiske fakultet har ikke samme tilgangen på reserverte arbeidsplasser. Dette fremstår pussig, da masteroppgavene i mange tilfeller er på 60 studiepoeng, og dermed vil kreve mer tid enn hovedoppgavene på 30 studiepoeng. Dette tyder på at det ikke bare er en spesiell skjevfordeling i ressursene på fakultetet, men at det også skiller seg ut fra generell praksis på andre fakulteter. Hvorfor er det så vanskelig å gi psykologistudenter like muligheter?
Ord hjelper lite når særbehandlingen er så tydelig. For hva handler det om? Penger? Det blir for eksempel fordelt flere midler til profesjonsstudenter enn det som rettmessig bør være tilfelle, og det settes ikke av penger til ordentlig fag- og kompetanseutvikling på bachelor- og masternivå. Vil vi ha et fakultet der et økonomisk spørsmål potensielt gjør at det tapes flere forskningstalenter for hvert eneste bachelorkull? Jeg søkte ikke bachelorstudiet for å bli underordnet profesjonsstudiet.
Referanser
Studiebarometeret: Bachelor i generell psykologi. (2016). Hentet 5. april fra http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1120_BAPS-PSYK
Studiebarometeret: Bachelor i arbeids- og organisasjonspsykologi. (2016). Hentet 5. april fra http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1120_BAPS-AOP
Studiebarometeret: Masterprogram i psykologi. (2016). Hentet 5. april fra http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1120_MAPS-PSYK
Studiebarometeret: Profesjonsstudiet i psykologi. (2016). Hentet 5. april fra http://www.studiebarometeret.no/no/Sammenligne/1120_PRPSYK
Studentstipend. (2017). Hentet 5. april fra http://www.uib.no/psyfa/44367/studentstipend
Psykologisk vitenskap. (n. d.). Hentet 5. april fra http://www.uib.no/studieprogram/MAPS-PSYK/PSYKVIT