Når profesjonsetikken forsvinner over landegrensen

Bilde: Pixabay
Bilde: Pixabay

Etter nesten ett år med advokater, klager, politikere og media går det endelig riktig vei for utenlandsstudenter i psykologi. Psykologistudentene i utlandet har det siste året blitt behandlet dårlig, både av systemet og av psykologer i Norge. Her er grunnen til at psykologistudenter i Norge bør strekke ut hånda.

Tekst av: Synne Holdhus, student ved profesjonsstudiet i psykologi
ved UiB og master i klinisk psykologi ved SWPS, Warszawa.

Norge har stengt grensene

Idag er det omtrent ingen med utenlandsk utdannelse som blir godkjente psykologer i Norge. Helsedirektoratet og Psykologforeningen mener i dag at norske profesjonsstudenter og psykologers kompetanse er så unik, at det ikke finnes maken i verden. Det er farlig arrogant. For vi er ikke verdensmestere. Psykologiens vugge har aldri stått i en norsk fjord. Norske universiteter gjør det ikke spesielt bra på internasjonale rangeringer og vi må ned på jorda. Denne boblen gagner hverken oss eller pasientene. 

Det er ikke vanskelig å bli psykolog

Det er vanskelig å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Vi må avmystifisere psykologen som noe hellig og uoppnåelig, og kalle en spade for en spade. Det er et normalt yrke. Vi er vanlige mennesker. Det desidert vanskeligste med profesjonsstudiet for meg hittil, har vært å komme inn. Vi går et studie som vi tilfeldigvis klarte å klore oss inn på. Jeg gjetter at de fleste master- og bachelorstudenter i psykologi helt fint hadde klart å gjennomføre profesjonsstudiet. Studiet er ikke vanskelig. Det er populært.

Vær bedre enn de voksne

Det er på tide å ta et oppgjør med den tvilsomme kulturen av selvhevdelse som finnes ved de psykologiske institutt og fakultet. Jeg har selv opplevd forelesere ved UiB og representanter fra Psykologforeningen snakke nedsettende om psykologiutdannelser og studenter i utlandet. På hvilket grunnlag? Jeg har lett etter forskning som tilsier at psykologer utdannet i utlandet er mindre kompetente enn utdannede psykologer i Norge, men dette kan jeg ikke finne.

Også bak kulissene foregår det mye rart. Det finnes flere eksempler på norske psykologers spredning av feilinformasjon, innblanding i offentlig saksbehandling, devaluerende artikler, tilbakeholding av informasjon, navnekalling og tung lobbyvirksomhet – alt med mål om å svekke utenlandsstudentenes sak. Skitne triks og feige lag er blitt hverdagskost.

Det er bekymringsverdig at psykologer i maktposisjoner fritar seg selv fra empiri og profesjonsetikk i tilfeller hvor det gagner dem, og formidler unyanserte holdninger videre til studenter og tredjeparter. Er det blitt slik at psykologer ikke trenger å holde seg til noen som helst etisk standard når det kommer til psykologistudentene i utlandet? Alt er visst lov i krig og proteksjonisme.

Saken begynner virkelig å bli stygg, og kan vokse til å bli en etisk torn i siden for hele profesjonen – som allerede er i ferd med å splittes i to.

Tilbake til loddtrekningsdagene

Her må psykologistudenter være oppmerksomme og skille meninger fra fakta. Vi bør konfrontere de udokumenterte, partiske holdningene som uttrykkes ovenfra, og handle i tråd med det fremtidige yrket vårt. Gjennom empati, toleranse og saklighet på objektivt grunnlag.

Studentene i utlandet trenger støtte, først og fremst. De befinner seg i  en svært ustabil situasjon. Følelsene av usikkerhet, som mange kjente ved å ta årsstudium, kjenner nå utenlandsstudentene på. Opp igjennom årene har psykologstudenter i Norge blitt behandlet hårreisende dårlig, og denne saken er kun en videreføring av den praksisen. En praksis vi har mulighet til å endre. Å gi en kald skulder er ikke profesjonen vår verdig.

Kanskje er det jeg som er b-psykologen

Kanskje er det deg. Jeg tror vanskelighetene mange har med å akseptere utenlandsstudenter som ’ekte psykologer’, er at det er lettere å komme inn på disse studiene enn på de norske profesjonsstudiene. Det betyr nemlig at ’de fleste’ kan bli psykologer. Noe som er et ukjent fenomen her i Norge.

Dette faktum frarøver psykologene i Norge en viktighet og unik-het som ’en av de få som kom gjennom nåløyet’. Det blir ikke så fancy å være psykolog når det ikke lenger oppfattes som nært umulig å bli. Mange har nok knyttet en del av selvtilliten opp mot plassen på et prestisjestudie. Meg inklusive. Men det finnes studenter i både Polen og Ungarn som helt åpenbart blir bedre psykologer enn meg. Det må jeg bare tåle.

Du synker ikke om andre får flyte

Ingen bør smykke seg med studiet de har gått, av den simple grunn at det ikke er ensbetydende med grad av kompetanse. Kompetanse er ensbetydende med kompetanse. Vis den. Vær en psykolog. En god en. Ikke på grunn av toppkarakterene du fikk, tittelen du har eller forelesere som forteller deg hvor fantastisk du er fordi du studerer i Norge. Men fordi det vises i arbeidet du gjør og tilbakemeldingen du får. I hvordan du behandler andre mennesker. Da får du jobben uansett. Så kast ut en livbøye til kollegaen din i utlandet, for du synker ikke om andre får flyte.

[vc_message]Har du lyst til å skrive? Si din mening i Katarsis! Send ditt debatt- eller kronikkinnlegg til debatt@katarsisuib.no. Lengde mellom 600 og 800 ord.[/vc_message]