Plikt er helt gresk for meg

Tenker vi annerledes på norsk enn på engelsk? Studier på fremmedspråkseffekten tyder på det, og viser hvordan språk påvirker tankene og handlingene våre.

For de som har vært borti lingvistisk relativitet på studiet, eller sett filmen Arrival fra 2016, er det ikke kontroversielt at språk påvirker måten vi tenker på. Et eksempel er oppfatning av farger: På russisk skiller man mellom «goluboy» (lyseblå) og «siniy» (mørkeblå) som to forskjellige farger, mens vi på norsk bruker fellesnevneren blå. I én studie viste man at dette påvirket hvor raskt norskspråklige og russiskspråklige deltakere oppfattet forskjeller i blånyanser; språk kan altså påvirke grunnleggende kognitiv prosessering ⁽¹⁾Winawer, J., Witthoft, N., Frank, M. C., Wu, L., Wade, A. R., & Boroditsky, L. (2007). Russian blues reveal effects of language on color discrimination. Proceedings of the National Academy of Sciences, 104(19), 7780-7785. doi:10.1073/pnas.0701644104.

Noe mer oppsiktsvekkende er kanskje at språk også kan påvirke hvordan vi resonnerer om sosiale situasjoner. Når vi tenker på et fremmedspråk, så påvirker språket tankene våre på en annen måte enn når vi tenker på morsmålet vårt ⁽²⁾Bender, A. (2019). Language and thought. I R. J. Sternberg & J. Funke (Red.), The psychology of human thought: An introduction (2019 ed.). Hentet fra https://heiup.uni-heidelberg.de/catalog/book/470, ⁽³⁾Hayakawa, S., Costa, A., Foucart, A., & Keysar, B. (2016). Using a foreign language changes our choices. Trends in Cognitive Sciences, 20(11), 791-793. doi:10.1016/j.tics.2016.08.004. Dette blir beskrevet som fremmedspråkseffekten («foreign-language effect»), og en rekke studier har prøvd å vise hvordan dette kan påvirke hvilke valg vi foretrekker i moralske situasjoner.

Hva er et liv verdt?

Forskere har testet dette ved å bruke moralske dilemmaer. Her blir man presentert med et fiktivt scenario, og spurt om hvilken løsning man foretrekker. Et eksempel på dette er trolley-problemet: En sporvogn kommer til å treffe fem uskyldige mennesker som er bundet fast, med mindre du drar i en spak som gjør at sporvognen skifter spor, slik at vognen i stedet treffer én uskyldig person som er bundet fast. Her antas det at hvis man foretrekker å dra i spaken velger man på bakgrunn av konsekvensetikk (fem liv er mer verdifullt enn et liv), mens mangel på handling reflekterer pliktetikk (det er galt å ta et liv uavhengig av omstendighetene).

I én studie ble deltakerne presentert med to versjoner av dette problemet: En versjon der de kun må trykke på en knapp for at toget skal endre spor, og en versjon der de må dytte en person fra en bru for å stoppe toget ⁽⁴⁾Cipolletti, H., McFarlane, S., & Weissglass, C. (2016). The moral foreign-language effect. Philosophical Psychology, 29(1), 23-40. doi:10.1080/09515089.2014.993063. Tidligere studier har vist en tendens til å foretrekke den konsekvensetiske løsningen i den første versjonen, men den pliktetiske løsningen i den andre versjonen. Når problemet blir presentert på et fremmedspråk, derimot, så velger folk i større grad konsekvensetisk løsning også i den andre versjonen. Dette tyder på at det er noe ved et fremmedspråk som gjør at vi tenker annerledes, og ikke reagerer på moralske situasjoner på samme måte som på vårt eget morsmål: Plikten kaller rett og slett ikke like sterkt.

Det er ganske oppsiktsvekkende, fordi det har tilsynelatende ikke noe med forståelsen å gjøre; informasjonen om dilemmaet blir presentert likt, og de som behersker fremmedspråket forstår også hva man forsøker å formidle om situasjonen. Det virker derfor som det er noen prosesser som er avgjørende for hvordan vi resonnerer moralsk som ikke inntreffer, eller inntreffer svakere, når vi tenker på fremmedspråket.

Fremmedgjørende fremmedspråk

Forsøk på å forklare hvorfor vi tenker annerledes på fremmedspråk har vært særlig knyttet til emosjoner og psykologisk avstand ⁽⁵⁾Geipel, J., Hadjichristidis, C., & Surian, L. (2015). The foreign language effect on moral judgment: The role of emotions and norms. PloS one, 10(7), e0131529. doi:10.1371/journal.pone.0131529. Antakelsen er at mens konsekvensetiske valg gjenspeiler en vurdering av hvilke løsninger som gir mest nytte i den spesifikke situasjonen, så er pliktetiske valg knyttet til en følelse av hva som er rett og galt, uavhengig av situasjonen. Hvis folk har en større opplevd avstand til et fremmedspråk, eller ikke har de samme emosjonelle assosiasjonene, så vil det altså gjøre at de i større grad er konsekvensetiske.

Studier på forklaringene tyder på at det særlig er avstanden, heller enn følelsene, som spiller en rolle: Folk resonnerer ikke mindre med følelser når de gjør det på et fremmedspråk enn på morsmålet ⁽⁶⁾Geipel, J., Hadjichristidis, C., & Surian, L. (2015). The foreign language effect on moral judgment: The role of emotions and norms. PloS one, 10(7), e0131529. doi:10.1371/journal.pone.0131529, men resonneringen er preget av en større avstand: Psykologisk nærhet ser ut til å være mer fremtredende på morsmålet ⁽⁷⁾Im Shin, H., & Kim, J. (2017). Foreign language effect and psychological distance. Journal of Psycholinguistic Research, 46(6), 1339-1352. doi:10.1007/s10936-017-9498-7. Tilsynelatende er det altså sånn at selv om man kan lære seg å tenke med et nytt språk, så vil det aldri komme like psykologisk nært som det ens eget morsmål vil.

Til tross for at studiene viser en interessant effekt, er det ikke sånn at fremmedspråk er en lifehack for mer avbalanserte beslutninger: Effektene er generelt små, så det er vanskelig å si hvilken betydning det har i faktiske moralske situasjoner, som er desidert mer komplekse enn moralske dilemma. Likevel bør det minne oss om å ikke ta språket for gitt – i en verden stadig mer preget av polarisering og alternative fakta kunne vi alle hatt bruk for litt flere fremmedspråk.