Når det blir vanskelig å slette Tinder

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.
Illustrasjon: Lillian Särnmo
Illustrasjon: Lillian Särnmo

Når du forplikter deg til et forhold, vil mange dører lukkes. Da dukker gjerne tvilen opp, men er gresset egentlig grønnere på den andre siden?

Tommy L. Berntsen
Skribent

Se for deg at du har en leilighet. Det er én ting som er litt spesielt med denne leiligheten: Hver dag du står du opp, må du vurdere om du skal fornye leieavtalen. Hver dag skal også utleier vurdere om hun vil at du skal fornye. Ville du investert i leiligheten? Ville du malt veggene, kjøpt inn blomster, og investert i nye møbler? Mest sannsynlig ikke, til det er leieforholdene for usikre: Du har ikke forpliktet deg til leiligheten og begge parter kan når som helst ombestemme seg.

Forpliktelse i et forhold handler om en felles enighet om at man er i et kjærlighetsforhold, og at man ønsker å være i forholdet over tid. Fordelen med et slikt tidsaspekt er muligheten vi får til å investere i forholdet: Vi går på stand-up sammen, tar kveldstur på Fløyen, og vi løser konflikter sammen. Vi investerer tid og energi på forholdet fordi det da vil forbli bra, eller til og med bli enda bedre.

La oss si at en heller hadde en idè om å ikke bli værende lenge i forholdet. Du står opp hver morgen, ser på jenta som ligger ved siden av deg, og tenker “skal vi prøve en dag til?”, eller “vil jeg virkelig være med henne resten av livet?”.

I scenario nummer to møter man en person med et kortsiktig perspektiv. Hva skjer med et par dersom de begge har et slikt perspektiv, og for eksempel opplever en liten krangel? Jo, de vil mest sannsynlig begynne å kikke etter andre muligheter. Med apper som Tinder og Happn har de også muligheten til å velge og vrake, rett fra sengekanten.

Som en venn nylig beskrev det:

– Da jeg gikk inn i et nytt forhold, bestemte jeg meg for å legge ut et parbilde av oss på Instagram. Men jeg kunne ikke gjøre det på Snapchat, fordi på Snap hadde jeg alle de potensielle som kunne erstatte ham hvis det skulle gå til helvete. Så det tok en stund før jeg turte å gå eksplisitt ut på alle sosiale medier, og vise at her er han jeg er commited til.

Vi føler oss ofte berettiget til å oppleve den store kjærligheten, den store lykken, eller den store forelskelsen. Når hverdagen etterhvert inntreffer, føler vi oss fremdeles fortjent til å kjenne sommerfugler i magen. Kanskje har vi også en urealistisk forventing om at dersom vi bare finner den rette vil de intense følelsene vedvare. Professor Daniel Gilbert ved Harvard University forklarer oss imidlertid at realiteten er hard. Uansett hvor bra noe oppleves i starten, det være seg en vakker solnedgang eller et godt samleie, vil vi venne oss til det. De storslåtte følelsene vil avta.

Stadig på utkikk

Når vi blir mer kjent med en partner, legger vi stadig mer merke til detaljer ved dem som vi misliker. Disse detaljene vil ikke være tilgjengelig når vi vurderer alternative partnere. Gresset på den andre siden kan virke grønnere enn det faktisk er fordi vi bare har generell kunnskap om våre alternativer. En anologi til dette er at du ser et uklart bilde av en person, og kommer til konklusjonen at personen er attraktiv. Etter hvert som bildet blir klarere, begynner du å se alle ujevnhetene, ting du ikke la merke til tidligere, og ting du ikke liker. Manglende kunnskap vil bli erstattet av fantasien, og fantasien er ofte bedre enn virkeligheten. I tillegg vil informasjonen en henter om folk på datingtjenester eller sosiale medier, utelukkende være positiv. Som en konsekvens risikerer man å sitte igjen med en opplevelse av ”verden der ute” som meget lovende.

En studie gjennomført av Daniel Gilbert og Jane Ebert illustrerer problemet med mangfoldige valgmuligheter godt. De samlet studenter til fotografikurs, og ga i etterkant beskjed om at de kunne beholde kun et av bildene de tok. Studentene ble delt inn i to grupper, hvor kun den ene hadde muligheten til å ombestemme seg vedrørende valg av bilde. Etter to uker fikk deltakerne utdelt bildet de hadde valgt. Til tross for at alle sto fast ved sitt opprinnelige valg, kom en interessant forskjell til syne: Gruppen som hele tiden hadde mulighet til å angre var langt mindre fornøyd med valget sitt. Lærdommen fra studien later dermed til å være at hvis en har mulighet for å revurdere valg en allerede har forpliktet seg til, risikerer en å bli mindre fornøyd med forpliktelsen.

Flere fisk i havet

Barry Schwartz (2005) sin bestselger ”The Paradox of Choice” forklarer hvordan et samfunn med mangfold av muligheter ikke nødvendigvis føles frigjørende, men tvert imot mer belastende. Når vi skal ta en beslutning, ender vi opp misfornøyd med valget vi tar fordi vi fortsetter å tenke på alternativene vi går glipp av. Dessuten mener Schwartz at flere valgmuligheter kan gjøre oss mer kresne, fordi fallhøyden for å bli skuffet blir større.

En viss grad av refleksjon omkring ens muligheter kan imidlertid være hensiktsmessig. Dersom en går for den første og beste partneren som er tilgjengelig, risikerer en å gå glipp av noen enda bedre på et senere tidspunkt. Innsikt fra det som kalles ”sekretærproblemet” viser likevel at det er en kostnad knyttet til vurdering av mange alternativer.

Sekretærproblemet går ut på å intervjue kandidater til en sekretærstilling, hvor målet er å komme fram til den beste kandidaten for jobben. De kommer fortløpende på intervju, og den eneste informasjonen du sitter på, er hvor god denne kandidaten er i forhold til tidligere kandidater. Premisset i denne situasjonen er at dersom du ikke velger å gå for en kandidat, vil det være umulig å oppnå kontakt med denne personen igjen. Mens du leter vil altså søken etter den ”perfekte” partneren gå på bekostning av fine opplevelser sammen med en nåværende partner.

Trenger vi en plan B?

Vi synes altså å foretrekke valgfrihet. Forskningsresultater viser imidlertid at dette ikke vil gjøre oss lykkeligere. Det kan faktisk være belastende for både deg og ditt forhold. Poenget er ikke at man aldri skal ha en “plan B”. Det vi vil få frem, er at mange forhold der ute faktisk går etter planen, men likevel lager man en plan B, en plan C, og til og med en plan D. Dersom vi ikke tenker at vi vil forbli i forholdet over tid, vil vi heller ikke investere i det. Og det vi ser er at forholdet blir bedre når vi bruker krefter på å få det til å fungere. Ved nærmere ettersyn er ofte gresset grønnest i din egen hage.

Referanser

Schwartz B. (2005, juli). Barry Schwarts: The Paradox of Choice. Hentet her.

Dette innlegget er 8 år gammelt. Informasjon i innlegget kan være utdatert.