Overvekt – en mangel på motivasjon?

Kommer overvekt av manglende motivasjon og viljestyrke?

Illustratør

Overvektige er sårbare for diskriminering i hverdagen. Mange i vårt samfunn tror at ethvert individ er sin lykkes smed når det gjelder vekt. Men motivasjon for å slanke seg står svakt stilt mot ugunstige fysiologiske og genetiske krefter. 

Tillat meg å male et bilde av en overvektig person i møte med fastlegen sin. I søken etter svar på hvordan han kan gå ned i vekt legger personen ut om kostholdet sitt. Sine ulike eksperimenter med dietter. Treningsregimer. Den sporadiske motivasjonen. Kanskje han til og med krydrer litt med en historie fra barndommen sin? Hvilke råd vil han sannsynligvis få til svar?

Tren mer. Spis mindre.

Saken fortsetter under annonsen

Mange årsaker – enkle løsninger

Svært mange tror overvekt og fedme kan kureres ved å forbrenne flere kalorier enn man tar inn. Det handler om en balanse mellom kalorier inn versus kalorier ut. Det handler om å bruke fettcellene som brennstoff, ikke kaloriene. Det er inntak versus forbrenning. Mat versus trening. 

Det er ikke rart at mange av oss tenker slik. De siste 50 årene har ernæringsrådene fra myndigheter og helseorganisasjoner handlet om energibalanse.

Ifølge NHI er «Overvekt og fedme en konsekvens av et misforhold mellom inntak og forbruk av energi.» (1)https://nhi.no/kosthold/overvektfedme/overvekt-hva-er-det/ .

WHO påpeker at «selv om andre faktorer er involvert, er den fundamentale årsaken til overvekt og fedme en ubalanse mellom kalorier konsumert og kalorier forbrent» (2)https://www.who.int/health-topics/obesity#tab=tab_3 .

Helsedirektoratet er enda en stemme fra hylekoret. Derimot skiller de seg ut ved å legge til at «Genetiske forhold gir ulik individuell sårbarhet for vektøkning», at «Medikamenter kan gi vektøkning» og at utviklingen av «vektproblemer kan henge sammen med oppvekstforhold, livsvilkår, psykologiske forhold og belastninger» (3)https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/overvekt-og-fedme-hos-voksne/Overvekt%20og%20fedme%20hos%20voksne%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20for%20forebygging,%20utredning%20og%20behandling.pdf/_/attachment/inline/24ec824b-646d-4248-951f-db6b867ce6cb:4e0740b933ffd5bc03c8f0fdcab00b4135fe4ae9/Overvekt%20og%20fedme%20hos%20voksne%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20for%20forebygging,%20utredning%20og%20behandling.pdf .

Informasjonen er paradoksal – overvekt og fedme er et sammensatt fenomen, men er enkelt å gjøre noe med. Hvis løsningen er “tren mer, spis mindre” er jo det fantastisk! Men denne informasjonen har vært tilgjengelig i 50 år (4)Gary Taubes, Hjelp vi blir tjukkere, Oslo, 2013 og 70% voksne nordmenn er likevel overvektige (5)https://www.nrk.no/trondelag/fedmeproblem-i-norge_-70-prosent-av-folket-er-overvektige-1.14244273 . Kan man da slå fast at 7 av 10 nordmenn ikke er oppegående nok til å følge de svært enkle prinsippene for vektreduksjon? Da bør man heller slå fast at informasjonen nordmenn får, er for dårlig.

Motivasjonen kommer og går – fysiologien består

“Kalorier inn-kalorier-ut”-tankegangen er at ethvert individ er sin egen lykkes smed. Det at en person er tjukk og en annen er tynn er fordi førstnevnte ikke har passet på kaloriinntaket sitt i forhold til aktivitetsnivået deres. Derfor må problemet ligge i motivasjonen til overvektige. 

Reeve (6)Reeve, J., Understanding emotion and motivation, 2015, s. 102 argumenterer for at sult er notorisk vanskelig å få kontroll over. Selv om man skulle innføre suksessfulle reguleringsstrategier, bevissthetstreninger og treningsregimer, kan sulten ta overhånd. Sult er et behov – motivasjonen for å bli normalvektig er konstruert.

Men hvis en overvektig person opprettholder en overnaturlig motivasjon til å trene og spise sunt, bør vel personen gå ned i vekt? Ikke nødvendigvis.

Lagringsmennesker og energimennesker

En hypotese innen evolusjonsforskning er at noen gener er «thrifty» (7)https://www.nature.com/articles/nrg1556 . Det vil si at gener som på et tidspunkt var fordelaktige, er i dag overflødige eller har en annen funksjon. Å disponere energien til fettlagrene heller enn å disponere dem til musklene vil ha vært fordelaktig i historiske perioder med lite mat. I dag er mat tilgjengelig i store kvanta i store deler av verden. Dermed vil personer som har en gensammensetning som øker lagring av energi heller enn forbrenning, bli overvektige (8)Hjelp vi blir tjukkere, Gary Taubes, Oslo, 2013 .

Forskere har funnet tre kategorier av gensammensetninger som kan gi overvekt uavhengig av hverandre. En av de er kalt polygenisk overvekt/vanlig overvekt (“common obesity”) (9)Biological psychology 13. versjon, Kalat, J. W., 2019, side 314 . Polygenisk overvekt går ut på at mange ulike gener bidrar til at individet lener seg mer mot å være et lagringsmenneske, med genetisk disposisjon for å lagre energi, enn et energimenneske, med genetisk disposisjon for å forbruke energi

ENERGIMENNESKER HAR STØRRE BEHOV, INITIATIV ELLER IMPULS TIL Å BEVEGE SEG

Lagringsmennesker vil være mer sårbare for å gå opp i vekt enn energimennesker. I tillegg vil energimennesker ha større behov, initiativ eller impuls til å bevege seg enn lagringsmennesker (10)Hjelp vi blir tjukkere, Gary Taubes, Oslo, 2013 .

