Har du vurdert å kjøpe Dogecoin (DOGE) etter å ha lest en Tweet av Elon Musk, eller sette sparepengene i en jpeg av en ape? Da vil du spare deg noen grunker ved å forstå hvor feil hjernen vår faktisk kan ta.
“History doesn’t repeat itself, but it often rhymes”, sa Mark Twain. Sitatet handler om at selv om historien ikke gjentar seg på eksakt samme måte, er det ofte likheter mellom fortiden og nåtiden. Verdensøkonomien er ikke et unntak. I et klima med høy inflasjon, global ustabilitet og krig, blir det blant enkelte journalister og økonomer hvisket om en finanskrise. Kan et tilbakeblikk på tidligere bobler være nyttig for å forutse den neste?
Økonomiske bobler
Økonomiske bobler er økonomiske sykluser, der prisen på et økonomisk produkt ikke følger den reelle verdien (1)Scott, G. (n.d.). Bubble Definition. Investopedia. Retrieved March 10, 2022, from https://www.investopedia.com/terms/b/bubble.asp. På økonompråk (som jeg bare halvveis forstår) ville man sagt at prisbevegelsene til et verdipapir ikke følger økonomiske nøkkeltall som P/E-ratio og markedsandel.
Poenget er at bobler er irrasjonelle, og vanskelig å forutse. Med litt etterpåklokskap derimot kan man se at det alltid er tegn på en nær forestående katastrofe.
Aksjespekulerende skopussere
Hvor mange andre var blinde, plukket John F. Kennedy sin far, Joseph Kennedy opp et tegn på at boblen var i ferd med å sprekke.
I likhet med nesten alle andre som investerte i det amerikanske aksjemarkedet på 1920-tallet hadde Joseph Kennedy Sr. tjent mye penger. Alt man trengte å gjøre var å kjøpe en aksje, og vente på at den skulle stige i verdi.
I god tjuetalls-millionær-stil skulle Kennedy en dag pusse skoene sine. I det han satt seg ned, begynte skopusseren uoppfordret å gi investeringsråd. Hva kan en skopusser om aksjer? For Joseph Kennedy var dette et åpenbart tegn på at festen var over.
Dette uopfordrede tipset forandret livet til Kennedy Sr. Han solgte aksjene sine umiddelbart, og veddet til og med mot den amerikanske økonomien – tenk The Big Short. Bare måneder senere startet et av tidenes største børskrakk, og Kennedy tjente millioner (2)https://www.businessinsider.com/how-to-spot-stock-market-bubbles-2017-10?r=US&IR=T.
Hvem er dagens skopussere?
Skopussing er ikke like populært i dag som det var på 20-tallet. Riktignok, hvis Twain har rett i at Historien rimer, virker det innlysende at vi må finne dagens svar på tjuetallets skopussere og spørre om de har sterke meninger om investeringer.
Jeg tar turen til FinTok – ja, Tik Tok har et investeringsmiljø. Med frykt for å virke pretensiøs og douchy, vil jeg si det er her dagens skopussere holder til. Jeg aner ikke hvilke aksjer skopusseren fra 20-tallet anbefalte, men den moderne skopusseren på TikTok er definitivt frelst av NFTer.
Non Fungible Tokens er digitale eiendeler, som man med hjelp fra avansert kryptografisk matematikk kan eie. (3)https://www.investopedia.com/non-fungible-tokens-nft-5115211
At pikslene kan ha eierskap åpner for spekulering i kitchy bilder av aper. Hvis det ikke er helt din stil har Snoop Dogg også sluppet sanger som NFTer. Uansett er målet å bli rik uten å måtte jobbe. Ja takk, sier jeg.
Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det nok det. Jeg kan høre lyden av Kennedy Sr. som snur seg i graven fra over Atlanteren.
Virtuelle og fysiske tulipaner verdt millioner
Voldsom spekulering i verdiløse gjenstander er ikke et nytt fenomen. I 1637 ble Nederland sykelig opptatt av tulipaner, de ble et statussymbol, og prisen steg raskt. (4)Garber, P. M. (1990). Famous First Bubbles. The Journal of Economic Perspectives, 4(2), 35–54. http://www.jstor.org/stable/1942889
Da tulipanmanien var på sitt villeste ble en spesielt vakker tulipan (Augustum Semper) solgt for ti tusen ganger verdien til et vanlig hus på den tiden. Etter manien var over falt prisene til pre-maniske nivå, som var omtrent 1/200 av en prosent av den høyeste prisen i 1637. (5)Garber, P. M. (1990). Famous First Bubbles. The Journal of Economic Perspectives, 4(2), 35–54. http://www.jstor.org/stable/1942889
I 2021 ble en jpeg av en tulipan tilgjengelig for salg med en veiledende pris på 24 millioner kroner. Parallellen er komisk åpenbar.
Hvorfor er mennesker så dårlige til å tenke økonomisk?
Bedre føre var enn etter snar sies det. Hvordan kan man unngå idiotiske investeringer? Det første man trenger å vite er at hjernen vår er rett og slett ikke egnet til å forstå de multivariable årsaksammenhengene som driver økonomien. Heldigvis har evolusjonen hooket homo sapiens opp med en rekke kognitive snarveier (6)Ananthaswamy, A. (2021). To be energy-efficient, brains predict their perceptions..
Problemet er at hjernen noen ganger tar for mange snarveier, noe som leder til at vi ser mønstre der de ikke finnes. Et eksempel på dette er Hot Hand-tankefeilen. I utgangspunktet kommer den fra basket og handler om at man ofte tror at en spiller som har truffet mange mål på rad har større sannsynlighet for å treffe den neste. I kontekst av økonomiske bobler kan dette generaliseres til: man tror det som har skjedd før vil fortsette å skje (7)Johnson, J.n& Tellis, G.J. (2005). Blowing bubbles: Heuristics and biases in the run-up of stock prices. JAMS 33, 486–503. https://doi.org/10.1177/0092070305277381.
Dette gjelder for den nederlandske kjøpmannen som brukte hele formuen på tulipaner i 1637, og den norske tenåringen som brukte sparepengene på virtuelle aper i 2021, prisen vil fortsette å stige som før.
Menneskets sterke evne til å finne mønstre i støy gjør oss også overdrevent selvsikre på at vi kan spå fremtiden, at akkurat du har oppdaget en aksje som ingen andre vet om. Dette er hybris.
Fra dag til dag er det veldig få, eller ingen som faktisk vet hva som foregår. Og de få som faktisk har peiling er alt for opptatt med å tjene penger på Wall Street til å dele kunnskapen sin på TikTok. Typiske råd fra vanlige folk på FinTok er: “kjøp mens prisen er på vei opp, selg før den er på vei ned». Ikke akkurat revolusjonerende.
Mennesket er også et sosialt dyr, evolusjonært sett er vi avhengig av flokken for å overleve, å gjøre som de andre er ofte en nyttig heuristikk (8)Braden, S. (2021). Understanding the role of cognitive bias and economic bubbles. Hvis man derimot blindt følger andres irrasjonelle råd kan bobler vokse. Og når du først har kjøpt tulipanen, kan eieeffekten (endowment effect) gjøre at du tilskriver blomsten en høyere verdi fordi nettopp du eier den.
Sprekker boblen i morgen?
Det er krig, verden er kaotisk, og mennesker liker snarveier. Vi forenkler kompliserte situasjoner med heurestikker og lyst har til å bli rike uten å jobbe. Blir det finanskrise i morgen? Mest sannsynlig ikke, men det er gøy å late som at jeg vet hva som skjer. (åpnes i en ny fane)
Referanseliste