Skrevet av: Andreas Høstmælingen. Opprinnelig publisert i Katarsis 2001, 6. utgave under tittelen «orgasmen – en brysom jævel».
Det er mange kroppslige attributter som er forskjellige for mann og kvinne. I vårt opplyste og etterhvert likestilte samfunn er kanskje kroppen det eneste vi har igjen for å skille mellom Mars og Venus (kanskje det faktum at det her dreier seg om to forskjellige planeter også burde være et hint til den forvirrede observatør).
En ikke så godt observerbar – men desto mer merkbar forskjell – er orgasmen. Denne forskjellen er kvantitativ så vel som kvalitativ. Kvinnen har enkel og multippel. Disse kan være: klitoral med og uten g-punkt, vaginal med og uten g-punkt og falsk med og uten g-punkt. Nytelsen disse gir kvinnen oppleves hos forskjellig. Den nøyaktige graderingen kan variere fra individ til individ og populasjon til populasjon. En mulig gradering kan eksempelvis være:
(skribenten skulle gjerne ha gitt leseren en mer nøyaktig fremstilling av orgasmens opplevelsesspekter. Dette er desverre umulig grunnet førnevnte skribents begrensede kunnskap og ofte feilslåtte datasøk. Forøvrig er den falske orgasmen ikke med i denne fremstillingen da den er en ytterst teit og unødvendig orgasme).
I tillegg til dette spekteret av mulige orgasmer har kvinnen også et vidt spekter når det gjelder latenstid: Denne kan strekke seg fra noen få minutter til noen få timer. Noen kvinner får heller ikke orgasme i det hele tatt. Andre får den/dem alene, men ikke sammen med partner. Atter andre får den/dem sammen med partner, men ikke alene.
Menn har derimot bare en orgasme: Ejakulasjonen. Den føles stort sett lik hver gang den gjør sitt nærvær kjent. Ejakulasjonen har to innstillinger med hensyn til latenstid: med en gang eller aldri. Etter inntak av brennevin vil muligheten for «aldri» øke betraktelig. Skjematisk kan mannens orgasme fremstilles slik:
Og her har skribenten en høne å plukke med sitt motsatte kjønn. Det virker nemlig ikke som om hun er klar over den andre mulige instillingen hos sin partner: Nemlig det at noen ganger kommer ikke orgasmen i det hele tatt.
Som menn er vi trent opp til å være forståelsesfulle og støttende ovenfor vår partner når den lunefulle tilstand avstår fra å gjøre sin entre. «Det gjør ingenting,» sier vi (skribenten bruker ordet «vi» med forbehold. Ordet bør bare bli oppfattet som å gjelde mannen generelt, i den grad skribenten kan sies å være representativ for sitt eget kjønn) og er mer enn godt fornøyde med henvisninger til tretthet, hodepine, det månedtlige og andre tilstander som vi har mer eller mindre evne eller vilje til å forstå.
Ofte vil den manglende orgasmen være forventet, uten at dette behøver å være noe problem. Det faller oss aldri inn at fraværet kan skyldes en manglende tenning på oss.
Dette faller derimot kvinnen inn. Skulle det skje at en ulykkelig knekt ikke er i stand til å fullføre oppgaven han med bravur har påbegynt, vil dette sjelden bli fulgt opp med støtte og forståelse fra hans partner. Den unge knekt må heller gi seg i kast med en ny og langt mer farefull oppgave: Å forklare for sin elskede hvorfor hans purpurfargede kriger så frekt og skamløst har blåst retrett uten å fullføre sitt oppdrag.
En mann som står i denne situasjonen må trå med lette føtter. Henvisninger til tretthet, hodepine eller det månedtlige vil nytte lite her. En mer nærliggende konklusjon for henne er at han har sluttet å bli opphisset av, like eller elske henne. Dette fordi hun (helt plutselig) har blitt for feit eller for tynn, lukter vondt, har glemt å barbere leggene, har fått utslett, er stygg på håret, har på seg for mye/lite sminke eller ganske enkelt er en gjennomgående utålelig person.
Det er for kvinnen i hennes søken etter årsaksforklaring en umulighet at mannen kan bli sliten eller lei og kanskje har lyst til å fortsette hærtoktet ved en litt senere anledning, eller bare har lyst til å sove (noe som for den andre part ofte vil være et mer enn gyldig nok argument) eller gjøre noe helt annet (for eksempel spille Trivial Pursuit).
Grunnen til dette er at menn er enkle og dumme vesener. Joda, det kan hende at vi har ting å tenke på, at vi føler oss stresset eller syke eller at vi har en dårlig dag. Men vi lar vel ikke være å ha sex for det? Kvinner kan si nei til sex. Kvinner er sarte og komplekse vesener som har mye viktigere ting å tenke på enn sex. Menn vil aldri avstå fra sex. Det ligger i vår natur. Uansett hvilke andre kognitive, emosjonelle eller fysiologiske tilstander vi kanhende plages av, så vil disse uten unntak akseptere sin nedpriotiterte posisjon i mannens behovshierarki når tilbudet om sex ligger på bordet. De vil heller ikke tørre å på ny melde sin entrè før orgasmen pliktskyldigst har innfunnet seg.
Dette er selvsagt fordi vi er enkle id-styrte organismer som har store problemer med å holde mer enn en ting av gangen aktiv i vårt cerebrale nettverk. Skulle det da hende at noe avbrøt den ufullendte prosess måtte jo dette være noe av kolossale proporsjoner (for eksempel en kjæreste som over natten har blitt fryktelig tjukk og feit). Kvinnen med sitt komplekse og skjøre vesen har selvfølgelig viktigere ting å tenke på enn sex, og må derfor få forbeholde seg retten til ikke å komme.
Sex er kompliserte greier, og det er ikke noe rart når driftsreduksjon skal oppnås mellom organismer som kommer fra forskjellige planeter og som fungerer på så forskjellige kognitive plan. Noen ganger går ikke alt som det skal, og det er meningen også. Det er viktig at sexen er optimalt bra, men for å anerkjenne hva som er optimalt må man en gang i blant fungere litt ikke-optimalt. Kanskje bør man være fornøyd med at ting i det hele tatt fungerer noensinne, og slå seg til ro med at skjebnens brysomme men små skruballer ikke er noe mer enn nettopp det.