Det er kanskje derfor man intuitivt kobler det å trene med det å være slank. Men lagringsmennesker vil trenge mer mat for å få energi til å trene, ettersom mesteparten av kaloriene lagringsmennesker inntar blir gjort om til fett (11)Hjelp vi blir tjukkere, Gary Taubes, Oslo, 2013 . Den grunnleggende forbrenningen er genetisk bestemt, og effekten av trening på overvekt vil dermed variere fra person til person.

Avling av kyr gir en god metafor. Ulike kyr har ulike gener, og dermed ulik forbrenning. Det er gunstig å ha en melkeku med lite kroppsfett og store jur. For en okse som skal slaktes, er det gunstig om den har mange muskler og mye fett. Det storfeene spiser er det samme, men genene gjør at kaloriene brukes forskjellig (12)Hjelp vi blir tjukkere, Gary Taubes, Oslo, 2013 . Hvis vi ikke kan klandre oksen for å spise for mye og trene for lite, bør vi vel ikke klandre oss selv for å spise for mye eller trene for lite heller?

Fysiologiske årsaker til overvekt

Gener er likevel ikke den eneste årsaken til fedme og overvekt. En person som i 20-årene var et slankt energimenneske, kan i 40-årene klassifiseres som et overvektig lagringsmenneske. Hvordan kan dette skje?

Taubes argumenterer for at insulinresistens er hovedårsaken til overvekt senere i livet. Over tid vil cellene i kroppen bli desensitivisert mot insulinet, som blant annet er ansvarlig for å frakte glukose inn i cellene. Forenklet forklart trenger cellene etter hvert større mengder insulin for å reagere like sterkt som før. Som oftest blir muskelcellene desensitivisert først.

Når muskelcellene blir desensitivisert, blir overflødig glukose fraktet til fettcellene. Personen som i 20-årene var et energimenneske, nærmer seg lagringsmenneske jo mer muskelcellene blir desensitivisert for insulin. Dette er jo en glimrende forklaring på hvorfor motivasjon ikke er problemet hos voksne som blir overvektige! Enkelte voksne begynner på en deterministisk vektøkning, som kanskje kommer til å vare resten av livet deres uavhengig av motivasjon eller gener.

Insulinresistens er derimot ikke den eneste grunnen til overvekt. Erik Arnesen mener Gary Taubes bommer ved å unnlate å nevne leptin i boka si (13)https://sunnskepsis.wordpress.com/2011/12/10/hypotesen-om-karbohydrater-og-fedme-en-kritisk-granskning/ . Leptin er et metthetshormon produsert av fettcellene. Jo mer fettceller en person har, jo mer av leptin produseres. Leptin informerer hjernen om kroppens fettlagre. Når leptin-nivåene er lave, setter hjernen i gang tiltak for å spise mer og bevege seg mindre. Motsatt, når leptin-nivåene er høye vil hjernen sette i gang tiltak for å bevege seg mer eller spise mindre. Leptin er avgjørende for å holde likevekt i kroppens fettlagre over lengre perioder. 

Hvorfor er det så vanskelig å holde seg slank etter slanking?

Det er mange grunner til at slankekurer ofte er midlertidige. For det første øker antallet fettceller ved vektøkning, men ved slanking forsvinner de ikke. Fettcellene blir bare mindre i størrelse (14)https://news.yale.edu/2015/03/02/study-new-fat-cells-are-created-quickly-dieting-cant-eliminate-them . Dermed er det enklere å få tilbake kiloene enn det er å miste dem. 

For det andre vil reduksjonen i størrelsen av fettcellene føre til lavere produksjon av leptin (15)https://www.iform.no/kroppen-hater-dietten-din/ . Som nevnt tidligere, fører lavere leptin-nivåer til at hjernen aktiverer spise- og hvileatferd.

For det tredje åpner lavere leptin-nivåer for at andre hormoner får større spillerom på involverte strukturer. En av disse er Ghrelin, som promoterer sultfølelse. Lave leptin-nivåer og økt sultfølelse vil trigge hjernen til å aktivere spise- og hvileatferd (16)https://www.iform.no/kroppen-hater-dietten-din/ . Til slutt vil slanking i seg selv senke forbrenningen (17)https://forskning.no/overvekt-partner-hormoner/fedme-er-en-kronisk-sykdom/282985 . Som nevnt tidligere fører lav forbrenning til mindre impuls, initiativ eller ønske om å bevege seg. 

Kombinasjonen av lavere forbrenning, lavere leptin-nivåer, økt sult og økt antall fettceller, dårlige nyheter for overvektige. Samtidig kan man hente litt optimisme, ettersom noen forskere mener det kun tar ett år før hormonsystemet har rettet seg etter den nye standarden (18)https://forskning.no/hormoner-hjertet-diabetes/overvektige-som-slanker-seg-slipper-a-kjempe-mot-sulten-lenger-enn-ett-ar/341284 .

Overvekt og fedme er et sammensatt fenomen. Det kan komme av miljøårsaker, oppvekst, psykopatologi, gensammensetninger, medikamenter og livsstil. Ulike personer vil kunne i større eller mindre grad klare å gå ned i vekt og holde seg der. Det er ikke en åpenbar løsning på hvordan man skal forebygge eller kurere fedme og overvekt på landsbasis. Det viktigste en kan gjøre som enkeltperson, er å svelge stereotypiene en potensielt har mot overvektige. Overvekt er langt mer komplisert enn kalorier inn-kalorier ut.  

Referanseliste